Mannegruppa Ottar

mannegruppaottarMannegruppa Ottar er i hardt vær for tiden, etter at det ble avslørt at blant facebook-gruppens tusenvis av medlemmer var det et par medlemmer som postet svært grove og upassende vitser om voldtekt, drap og barneovergrep. Jeg hadde aldri hørt om denne gruppa før dette ble slått opp i media, og hvor noen hadde lagt ut en melding på Facebook om at alle som var fremdeles var medlem av Mannegruppa Ottar innen 24 timer ville bli slettet som venner.

Jeg tilhører det store flertallet av mennesker som synes at slike vitser er motbydelige og upassende. Likevel reagerer jeg på måten Mannegruppa Ottar blir kollektivt dømt for handlingene til noen få enkeltindivider.

Tenk om vi hadde snudd på dette og dette gjaldt gruppa “Muslimer i Norge” hvor noen få enkeltindivider hadde spøkt med voldtekt av norske jenter og hvordan homofile fortjener å bli drept. Hvordan hadde de som fordømmer Mannegruppa Ottar da reagert? Ville de krevd at alle som var medlemmer av Muslimer i Norge forlot gruppen innen 24 timer for å unngå å bli slettet som venner?

Vi vet allerede svaret fordi slike uttalelser er vanlige blant muslimer, og de er som regel ikke ment som en usmaklig vits, men gjenspeiler faktiske holdninger til kvinner og homofile. Når muslimer sier slike ting er svaret alltid at “ikke alle muslimer er slik!” Det gjelder kun et lite mindretall. Ja, selv når muslimer faktisk voldtar unge jenter slik som i Rotherham i England er svaret å skjule atferden i stedet for å kritisere den. Svaret har vært å tillate muslimske voldtekter på en massiv skala uten at politiet griper inn, og uten at media rapporterer om det.

Så hvorfor denne doble standarden? Hvorfor er det ok å dømme alle medlemmer av Mannegruppa Ottar kollektivt for ekle uttalelser til enkeltindivider i gruppen, samtidig som det er helt fryktelig og rasistisk å gjøre det samme for muslimer?

En forklaring på dette kan være at politisk korrekthet har gått så fullstendig av skaftet i å forsøke å hvitvaske muslimer og svartmale hvite menn at mange i dag faktisk tror at Mannegruppa Ottar består utelukkende av folk med ufyselige holdninger til kvinner. En sak i media nylig illustrerer dette.

Beate Stensrud tok flyktninger i forsvar i et innlegg på sin facebook-side, og kritisert folk som er kritiske til at det strømmer inn voldtektsmenn fra kvinnefiendtlige kulturer. Til dette var det enkelte som svarte at når hun vil slippe inn voldtektsmenn fortjener hun selv å bli voldtatt.

Det går an å klage på at de som uttalte seg slik ikke er særlig begavet med ord og ikke klarer å uttrykke seg på en god måte, men når man kompenserer for evt. lav IQ og manglende verbale ferdigheter er dette er en logisk respons fra folk som er opptatt av rettferdighet. Dersom du gjør noe galt (slippe inn voldtektsmenn) fortjener du straff, (øye for øye, voldtekt for voldtekt).

De som har svart henne slik er altså sinte på henne fordi hun vil la voldtekter skje. De er sinte for at hun støtter dårlige mennesker som vil komme til å ødelegge uskyldige kvinners liv. Dette klarer Beate Stensrud på utrolig vis til å bli til at etnisk norske menn har dårlige holdninger til kvinner:

“Det er så mange, spesielt kvinner, som opplever slik hets daglig. Jeg blir helt kvalm av å lese det som blir skrevet på slike grupper. Det er like ille over hele linja. Dette er vi nødt til å tørre å stå opp mot, sier Stensrud.”

“Vi må tørre å stå opp mot rasismen og kvinnefiendtligheten der ute, og en slik moderne «gapestokk» som offentliggjøring av navn og bilde på Facebook er et grep for å hindre det, sier Stensrud.”

Stensrud tolker altså forsvar av norske kvinner mot utenlandske voldtektsmenn som “kvinnefiendtlighet.”

Det kanskje aller mest ironiske er at hun spør hvor det er blitt av den norske gentlemannen:

“Menn må tørre å reagere når man hører slike skjellsord bli ropt mot kvinner. Hva har skjedd med gentlemannen?”

Hun skjønner faktisk ikke at de nettopp reagerer for å forsvare kvinner mot ikke bare tilrop av skjellsord, men av å bli voldtatt. Hun skjønner ikke at hun støtter opp om overgrep mot kvinner, og at det fremdeles finnes norske menn der ute som er villig til å forsvare bortskjemte feminist-kvinner mot voldtekt og overgrep.

For å illustrere hvor virkelighetsfjern Beate Stenstrud er:

“Jeg opplevde at jenter i klassen ble kalt horer av noen av guttene. Jeg sa at det overhodet ikke var greit med slike kommentarer i klasserommet, men jentene svarte da at «det er greit. Vi er så vant til det. De mener ikke noe med det». Er det slike holdninger vi vil ha i samfunnet vårt?”

Her har jeg kun min egen erfaring å basere meg på (og jeg setter pris på tilbakemeldinger fra andre som selv har gått på skole), men da jeg gikk på skolen for over 30 år siden var det ingen som kalte noen for hore. Gjennom mine 9 år på barneskolen hørte jeg dette aldri bli sagt en eneste gang mot en eneste jente. Kanskje var det bare jeg som aldri befant meg på de rette stedene, men mitt inntrykk er at for 30 år siden, da det stort sett bare var etniske nordmenn i skolene, var hore så godt som et ukjent skjellsord. Hvis noen har hatt andre erfaringer enn meg så legg gjerne inn en kommentar om dette.

Det jeg derimot vet er at muslimer og særlig folk fra midtøsten har bragt med seg et voldsomt kvinnehat og at med dem er det blitt veldig vanlig for jenter å få “hore” slengt etter seg. Kanskje har dette nå spredd seg også til etniske nordmenn, men dette er i såfall et eksempel på hva slags søppelkultur de flyktningene hun forsvarer har bragt med seg til landet.

Jeg er fullstendig åpen på at jeg tar feil om dette, men sist jeg sjekket har nordmenn lenge hatt et liberalt syn på sex. Hva annen mulig inspirasjonskilde til å kalle jenter for horer kan det være enn islam og andre dårlige kulturer?

Hvis Beate er så opptatt av at norske menn skal være gentlemenn bør hun kanskje begynne å oppføre seg på en måte slik at hun gjør seg fortjent til å bli behandlet pent. Første steg vil være å ikke forsvare voldtektskulturer fra den tredje verden. Hver gang hun uten grunn kaller noen i Norge for rasist bidrar hun til at norske menn ikke kommer til å ta norske jenter i forsvar når de blir voldtatt, i redsel for å bli hengt ut av privilegerte kron-feminister som hun selv.

Så helt til slutt: ikke alle muslimer er slik. De fleste muslimer er snille og greie, og man bør dømme dem som enkeltindivider, ikke for handlingene til noen som kommer fra samme land eller samme kultur.

Det er likevel et faktum at særlig midtøsten har en aggressiv kultur. Grunnen til at kvinner der går med skaut og pakker seg inn er nettopp fordi det er en utbredt voldtetkskultur i regionen. Jeg har selv hørt utallige muslimske jenter si at jenter som går i korte skjørt legger opp til å bli voldtatt, fordi dette er hva de er vant med fra sine egne land.

Erfaring viser at i en velferdsstat finnes det ingen incentiver for migranter å legge sine barbariske skikker og holdninger bak seg. Folk som må gjøre et ærlig dags arbeid er nødt til å tilpasse seg kulturen de flytter til. Folk som mottar trygd kan derimot fortsette som før, uten å forbedre seg. Dette er ting det er viktig å huske på når man tar i mot migranter til Norge.

 

Posted in feminisme, filosofi, kultur | 259 Comments

Burkiniforbud

burkiniI Frankrike går debatten om burkini hett for seg etter at flere byer i landet har innført forbud mot plagget. Spørsmålet er polariserende. På den ene siden har man liberale mennesker som mener at man burde kunne kle seg som man vil, samtidig som man står overfor det ekle faktum at de som bruker burkini hater Europa og Vesten og vil ødelegge den friheten for alle andre som de selv er blitt gitt til å bære burkini.

Finnes det noen løsning på dette? Er burkiniforbud i samsvar med liberale prinsipper? Svaret er overraskende enkelt: så lenge man har en velferdsstat og andre mennesker tar regninen kan man ikke klage på at disse andre menneskene stiller alle mulige slags krav.

Vi ser det i Norge med statskirken. Siden den er statsfinansiert tar det sekulære flertallet seg rett til å vrenge dens tro og praksis til det ugjenkjennelige. Det er prisen å betale for å være statsfinansiert.

Sånn er det selvfølgelig også for muslimer som får velferdsgoder. Skal de få penger i en velferdsstat de selv frivillig har flyttet til må de bare akseptere at flertallet finner på å gjennomregulere alle deres anti-vestlige atferder.

Men det finnes en løsning på dette som kan gjøre alle parter fornøyde: friborgerskap. Friborgerskap er retten til å melde seg ut av statsvelferden. Man betaler da ingen sosiale skatter men har da heller ikke rett på noen velferdstjenester som trygd, pensjon eller gratis skole, helse eller eldreomsorg.

Denne ordningen kan også enkelt defineres på en sånn måte at den gjør det mulig å utøve religiøse praksiser (slik som å bruke burkini) der hvor det normalt er forbud mot dette. Dette er altså et tips til Frankrike. Innfør friborgerskap, og la de muslimene som betaler for sitt eget opphold i landet få muligheten til å melde seg ut av statsvelferden, og dermed få retten til å gå med burkini og lignende plagg som flertallet finner støtende.

 

Posted in kultur, politikk | Tagged , | 9 Comments

Var det mulig å forutsi krisen i Venezuela?

I dag kom jeg over begynnelsen på et manuskript jeg begynte å arbeide med for 5 år siden, men som havnet i glemmeboken. I lys av det som nå skjer i Venezuela publiserer jeg åpningen på dette manuskriptet. Det kan være særlig nyttig å lese for alle de som tror at ingen visste hvordan det ville ende i Venezuela. Jeg har lagt til referanser i artikkelen fra hendelser som har skjedd siden jeg skrev artikkelen i 2011.

venezuela

Et sted i sør i et land med store klasseskiller er en herskerklasse blitt gitt statlige privilegier samtidig som det fattige flertallet av befolkningen er sperret ute fra deltakelse i maktelitens økonomiske spill. Flertallet er sperret ute ved lov og gjennom et fattigfiendtlig byråkrati. I dette landet vinner et sosialistisk parti stor oppslutning. Partiet er ledet an av en sterk og karismatisk leder. Store folkemengder samler seg i gatene for å protestere mot det rådende regimet som er svært korrupt. Folk er kledd i røde klær og bærer plakater med sosialistiske slagord og bilder av den karismatiske sosialistlederen. De kaster mursteiner og går til angrep på banker og andre viktige symboler på den økonomiske elitens makt. Regimet blir kastet gjennom frie valg eller kupp og det sosialistiske partiet kommer triumferende til makten. Venstresiden i Vesten støtter ivrig og helhjertet opp om revolusjonen. Prominente vestlige intellektuelle beskriver det som en seier for demokratiet eller som en viktig utvikling, et steg i riktig retning.

Den første tiden er preget av stor optimisme og en nærmest euforisk tro på at landet skal bli rikere og bedre. Folk jubler i gatene. Landets nye leder sier i sine taler på TV at de ikke skal la de rike slippe billig unna og at de vil iverksette politikk som kommer alle landets fattige til gode. Produksjonsmidlene som de har tilranet seg gjennom utbytting og privilegier skal tas tilbake og gis til de som skaper verdiene i samfunnet, arbeiderne. Viktige industrier nasjonaliseres og omgjøres til statsbedrifter, og skattene for de rike og næringslivet økes kraftig. Landet tar opp store lån fra verdensbanken eller andre internasjonale institusjoner for å ruste opp velferdsstaten.

Merkelig nok og fullstendig ut av det blå viser det seg at landets produktive elite ikke har sansen for de politiske endringene i landet, og begynner aktivt å bruke de kanalene som eksisterer for å motarbeide regimet. De benytter seg av de frie mediene — avisene og TV-stasjonene  som kontrolleres av den økonomiske eliten — til å fortelle hva konsekvensene av den sosialistiske politikken kommer til å bli. De spår kapitalflukt og hjerneflukt med påfølgende økonomisk ruin for landet.

Dette gjør sosialistene rasende og regimet svarer med å ty til stadig mer totalitære grep. De begynner å ta kontroll over mediene for å forhindre spredningen av “ondsinnete løgner om revolusjonen.” De skjerper skattekontrollene for å fakke unnasluntrerne. De innfører stadig flere reguleringer og begrensninger på næringslivet for å forhindre dem å “åle” seg vekk fra å “bidra til fellesskapet.”

Dette starter et våpenkappløp mellom det sosialistiske regimet og næringslivet. Den produktive eliten svarer på endringene med å sette sine beste advokater på å finne smutthull i loven og måter å omgå skatt og reguleringer. De gir pengestøtte til opposisjonen og intensiverer propagandaen mot regimet i mediene. Det som startet som en kald borgerkrig resulterer i stadig mer totalitære virkemidler. Opposisjonspolitikere blir kastet i fengsel og regimekritiske aviser og TV-stasjoner stenges ned eller nasjonaliseres. Mange av landets næringslivsledere streiker ved å slutte å bidra til regimet, andre flykter med pengene sine til utlandet. Samtidig lar de store forbedringene i folks levevilkår vente på seg.

De vestlige sosialistene går nå inn i den stumme fasen. Den ivrige støtten de viste i den første tiden blir stadig svakere helt til det blir fullstendig stilt.

Betydelige deler av industrien er nå blitt nasjonalisert, og vanlige folk begynner å merke at prisene på vanlige varer øker kraftig og den voldelige kriminaliteten stiger dramatisk. På mange av byenes vegger, særlig butikkene, ser man tagging, gjerne med sosialistiske eller anti-kapitalistiske slagord. Det sosialistiske regimet legger skylden på kapitalister og vestlige land som “saboterer” revolusjonen og svarer med å innføre makspris for å forhindre “grådige” kapitalister å “utnytte folks desperate behov.” Landet går nå inn i fasen hvor strømstansene starter og butikkhyllene blir tomme. Regimet svarer på problemene med å starte strømrasjonering, vannrasjonering og matrasjonering, men problemene blir bare verre.

De første kritiske stemmene på venstresiden dukker nå så smått opp i vestlig presse. Det snakkes om den “tapte” revolusjonen, eller revolusjonen som “sporet av.” Det hele ender gjerne etter et par tiår med at det sosialistiske regimet blir kastet av et disillusjonert folk som er mye fattigere enn før revolusjonen startet. De rike selskapene som staten nasjonaliserte er nå nedslitte, vann- og kloakkrør er rustne, veiene smuldrer opp, bygningene er falleferdige og strømstans er blitt en del av det daglige liv. Det er stor mangel på de fleste varer, likevel er arbeidsledigheten enorm. Folk er forbløffende godt utdannet, men de som jobber er hovedsaklig i manuelle yrker som ikke krever mye utdanning. Det er knapphet på mat og folk er sultne, men store fruktbare jordbruksområder ligger brakk. Landet er nedsyltet i gjeld det ikke kan betale tilbake.

Etter sosialistregimets fall snakkes det i Vesten på venstresiden nå åpent om at lederen ikke var dyktig nok eller at det aldri hadde vært noen sosialistisk revolusjon, men tvert i mot fascisme eller populisme som bare utnyttet sosialitsisk retorikk.

 

Dette landet finnes ikke. Revolusjonen og hendelsesforløpet beskrevet over har aldri skjedd. Historien er fiktiv. Likevel vil de fleste leserne sitte igjen med en underlig følelse over å ha hørt denne historien før. Det er noe fryktelig kjent med den. Noen av detaljene er kanskje annerledes, men de fleste er sikker på at noe lignende har skjedd før. Og det har det. Mange, mange ganger.

At omtrent den samme historien gjentar seg om og om igjen med jevne mellomrom får en til å undre seg. Det er forståelig at et sosialt eksperiment slår feil grunnet manglende kompetanse, og det er tilgivelig at sympatisører i Vesten lar seg lure av en bevegelse som ikke klarer å levere det den lover. Men det glir over i det absurde når det skjer flere titalls ganger uten at vestlige sosialister ser ut til å ta vesentlig lærdom. De ble lurt, sier de, men hvorfor ignorerte de advarslene til alle de som ikke ble lurt og visste hvordan dette kom til å ende?

 

Posted in filosofi, økonomi, politikk | 12 Comments

Høyresiden: venstresidens søppelkasse

garbage socialismJeg har merket meg et mønster som etter hvert virkelig har begynt å irritere meg. På den ene siden stiller venstresiden helt absurde arvesynd-lignende krav til diverse grupper. I USA for eksempel skal hvite som aldri har eid slaver (og som gjerne selv er etterkommere av slaver, slik som irer) stadig be om unnskyldning til svarte som aldri har vært slaver, for slaveriet for 150 år siden.

Samtidig insisterer venstresiden selv på å alltid starte med blanke ark etter sine dødelige eksperimenter. Sosialismen skal aldri holdes ansvarlige for fortidens synder. Da den tidligere lederen av Rød Ungdom Mimir Kristjansson ble utfordret på sosialismens synder i Sovjetunionen og Østblokk-landene svarte han at han stod for “Mimir-sosialisme” og fraskrev seg et hvert ansvar.

Og Mimir er ikke alene. Det er nærmest normen på venstresiden å bare la tidligere synder gå forbi i stillhet. Men det som irriterer meg aller mest er hvordan venstresiden får sine synder til å forsvinne. Deres frekkeste triks er å flytte fortidens venstreorienterte synder over på høyresiden. Jeg skal ta for meg noen av de frekkeste.

Eugenikk

De fleste har hørt om tvangssterilisering av de mentalt tilbakestående og kriminelle, og i dag er dette opplest å vedtatt å være “høyreekstremt.” Det de færreste er klar over er at dette skjedde i den såkalte “progressive æraen.”

Hvis du synes “progressiv” ikke høres særlig konservativt eller reaksjonært har du helt rett. Høyreorientert betyr konservativt, endringsvegrende eller til og med reaksjonært, ikke sant? Høyreekstremt bør da bety ekstremt konservativ, ekstremt endringsvegrende og ekstremt reaksjonær, eller hur? Vel, ordet “progressiv” er vel bortimot definisjonen av det stikk motsatte av dette. Ut fra all logikk burde den progressive æraen være en ekstremt venstreorientert tidsepoke. Hvilket den også var. Vi ser også at de som kaller seg progressive i USA i dag er Bernie Sanders-supportere. De kaller seg nå aktivt sosialister, og definerer seg som ytre venstre.

Det å drive statlig genplanlegging ble regnet som progressivt og venstreorientert for 100 år siden, og mange kjente sosialister slik som H.G.Wells og George Bernard Shaw støttet opp om statlig sentralstyrt tvangseugenikk.

Helt til det viste seg å bli ekstremt upopulært. Da ble det plutselig definert som “høyreekstremt.”

Rasisme og Ku Klux Klan

Alle har hørt om Ku Klux Klan. Høyreekstreme rasister, ikke sant? Det er bare et problem med den historien. Ku Klux Klan vokste ut av det Demokratiske partiet. Republikanerne — Abraham Lincolns parti — var partiet som opphevet slaveriet. Demokratene var slaveeiernes parti og de som ville opprettholde slaveriet.

Men vent, Republikanerne er jo på høyresiden og Demokratene er på venstresiden. Hvordan i alle dager endte da Ku Klux Klan opp med å bli erklært som høyreekstreme? Svaret som dagens venstreside gir: partiene byttet velgere! Demokratene ble til Republikanerne og Republikanerne ble til Demokratene!

Jeg vet dette høres ut som en spøk men denne teorien undervises faktisk helt seriøst på universitetene. Jeg skal ikke tilbakevise denne teorien her, men jeg vil nevne at slagordet til det republikanske partiet før borgerkrigen var “Free Soil, Free Labor, Free Men.” Med dette mente de at de nye landområdene i vest skulle være slavefritt. Intet land skulle reguleres til slaveri. De mente at jorden ble best og mest moralsk utnyttet når den ble dyrket av frie menn. Høres ikke helt ulikt det republikanske partiet i dag, eller hur?

Dette kartet er også interessant fordi det viser alle presidentvalgene i USAs historie. Som man ser er det vanskelig å få til et veldig enkelt og ensidig bilde av partier som har byttet ideologi. Jeg vil særlig fokusere på de fire statene i nord-midtvesten Kansas, Nebraska, Sør-Dakota og Nord-Dakota. Kansas er den eldste av disse statene og denne staten har med noen få unntak stemt republikansk siden 1864. De fire statene har stemt republikansk (med et par unntak) siden 1900. Merkelig det der.

Mussolini og Hitler

“Alle” vet jo at Mussolini og Hitler var høyreekstreme, ikke sant? Vel, bortsett fra at Mussolini før han stiftet Fascist-partiet var leder av det italienske sosialistpartiet og ble rost opp i skyene av Lenin.

Og apropos Lenin. Josef Göbbels i Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet (Nazi-partiet) uttalte i en tale 27. november 1925 at “Lenin er den største mannen i verden, nest etter Hitler, og forskjellen mellom kommunismen og Hitler-troen er veldig liten.”

I Vidkun Quislings nyttårstale i 1941 sa han at “Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”

Franklin D. Roosevelt er elsket av alle på den amerikanske venstresiden for sin New Deal. Men Roosevelt var en beundrer av Mussolini og New Deal-tilhengerne begrunnet sin politikk med at  “Mussolini keeps the trains running on time.”

Amerikanske aviser på 1930-tallet omtalte Hitlers politikk som “Tysklands New Deal.” Hermann Göring forklarte i en tale i 1933 hvorfor nasjonalsosialistene ikke bare var nasjonalistiske men også sosialistisk. “Bare han som fremhever tysk sosialisme er en ekte nasjonalist. Han som nekter å snakke om sosialisme, som kun tror på sosialisme i en marxistisk betydning, eller som synes ordet “sosialisme” har en ubehagelig klang, har ikke forstått den dypeste meningen av nasjonalisme.”

Stalin og kommunistene ønsket å sverte sine argeste sosialistiske konkurrenter på venstresiden, ved å kalle dem “høyreekstrem.” Med dette mente han at de ikke var for full planøkonomi med total statlig eierskap men ville ha noe privat eierskap som var regulert og skattlagt av staten. Stalins definisjon på “høyreekstrem” var altså noen som var tilhenger av blandingsøkonomi. Dette inkluderte blant annet sosialdemokratene som ble omtalt som “sosialfascister.”

På 1920- og 30-tallet var Hitler og Mussolini svært populær blant mange sosialister. Det var først etter 2. verdenskrig at disse ble universelt bannlyst fra venstresiden og plasser ytterst på høyresiden for å renvaske sosialismen for dens stank.

Konklusjon

Det er mønster i venstresidens håndtering av fakta: de lyver. Når dette skjer én gang kan det til nøds bortforklares med uvitenhet og naivitet, men når det skjer gang på gang på gang på gang, og med samme utfall hver gang, hvor virkeligheten aktivt fornektes, kan det ikke lenger være snakk om en tilfeldighet eller uskyldig uvitenhet.

Venstresidens aller frekkeste strategi er å bruke høyresiden som søppelfylling for alle sine mislykkede prosjekter. Alle sosialistiske skrekkhistorier blir omdøpt til å være høyreorienterte prosjekter. Dermed kan de opprettholde livsløgnen om at sosialismen er en moralsk ideologi.

Posted in filosofi | 15 Comments

Oljekrise i Venezuela?

enhanced-buzz-29843-1421263841-17Venezuela er i oppløsning. Det er tomt for mat og andre varer i butikkene. Det har vært tomt for dopapir lenge. Det har vært vannmangel lenge. Folk blir bedt om å ikke dusje mer enn maks et minutt. Det er strømmangel. Kvinner blir oppfordret til å ikke bruke hårføner. Kriminaliteten er skyhøy, og folk er bekymret for fremtiden.

Hva skyldes dette? Skal vi tro norske medier, partiet Rødt og andre sosialister skyldes dette ene og alene at oljeprisen er lav. Dette er merkelig i og med at oljeproduserende land som Norge, Saudi-Arabia, Russland og Nigeria ikke sliter med problemene i Venezuela.

Men Venezuela er så veldig avhengig av oljen. Over 95% av eksportinntektene i landet kommer fra olje. Dette er grunnen til at akkurat Venezuela rammes, får vi vite.

Men det samme gjelder da også Nigeria. I Nigeria kommer også nesten 95% av eksportinntektene fra olje, og selv om landet har opplevd en redusert økonomisk vekst etter oljeprisen fallt er det fullt mulig å kjøpe dopapir i landet, og butikkene er fulle av varer, og det er ikke rasjonering av strøm og vann.

Partiet Rødt peker på den høye oljeavhengigheten i Venezuela som selvforklarende og nærmest en naturlov. Det finnes ingenting Venezuela kunne ha gjort uten oljen. Det er bare uflaks at olje er så viktig for landet, får vi høre.

Men er dette virkelig riktig? Venezuela har verdens beste matjord, som er særlig egnet for kaffeproduksjon. Landet ligger nemlig nært ekvator og er rikt på både sol og nedbør, men ligger samtidig ganske høyt over havet og temperaturen er derfor ikke tropisk.

Faktisk har Venezuela historisk sett vært en av verdens største kaffe-eksportører, og deres kaffe er verdenskjent for sine gode kvalitet. Da Rødts store forbilde Hugo Chavez kom til makten stupte kaffeproduksjonen, og i dag er det kaffemangel i landet med verdens beste matjord! Det er nesten like utrolig som at det skulle bli sandmangel i Sahara. Men det var vel uflaks.

venezuela-coffee-export

Og det er ikke bare kaffeproduksjonen som stupte da Chavez kom til makten. Det samme gjelder oljeproduksjonen!

AE3023

Er ikke det litt merkelig at i en periode der hvor oljeprisen skjøt til værs, stupte Venezuelas oljeproduksjon? Var dette også uflaks?

En kan gjerne forstå at visse ting slik som datamaskiner og mobiltelefoner må importeres fordi dette er vanskelig å produsere konkurransedyktig i Venezuela, men dopapir? Venezuela er dekket av skog. Det er ingenting i veien for at Venezuela skulle hatt en enorm dopapirproduksjon, og til og med eksportert dopapir til andre land.

Og strøm-mangel? I et land som flyter over av olje klarer de ikke å produsere nok strøm. Virkelig?  Stikkord: dieselaggregat.

Og vannmangel? Venezuela har en lang kystlinje og har direkte tilgang til sjøvann som med enkel teknologi kan omformes til drikkevann. Prisen for dette er 5 kroner per tonn (Israel). Likevel er det vannmangel i landet som flyter over av vann og energi.

I tillegg til olje og matjord har også Venezuela overflod av en rekke andre naturressurser slik som gull, jernmalm, bauksitt, nikkel, diamanter og kull.

historica-empty-shelvesKan det tenkes at det ikke er den lave oljeprisen som er skyld i problemene i Venezuela? Kan det tenkes at det er samme problem som forårsaket tomme butikkhyller i Sovjetunionen og Øst-blokklandene?

Kort sagt, kan det tenkes at det er den menneskefiendtlige ideologien sosialisme som er årsaken til alle problemene i Venezuela?

Dette er en konklusjon som Rødt og alle andre sosialister ikke vil seriøst vurdere, for hvis de er ærlige om grunnen til at Venezuela i dag er konkurs, har de bare en ting å gjøre: å innrømme at de tok feil og å forkaste sosialismen.

 

Posted in filosofi, økonomi, politikk | 51 Comments

Hjernevasket Harald Eia

HaraldEiaHarald Eia er en interessant kar. Han ble flasket opp på venstreorientert ideologi, men klarte å bruke sin egen kritiske sans til å sette spørsmålstegn ved dette. Dette resulterte i serien “Hjernevask” på NRK, med temaet “født sånn eller blitt sånn.” Den demonstrerte at Harald Eia er en intellektuelt redelig kar, som er villig til å ta et oppgjør med sin barnetro, i møte med empiri.

Derfor er jeg en smule tilgivende overfor Harald Eias seneste prosjekt hvor han på TEDxOslo holdt et foredrag hvor han falt tilbake på gamle synder, og ikke brukte noe av kunnskapen han hadde ervervet seg i “Hjernevask” da han skulle forklare hvorfor nordmenn er så rike.

Harald Eia konkluderer med at Norge er et land hvor det er lett å bli rik og årsaken er utelukkende politisk. Det har med høye skatter, gode utdanningsmuligheter og en generøs velferdsstat å gjøre. Det har ingenting med norsk kultur å gjøre, og ingenting med eventuelle biologiske egenskaper med etniske nordmenn, sammenlignet med andre land og kulturer.

Jeg er som sagt temmelig sikker på at dette er en glipp og en rest av tidligere tiders hjernevask, og når det blir påpekt for han vil han slå seg til pannen og si “duh!”

Saken er at for å korrigerer for kultur og biologi, holder det ikke å kun se på variasjoner i politiske variabler fra land til land. Du må også holde kultur og biologi konstant, for å se på hva slags effekt politikken alene har. Du må også holde politikken konstant og se på variasjoner innen kultur og biologi, for å finne ut hvilket bidrag som kommer fra disse.

Dette er et eksperiment som det normalt er ganske vanskelig å gjennomføre. Heldigvis har vi en del naturlige eksperimenter å vise til: utvandringen til Amerika.

I siste halvdel av 1800-tallet utvandret rundt 1/3 av Norges befolkning til USA og bosatte seg i et land med mye større grad av økonomisk frihet enn i Norge. De som flyttet ut var lutfattige nordmenn uten utdannelse, og de utgjør derfor ikke noen adel med privilegier. Heller tvert i mot.

For å finne ut effekten av politikk korrigert for kultur og biologi bør vi sammenligne hvordan skandinaver i Skandinavia har gjort det versus skandinaver i USA. USA har i hele denne perioden vært mer kapitalistisk enn Skandinavia, unntatt ca de siste 20 årene. Så hvordan gjør skandinavisk-amerikanere det? De tjener mye mer enn skandinaver i Skandinavia.

Det tyder på at mer kapitalisme er bra for skandinaver.

Hva så med det motsatte resultatet? Hva er effekten av kultur? USA er et flerkulturelt samfunn så vi kan sammenligne hvordan norsk-amerikanere gjør det sammenlignet med andre amerikanere. Svaret er at skandinaver i USA tjener 20% mer enn amerikanere flest. Det betyr at det trolig er noe med skandinaver (kultur og/eller biologi) som gjør at de blir rikere enn andre, selv innenfor de samme økonomiske rammene.

Kort sagt, hele foredraget til Harald Eia bygger på feil som har har blitt hjernevasket med fra barnsben av. Forhåpentligvis tar han dette til seg og korrigerer sin metodefeil.

 

Posted in filosofi, økonomi, vitenskap | 8 Comments

Er islamkritikk rasistisk?

Islamophobia1I dagens politisk korrekte klima følger venstresiden en nokså merkelig logikk. Dersom noen kritiserer liberalismen, kapitalismen eller hvite menn i temmelig mannevonde ordelag er det bare rettmessig kritikk. Kritiserer man derimot islam på nøyaktig samme måte kalles det rasisme og man kan straffes for det.

Standardsvaret til islamkritikere er “en religion er ingen rase!” Tilsynelatende er dette et godt poeng, men det preller av sosialistene. Hvorfor? Åpenbart mener de at en religion har noe med en rase å gjøre, og det er når vi først tar dette fullt ut på alvor at vi kan forstå denne merkelige måten å tenke på.

Hvem er i all hovedsak muslimer? Jo, brune mennesker. Sosialistenes logikk er altså at islam er en religion kun for mørkhudete. Hva mener de med dette? Jo, ingen fornuftige, intelligente mennesker ville finne på å drømme om å bli muslim. Det vil si, ingen hvite ville funnet på det. Sosialistene mener at kun brune mennesker er dumme nok og mentalt tilbakestående nok til å kunne bli muslimer.

Når du kritiserer islam, snakker du altså stygt til tilbakestående brune mennesker, og dette er slemt. Ville du behandlet et barn på nøyaktig samme måte som du ville behandlet en voksen? Nei, selvfølgelig ikke. Å kjefte på et barn som om det var like modent og intelligent som en voksen ville være slemt.

Multikulturalistene ser altså på den hvite rasen som den voksne rasen i verden, den som tåler å få kjeft og kritikk, men også den som tåler å bli stilt voksne krav til. Muslimer derimot, er i følge sosialistene bare en gjeng med halv-aper som er så dumme og tilbakestående at de i praksis er som barn. Derfor vil det å kritisere tøyse-religionen deres være slem mot noen bare fordi de er brune i huden (og dermed halv-idioter). Derfor er islamkritikk rasistisk.

Hvis du synes at dette er en temmelig absurd bakvendtlogikk er det fordi du har rett. Kun en rasist ville finne på å kalle islamkritikk for rasistisk. Og det er poenget mitt. Multikulturalister er de verste rasistene av alle, og det er lett å se det når du tenker litt over det.

Sosialister tar alltid part med den svake, dumme part, og kritiserer alltid den sterke, smarte part. Da er det bare å se på hvem multikulturalister forsvarer og hvem de kritiserer for å finne hvem de mener er de smarte og hvem de mener er de dumme. De kritiserer Israel og unnskylder Hamas. De kritiserer hvite, og unnskylder brune og svarte. De kritiserer kristne og unnskylder muslimer. Så enkelt er det faktisk. En anti-rasist er ikke noe annet enn en rasist med dårlig samvittighet, men som like fullt tenker og handler rasistisk.

Posted in filosofi, kultur, politikk | 12 Comments

Føre var-prinsippet: klima versus migranter

Er det noen som husker føre var-prinsippet? Det begynner å bli en stund siden noen var interessert i klima, men det er faktisk ikke så lenge siden venstresiden hylte og bar seg om hvor viktig det var å gjennomføre svindyre klimatiltak, selv når man ikke visste om det var nødvendig.

Argumentet går noenlunde som følger: vi bør handle ut fra antakelsen om at “worst case scenario” kommer til å utspille seg, selv når dette scenariet ikke er underbygget av mye bevis, fordi konsekvensene vil være katastrofale hvis vi lar være og worst case viser seg å være korrekt.

Her er en populær viralvideo fra 2008 som fremlegger dette argumentet på en måte som folk på venstresiden synes er fullstendig vanntett:


Spol nå frem til 2016. Bytt ut ordet “menneskeskapte klimaendringer” med “islamisering av Europa” eller “migrantkrisen.” Siden venstresiden synes at føre var-prinsippet er så vanntett så kan vi jo spå med absolutt sikkerhet at absolutt alle sosialister vil skrike opp i et unisont krav om å stenge grensene for muslimsk/fremmedkulturell innvandring, av hensyn til føre var-prinsippet. Ikke sant? Eller!?

climatemigrant

Hmmmmmmmmm.

Her har vi altså noe som i følge dem selv er et vanntett argument for å handle ut fra worst case scenario, dvs. Eurabia-teorien, eller at den europeiske urbefolkningen og hele deres kultur vil være utryddet i løpet av et par generasjoner, og erstattet av illsinte islamister. Merkelig nok er det ikke en kjeft på venstresiden som nevner føre var-prinsippet i denne sammenhengen. Tvert i mot stemples alle som bruker føre var-prinsippet på denne måten som en kombinasjon av gale og onde.

Er ikke det merkelig vel? I klima er føre var-prinsippet det eneste rette og alle som er uenige er onde Holocaust-fornektere, mens for migrantkrisen er føre var-prinsippet pur galskap og rasistisk Nazi-ondskap.

Hvorfor er venstresiden fanatiske tilhengere av føre var-prinsippet i det ene tilfellet, og samtidig fanatiske motstandere av det i det andre? Jeg tror svaret på dette er at venstresiden først og fremst er moralister. Det betyr at de ikke argumenterer ut fra hva som er sant eller usant, men ut fra hva de mener er moralsk eller umoralsk.

Sosialister anser kapitalismen som umoralsk. Derfor er de tilhenger av føre var-prinsippet i klima. På den måten kan de nemlig få det de ser på som et moralsk utfall: å ødelegge kapitalismen.

Venstre-sosialister er også multikulturalister og anser det å være hvit som umoralsk. (Kapitalismen er hvit kultur, og derfor umoralsk utfra dette perspektivet) Derfor er de motstander av føre var-prinsippet i migrantkrisen. På den måten kan de nemlig få det de ser på som et moralsk utfall: å ødelegge hvit kultur (herunder kapitalismen).

 

 

 

Posted in filosofi | 58 Comments

Derfor tjener gutta mer

money-loveDu har helt sikkert hørt det mange ganger før: menn tjener mer enn kvinner. Årsakene til dette er også velkjente: 1) menn jobber mer, 2) menn er mindre syke/gravide og 3) menn velger jobber som har høy lønn slik som finans, ingeniørarbeid og lignende, mens kvinner velger lavtlønnsyrker.

Det går an å ha en ærlig diskusjon om hvorfor det er slik, men Rødt har valgt å være totalt uærlig, og får hjelp av Dagbladet til å servere blank løgn. Rødt påstår i sin siste kampanje at jenter jobber gratis fra kl 10.17 på fredagen. Dette er ren løgn. Sammenligner du to frisører — en mannlig og en kvinnelig — er forskjellen i timelønn helt minimal. Dette gjelder alle yrker.

Rødt og Dagbladet vet dette. De må vite dette for mange har påpekt det mange ganger. Derfor finnes det ingen annen forklaring på dette enn at de ønsker å lyve til det norske folk for å manipulere dem til å tro at det finnes kjønnsdiskriminering i næringslivet.

Bak denne grove løgnen ligger det en enkel teori: gutter og jenter er helt identiske. Det finnes ingen biologiske forskjeller på dem, og derfor må en hver forskjell i lønn skyldes kjønnsdiskriminering. Sosialister forkaster altså evolusjonsteorien, som formaner at det må eksistere betydelige forskjeller mellom kjønnene.

Den evolusjonære forklaringen

Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner har i grunnen en enkel forklaring: kvinner blir gravide, mens menn ikke blir det. Det å få barn er en enorm investering for kvinnen, både av sin tid og sine ressurser. Dette enkle faktum fører til enorme atferdsforskjeller mellom menn og kvinner.

Det kvinner trenger mest av alt er ressurser for seg og sitt barn. Dette er ressurser hun normalt i stor grad må få fra mannen. Derfor er hun veldig opptatt av å være seksuelt tiltrekkende for å sikre seg en god manns gunst. På grunn av dette vil du finne to universelle atferder hos kvinner: et behov for å sminke seg og se pen ut, og en dragning mot omsorgsyrker (barnepass).

Menn er i motsatt situasjon. Menn kan ikke føde sine egne barn og trenger derfor tilgang til kvinnens egg. For å få tilgang til disse eggene må mannen ha to særegne atferder: han må være veldig opptatt av sex, og han må være opptatt av verdiskapning slik at han kan sikre seg tilgang til eggene. Ressurser er nemlig inngangsbilletten. Kvinner trenger en stabil og god forsørger dersom de skal ha barn.

Litt banalt sagt kan vi altså si at kvinner er svært opptatt av å være sexy for å sikre seg materielle verdier fra mannen, mens menn er svært opptatt av å skape materielle verdier for å sikre seg sex fra kvinnen.

Jeg skynder meg å legge til at dette selvfølgelig bare er statistiske tendenser. Likevel er disse tendensene mer enn store nok til å forklare det aller meste av lønnsgapet. Menn søker seg oftere til de yrkene som gir størst økonomisk uttelling fordi de genetisk er disponert for å gjøre nettopp dette, av samme grunn som at kvinner ofte søker mot sex- og omsorgsyrker. (Sex i dette tilfellet inkluderer mote, sminke, frisør)

Innvendinger

Enkelte erkjenner at det finnes genetiske forskjeller mellom menn og kvinner som gjør at kvinner oftere søker omsorgsyrker. Disse hevder da at kvinner er offer for sin egen empati og omsorg. Omsorgsfølelsene er så utbredt blant kvinner at de taper på det økonomisk, på grunn av at de konkurrerer hverandre ned i pris. De velger rett og slett å gå med økonomisk tap for å holde på med noe de trives med.

Det er i utgangspunktet et godt argument, men ignorerer at nøyaktig samme konkurranse-argument gjelder menn. Menn er gjerne mer opptatt av å tjene penger men de må konkurrere med andre menn som er like opptatt av penger. Dermed konkurrerer de seg i realiteten ned inntekt.

Den mer nyanserte måten å se dette på er altså at det er en balanse mellom kjønnene. Begge er konkurranseutsatte, og dermed oppstår et en balanse mellom kjønnene. Kvinner konkurerer ikke hverandre mer ned i lønn enn det menn gjør.

Det er også et rimelig utgangspunkt å anta at menn og kvinner også er i et balanseforhold verdimessig. Det betyr at det kvinner og menn produserer omtrent like mye gjensidige verdier. Bytteforholdet er likt.

Men hvorfor tjener da kvinner mindre enn menn? Det skyldes at det er en verdifull tjeneste kvinner tilbyr som ikke dukker opp på lønnsstatistikken: sex. Vi kan få en liten anelse om hvor verdifull denne tjenesteproduksjonen er ved å se på porno- og sexindustrien. Kvinnelige sexarbeidere har et lønnsnivå som ligger langt over gjennomsnittet for menn.

Riktignok er kvinnelige sexarbeidere ekstra godt “utstyrt” og er dermed ikke representative for kvinner generelt. Det er likevel en pekepinn på hvor verdifullt dette er i bytteforholdet mellom menn og kvinner.

Det må ikke forstås dithen at alle kvinner er prostituerte. Prostitusjon er først og fremst sex med fremmede. Sex mellom partnere er ikke prostitusjon, men er likevel et bytteforhold. Internt i et forhold mellom mann og kvinne skjer det en balanse: menn er flinke til å produsere materielle verdier (som kvinner vil ha), og kvinner er flinke til å produsere omsorg og seksuelle verdier (som menn vil ha). Dermed oppstår det en likevekt hvor kvinner får tilgang på de ekstra materielle verdiene som mannen produserer og mannen i bytte får tilgang på de ekstra omsorgs- og seksuelle verdien som kvinnen produserer.

Sagt på en litt mindre kald og økonomisk måte: en mann som har en god og kjærlig kone vil som regel være svært raus med å overøse henne med materielle goder.

Vi kan selvfølgelig diskutere om det bør være slik, men dette er en gjennomgang av årsakene til at det er slik det er.

Posted in filosofi, vitenskap | 9 Comments

Passiv aggresjon

“Kjære, jeg har blitt invitert til en gammel venn av meg jeg ikke har sett på mange år. Det er lenge siden jeg har truffet noen venner nå så jeg håper det er i orden at jeg stikker ut i kveld?” sier mannen.

“Jada, bare gå ut og ha det kjekt, du, og la meg være igjen her ensom og forlatt i huset. Jeg skal nok alltids klare meg på et eller annet vis,” svarer kona.

Mannen får dårlig samvittighet, og velger å være hjemme. Han vil ikke at kona skal være ensom.

Dette er et klassisk eksempel på passiv aggressiv atferd, en utøvelse av makt gjennom å innta offer-rollen, eller gjennom tilsynelatende å samarbeide for dernest å sabotere i det stille. De fleste kjenner igjen denne formen for manipulasjon og har opplevd den i sitt eget liv.

I denne artikkelen skal jeg ta for meg denne teknikken slik den utøves i politisk sammenheng. Rent umiddelbart er det ikke så lett å få øye på denne teknikken fordi den utøves på en ekstremt aggressiv måte. Vi kan gjerne si at det er en aggressiv hyper-sensitive passiv-aggressiv teknikk.

Jeg skal nå gi et eksempel på aggressiv passiv-aggressiv metode i politikken. I fjor høst, før Halloween, sendte lederen av Yale University ut en epost hvor han sa at alle burde kose seg på Halloween og være tolerante uansett hva slags kostymer folk gikk med. En stor gruppe studenter følte seg angrepet og tråkket på og svarte med å gå til frontalangrep på ledelsen på grunn av rasisme, og krevde unnskyldning og at vedkommende skulle gå av. Her er en video av en konfrontasjon mellom lederen og de sårede studentene. Legg merke til at det hele tar av i det øyeblikket lederen forsvarer ytringsfriheten og sier “other people have rights too.”

Ved første øyekast virker ikke dette særlig passivt, men heller ekstremt aggressivt. Det er riktig, men strukturen er den samme, nemlig å innta en ekstrem offerrolle, som krever ekstreme reaksjoner.

For å relatere dette til den lille historien i begynnelsen av denne artikkelen: tenk om kvinnen hadde reagert på mannens uttalelse ved å trekke frem en pistol å skyte han, og forklare til politiet etterpå at hun kun handlet i selvforsvar fordi mannen oppførte seg ekstremt truende mot henne, og at hun fryktet for sitt liv.

Det er denne type ekstreme hypersensitive overreaksjon vi ser i den politiske debatten der hvor skjellsord som “rasist” og “kvinnehater” blir kastet rundt for den minste lille ting. Hypersensitiviteten gjør offer-rollen om til et skarpladd våpen som brukes til ren undertrykkelse.

trigger-warningFørste steg i å bekjempe denne form for undertrykkelse er å gjenkjenne at det er passiv-aggressiv atferd, altså en form for manipulasjon. Dette er i seg selv interessant, men ikke det viktigste. Det viktigste poenget å få med seg er å være klar over hvem denne metoden fungerer på. Hvem er ofrene for passiv aggresjon?

Svaret på dette får man ved å spørre seg selv hva som hadde skjedd dersom Mahatma Gandhi hadde forsøkt seg med sin passiv-aggressive metode mot for eksempel Saddam Hussein eller Stalin, i stedet for mot britene. Resultatet hadde vært at vi aldri hadde hørt om Gandhi for Hussein eller Stalin hadde simpelthen brutalt meiet dem ned.

Gandhis pasifisme kunne bare fungert mot en motstander slik som britene. Og hva kjennetegner dem? Jo, de er snille. De er empatiske og forståelsesfulle. De er siviliserte og anstendige og ønsker ikke gjøre noen noe vondt. Kort sagt, passiv aggresjon kan bare fungere mot snille, anstendige, empatiske mennesker med en sterk omsorg for de svake som rammes av urett. The good guys.

Den eneste grunnen til at det fungerer å forsøke å kalle noen i Vesten for rasist er nettopp fordi de ikke er rasister. Å stemple noen som rasist kan bare ha effekt på noen som faktisk ikke er rasist. Teknikken fungerer ikke på ordentlige rasister, for de bryr seg ikke om at noen kaller dem for rasister. Prøv å kalle Hitler for rasist, og se hvor mye han bryr seg liksom.

Men dette bringer opp et nokså pinlig punkt. Hvis ofrene av passiv aggresjon alltid er de snille og de gode, hva sier dette da om gjengen som benytter seg av passiv aggresjon? Hvem angriper snille og gode mennesker? Slemme og dårlige mennesker.

Første steg i forsvare seg mot passiv aggresjon er å være klar over at noen forsøker å spille på din dårlige samvittighet. Når du skjønner at det i all hovedsak er dårlige mennesker som gjør dette, bare for å få makt over deg glir den dårlige samvittigheten ofte over i sinne, og teknikken mister sin makt.

 

Posted in filosofi | 11 Comments