En ny sentralbank-politikk

Sentralbanksjefen har holdt sin årlige tale og middag for eliten. I den forbindelse kan det være på sin plass å gi en kort innføring i hva som er galt med sentralbankens politikk, og hvordan dette kan fikses på kort og lang sikt.

Inflasjonsmål

Det største problemet med sentralbanken er at den bedriver organisert lureri i form av inflasjon. Sentralbanken er instruert til å ha et inflasjonsmål på 2%. I tillegg er måten man måler inflasjon på jukse-justert (“jukstert”) slik at den ikke inkluderer den viktigste kostnaden, nemlig hus. Resultatet er altså at prisene drives kunstig oppover av politikerne.

Hva er hensikten? Hensikten er å lure forbrukerne og lønnsmottakerne for å gi LO eksistensgrunnlag. Så lenge vi har høy inflasjon kan LO og fagforeningene drive sin svindel om at de bidrar til lønnsøkning i samfunnet. Det gjør de ikke. Det er ren løgn. Alle lønnsoppgjør er basert på en enkel matematisk formel for å justere for inflasjonen. Jo høyere inflasjon, jo høyere lønnstillegg kan LO “kreve.”

Effekten av denne inflasjonen er skadelig på norsk økonomi. Det belønner gjeld og straffer sparing. Det belønner meningsløs forbruk i nåtiden og straffer langsiktig investering og fremtidige generasjoner. Alle som er opptatt av det såkalte “grønne skiftet” burde altså ha det å fjerne inflasjonsmålet som førsteprioritet. Spør deg selv hvorfor ingen såkalte miljøvernere fronter denne saken. (Hint: de er egentlig ikke så opptatt av miljø og bærekraft.)

Lønnsmål

På lang sikt bør hele sentralbanken avvikles og erstattes med private valutaer som må konkurrere fritt i det frie markedet. På mellomlangsikt holder det at man legaliserer private valutaer i Norge. Da vil sentralbanken måtte konkurrere med private valutaer, som vil føre til økt disiplin. Men på kort sikt er det endret sentralbankpolitikk som er mest realistisk.

Hva slags type endring bør gjøres? Sentralbanker er flinke til å styre etter bestemte mål. I dag har vi et inflasjonsmål der hvor målet er at prisene (som målt i prisindeksen) skal øke 2% per år. Sentralbanken har redskaper til å styre kroneverdien ut fra nærmest vilkårlige mål, slik som solaktivitet. Vi kan derfor velge å instruere sentralbanken til å styre kroneverdien ut fra et politisk valgt mål som tilfeldigvis også er det som et fritt marked trolig ville favorisert.

Hva er så dette målet? Jeg vil argumentere for at det er et stabilt lønnsmål. I dag sitter LO og NHO og følger en bestemt formel for hvor mye lønnstillegget skal være per år. Hva med om man instruerte Norges Bank til å styre etter et mål hvor dette lønnstillegget ville bli NULL? Dette er å styre etter et stabilt lønnsnivå. I stedet for at du får høyere lønninger vil i stedet prisene på varer falle.

Effekten av dette er å gjøre det aller meste av skuespillet i lønnsoppgjøret hvert år totalt overflødig. Hele lønnsoppgjøret er automatisk bakt inn i sentralbankens politikk. En frisør som tjente 200 kroner timen i år vil under denne politikken tjene 200 kroner timen også om ti år.

Dette er som å skru på lyset i økonomien for lønnsmottakere. Plutselig blir all produktivitet i samfunnet synlig for alle. Når lønningene blir stabile vil endringer i pris gjenspeile endring i produktivitet. Fallende priser betyr at en næring blir mer og mer effektiv. (Feks. næringer med stor innovasjon) Økende priser betyr at en næring blir stadig mer ineffektiv. (Feks. offentlige tjenester) Konstante priser betyr uendret produktivitet. (Feks. frisører)

I tillegg vil det bli dyrere å låne penger, men samtidig også mer lønnsomt å spare penger. Dette gjør at forbruket i samfunnet flyttes vekk fra kortsiktig forbruk over til langsiktige investeringer. Dette tjener vi alle på.

Den store fordelen med denne politikken er at den kan innføres i morgen. Alt som kreves er en ny instruks til sentralbanken og vips har man eliminert hele inflasjonsspøkelset og i stor grad gjort LO overflødig.

 

Posted in filosofi, økonomi, politikk | Leave a comment

Eksemplarer av Kunsten å Krige

Da jeg ryddet på loftet fant jeg tre eksemplarer av min bok “Kunsten å krige.” Hvis det er noen som ønsker å skaffe seg en signert utgave av boken, er det bare å ta kontakt i kommentarfeltet. Prisen er 200 kroner pluss 30 kroner i post, totalt 230 kroner. Legg inn epost-adresse så tar jeg kontakt.

Posted in filosofi | 5 Comments

Den nye fascismen

Etter at Donald Trump ble president har bekymringen økt i Vesten for fremveksten av fascisme. Venstresiden har nærmest gått bananas og en venstreradikal gruppe som kaller seg Antifa (forkortelse for anti-fascisme) har bedrevet voldelige opptøyer mot det de kaller fascisme.

På overflaten ser det ut som om de har et poeng: Mussolini og Hitler var nasjonalister og motstandere av internasjonalisme/globalisme. Det er også Trump. Hitler var rasist, og mente jødene var et stort problem. Trump mener at ulovlige innvandrere og muslimske terrorister er et problem. Mussolini og Hitler var sterke menn, og Trump fremstår som sterk mann. Ergo, Trump er fascist.

Problemet med denne analysen er at dersom man legger disse kriteriene til grunn er omtrent alle partier i verden fascistiske. Winston Churchill var en sterk mann. Var han fascist? Ut fra vanlig klassifisering var han anti-fascist og motarbeidet Hitler og Mussolini. Arbeiderpartiet innførte arbeidsinnvandringsstopp på 1970-tallet for å beskytte norske arbeidsplasser. Nesten samtlige partier på Stortinget har støttet dette forbudet, inkludert SV. Er alle norske Stortings-partier fascistiske? Poenget er at hvis Trump er fascist, er nesten alle politiske partier fascister, og det tømmer begrepet for mening.

Politiske standpunkter er ikke grunnen til at vi i dag skiller så kraftig mellom fascismen og de andre politiske partiene. Skillet går på metode. Mussolini var ikke bare en politiker. Han var også leder for en paramilitær organisasjon (svartskjortene) som brukte vold, trusler og voldelige protester for å true politiske motstandere til stillhet.

På tilsvarende vis hadde Hitler sin egen paramilitære avdeling (brunskjortene) som brukte lignende metoder, inkludert drap og terrorisme. Dette toppet seg under den såkalte Krystallnatten (Kristallnacht) i 1938 hvor flere titalls jøder ble drept og jødisk eiendom ble ramponert og knust, mens politiet stod og så på uten å gripe inn.

Så med andre ord, en del kjennetegn ved fascister er:

  • paramilitære grupperinger
  • voldelige opptøyer
  • forsøk på å stoppe politiske motstandere med vold, drap og trusler
  • ødeleggelse av eiendom
  • lav respekt for rettsstatlige spilleregler

Men vent nå litt. Minner ikke dette mistenkelig mye om Antifa? Antifa stoppet Milo Yiannopoulus fra å snakke på Berkeley University i California gjennom voldelige protester, fysisk angrep på Milo- og Trump-supportere, ødeleggelse av eiendom. Politiet stod bare å så på uten å gripe inn. Dette er oppførsel som aktivt støttes og hylles av mange på venstresiden.

Dette er ikke bare et engangstilfelle, eller noe særegent for USA. Det skjer også i Europa. Lederen av identitærbevegelsen i Østerrike Martin Sellner ble fysisk angrepet av Antifa i Wien for noen dager siden. Når du ser bilder av hvordan Antifa knuser vinduer og ødelegger eiendom, gir ikke dette deg en liten assosiasjon til Krystallnatten?

Hva er forskjellen mellom ANTIFA og SA?

Hva er forskjellen mellom ANTIFA og SA?

Mange vil kanskje reagere på denne sammenligningen og si at likhetene er overfladiske. Det kan godt hende, men i tillegg til disse voldelige aspektene er det flere andre påfallende likheter. Jødene var datidens 1%. Occupy Wall Street-slagordet “We are the 99%” kunne like gjerne blitt brukt av Adolf Hitler, for det er nemlig den samme lille 1% som dagens venstreside og Hitler angrep, nemlig styrtrike kapitalister og finansfolk. Den gang (som nå) var jøder dramatisk overrepresentert i denne gruppen.

Det finnes andre likheter også. Dagens venstreradikale mener at en gruppe mennesker (Trump og hans likesinnede) utgjør en så stor fare at det rettferdiggjør bruk av voldelige metoder. Dette er eksakt hva Hitler mente også om en annen gruppe, nemlig jøder.

Likhetene stopper ikke der. Selv om Hitler i dag omtales som “høyreekstrem” var han først og fremst en sosialist. Hans parti het ikke det tyske nasjonalsosialistiske  arbeiderpartiet for ingenting. Han var en progressiv venstreorientert som stod for en stor velferdsstat, gratis abort og et sterkt natur- og dyrevern. Alle disse er saker som dagens venstreradikale omfavner.

Konklusjonen er altså at vi i dag ser at det vokser frem en ny voldelig fascisme i Vesten, og den vokser frem på venstresiden, slik den som regel alltid gjør. Vi står altså overfor en periode med politisk turbulens, og det står verre til i USA enn i Europa på dette området. Mange snakker nå åpent ut om at perioden vi nå beveger oss inn i er USAs andre borgerkrig. Donald Trump kommer til å gå ned i historien som en kontroversiell president. Vinner han borgerkrigen kommer han trolig til å bli husket som en ny Abraham Lincoln. Taper han vil han gå ned i historiebøkene som sørstatene.

 

 

 

 

 

 

 

Posted in filosofi, politikk | 2 Comments

Proteksjonisme versus frihandel

I disse dager har temaet proteksjonisme blitt meget aktuelt, på grunn av at Donald Trump har gitt uttrykk for at det kan være aktuelt med innføring av toll for å beskytte amerikansk næringsliv. Dette har (med rette) gjort mange bekymret for at verden kan stå overfor en ny handelskrig, slik som ble utløst i 1929 med annonseringen av Smoot-Hawley Tariff Act. Denne handelskrigen førte til at den globale handelen ble redusert med 70% og sendte store deler av verden inn i en dyp depresjon.

Mange lurer på om historien er i ferd med å gjenta seg. I denne artikkelen skal jeg ikke ta stilling til om hvorvidt det blir en handelskrig eller ikke, men jeg skal påpeke en selvmotsigelse hos mange av de som synes at tollmurer er helt fryktelig. De samme menneskene som mener dette er samtidig tilhengere av skatt på handel innenriks.

Skatt på handel består av mange ledd, og den mest opplagte er momsen (merverdiavgift), som kan betraktes som en form for innenrikstoll. Men dette er ikke den eneste skatten på handel. I tillegg kommer skatt på lønn. Lønn i privat sektor utbetales i dag nærmest utelukkende til personer som jobber i bedrifter som driver med handel av noe slag. Med andre ord, lønn er beskattet fordi produksjonen er en del av en verdikjede som ender i en handel. Selskapsskatten og utbytteskatten er på samme måte også skatt på handel.

Inkluderer vi alle ledd fra produksjon til handel utgjør den totale beskatningen på handel rundt 50%. Sett fra den gjennomsnittlige arbeiders synspunkt utgjør skatten mellom 60 og 70%.

Hva er så effekten av denne innenrikstollen? Folk handler mindre. I stedet for å ringe etter en rørlegger prøver man å fikse problemet selv. I stedet for å få en maler til å male huset gjør man det selv. I stedet for å få en baker til å bake et brød, gjør man det heller selv.

På alle disse områdene gjør sannsynligvis de profesjonelle en bedre og mer effektiv jobb. Likevel lønner det seg for folk å gjøre dette selv til eget forbruk fordi innenrikstollen på handel er så vanvittig høy.

De som kjefter på Donald Trump fordi han kanskje vil innføre en import-toll på 20% har ingenting vondt å si om toll på innenrikshandel. Hvis de virkelig mener alvor med at proteksjonisme er så skadelig, hva med da å fjerne tollen på innenrikshandel?

 

 

Posted in økonomi, politikk | 60 Comments

Generasjon Identitet

Mens folk har vært opptatt av klassiske politiske saker som skatt, skole og miljø har det oppstått en trend i Europa som nesten ingen har plukket opp på radaren. Inntil nylig var den heller ikke på min radar. Jeg ble for alvor bevisst på dette da jeg var i konfirmasjon litt tidligere i år. Jeg ble sjokkert. ALLE jentene gikk i bunad. Da jeg ble konfirmert på 1980-tallet gikk de fleste i hippe 80-tallskjoler, og kun en og annen særing gikk i bunad.

Jeg sjekket om dette bare var en tilfeldighet, men neida. Dette er en gjennomgående trend over hele landet. Nesten alle bruker bunad. Bare sammenlign disse to konfirmasjonsbildene fra henholdsvis midten av 1980-tallet og 2015.

Konfirmasjonsbilde fra 80-tallet

Konfirmasjonsbilde fra 80-tallet. Bunad var en sær ting.

Konfirmasjonsbilde fra 2015

Konfirmasjonsbilde fra 2015. ALLE har bunad.

Nå i julen fikk jeg en annen lignende opplevelse. Folk har lenge hatt julelys i vinduene sine, men nå i år så jeg plutselig en bestemt type julelys som det plutselig var blitt veldig mange av: julestjerner. Når skjedde dette?

For 30 år siden var pinnekjøtt et Vestlands-fenomen. Nå plutselig har pinnekjøtt spredt seg til hele landet. Og noen av de mest populære programmene på TV i nyere tid har vært «Monsen på tur», «Superbonden», «Farmen» og «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Og som ikke det er nok sitter plutselig kulturministeren i bunad og sender julehilsen på Facebook hvor hun hyller brunosten, Kvikk Lunsj, dugnad og grøt. Hun avslutter med å si:

«Vi må tro på våre verdier. Være stolte av de. Og med selvtillit vise frem den norske kulturarven som generasjoner før oss har bygd opp. Å opptre nøytralt er også et valg. Vær stolt av det norske. God jul!»

Dette sier hun som svar til at Nylund skole i Stavanger angivelig skulle nekte elevene å synge «Deilig er jorden» eller bruke ord som «nisse» og «jul» fordi det kunne virke støtende.

julestjerneHva i alle dager skjer? Min påstand er at alle disse fenomenene henger sammen. Julestjerner begynte først for alvor å poppe opp i folks vinduer da politikere erklærte at julestjernen var støtende fordi den var et kristent symbol og måtte fjernes. I takt med undertrykkende politisk korrekthet har det norske folk på en stillferdig, mild og jovial måte reagert med å omfavne og støtte opp om norske verdier, ting som vi forbinder med vår norske kulturarv og identitet som nordmenn.

Dette skjer ikke bare i Norge. Det skjer over hele Europa. I Norge har vi ikke merket så alt for mye til politisk korrekthet ennå, men i land som Tyskland, Østerrike og Frankrike hvor politisk korrekthet er langt mer kvelende har en patriotisk motreaksjon begynt å ta organiserte former. Den kaller seg for «Identitäre bewegung» eller Identitærbevegelsen på norsk.

Identitærbevegelsen består av unge mennesker som sier at de tilhører Generasjon Identitet. De er pan-europeisk og er opptatt av å bevare europeisk kulturarv og demografi. De er altså kommet et lite steg videre forbi bunad, pinnekjøt og julestjerner og har tatt et valg om å aktivt kjempe for europeiske verdier gjennom aktivisme. De vil stoppe masseinnvandringen fra ikke-europeiske kulturer, og forsøker å rive den politisk korrekte lydmuren.

Men i likhet med bunadsungdommen i Norge er disse ikke slemme rasister. De er hippe, hyggelige, ikke-voldelige ungdommer som er bekymret for fremtiden, og som har begynt å protestere på en fredelig måte mot at Angela Merkel spiller russisk rulett med deres kulturarv. Det er ikke det at de er fiendtlige mot fremmede mennesker, men de ønsker ikke at eliten skal gi bort det europeiske arvesølvet til folk som ikke har en naturlig tilknytning til den europeiske kulturarven.

Jeg tror at folk gjør lurt i følge med på denne og andre bevegelser for de er en del av en ny generasjon europeere som ikke aksepterer vestlig selvhat. Vi kommer trolig til å se mer til disse. Hvem vet, kanskje kommer de til og med til Norge? I mellomtiden er det bare å følge med på trender i tiden som peker i retning av en større bevissthet rundt egen kulturarv og tilhørighet.

 

 

 

 

 

 

Posted in filosofi, kultur, politikk | 21 Comments

Hva er globalisme?

planet-earth-brushI disse dager hører vi veldig mange som er skeptiske til globalisme. Donald Trump vant valget i USA på denne skepsisen. Brexit ble sett på som et opprør mot globalisme. Hva er egentlig globalisme?

Jeg har gått litt i tenkeboksen for å svare på det spørsmålet. Det er ikke opplagt, for det ser ikke ut til å være noen enkel definisjon av globalisme. Globalisme er ikke det samme som globalisering, fordi det er fullt mulig å være tilhenger av global frihandel, men samtidig for å ha en sterk nasjonalstat.

Uansett hvordan man snur på begrepet globalisme er det vanskelig å finne noen sammenheng mellom hva globalister står for. Det var ikke før jeg endret strategi og spurte meg selv hvem som er pådriverne for globalisme at svaret krystalliserte seg. Det er den politiske og intellektuelle eliten i Vesten som er pådriverne for globalisme, og globalisme er simpelthen summen av saker som er populære blant eliten.

Så la meg ta en oppsummering av en typisk person fra eliten: han er en globetrotter og liker å reise over hele verden. Han er først og fremst urbanist, og han foretrekker såkalt “moderne” arkitektur. Moderne arkitektur er i dag global. Dersom du ser såkalte moderne byggverk er det med visse unntak umulig å vite hvor du er i verden. Alle ser like kjønnsløse, nasjonsløse og pregløse ut, uten lokal forankring.

Globalisten liker storbyen. Han er urbanist, og er veldig glad i tanken om byfortetting. Han ser ned på forsteder. Globalisten er hipp og det betyr miljøvennlig. Han liker tanken på å være miljøvennlig. Han kjøper seg gjerne en Tesla med sin svært gode lønn, og er med på å vedtar strenge begrensninger på biler for vanlige mennesker — begrensninger som ikke gjelder han selv. Han vedtar flyseteavgift, men flyr til klimakonferanser på skattebetalernes regning. Han vedtar at det ikke skal være parkeringsplasser i byene, men får selv gratis parkering av den offentlige institusjonen som han er ansatt i. Han vedtar at kun busser og taxier får lov til å kjøre i kollektivfeltet. Selv kjører han taxi. Veldig mye. På skattebetalernes regning.

Globalisten er også redd for global oppvarming. Det ligger nesten i navnet. Global oppvarming krever globale klimatiltak. Det betyr at det krever at veldig mange globalister skal få lov til å gjøre det de liker best: å fly rundt på eksotiske steder på klimakonferanser og diskutere innstramminger for vanlige mennesker.

Globalisten er også hipp når det gjelder rase, etnisitet, kjønn og seksuell legning. Selv er han streit som bare pokker, men hyller hver gang en lesbisk samisk muslimsk afrikaner erklærer at hun fra nå av selv-identifiserer seg som mann.

En konsekvens av disse hippe holdningene er at han er veldig tilhenger av at fattige mennesker (helst med mørk hudfarge og eksotisk kultur) skal få lov til å komme til Vesten, særlig hvis vedkommende ikke kan lese og skrive og har en kriminell bakgrunn. At vedkommende dreper er bare eksotisk. Ulver dreper sauer også, men globalisten liker veldig godt å frede ulv. Det er så hipt.

Globalisten merker ikke noe til det vanlige mennesker bekymrer seg over rundt innvandring, for selv om de påstår å være anti-rasister som er veldig glade i fattige bor de selv i hippe miljøer stort sett bare befolket av rike hvite hippe globalister. Det var globalistene som skrek at Donald Trump var en rasist, samtidig som de selv erklærte at de ville flytte til kritthvite Canada hvis Trump vant, og ikke til brune Mexico, uten å se ironien i dette overhode.

Globalister sier ofte at de er for frihandel. Bare se på EU og fri flyt av varer, tjenester og mennesker. Men er EU så fritt? Siden Norge ble medlem av EØS har lovboken vårt økt i rekordtempo, og de fleste av dette er nye EU-reguleringer som vedtas som norsk lov. Hva er det som er så fritt med stadig flere lover og reguleringer? Merkelig det der. Men globalisten liker det veldig godt.

Min påstand er altså at globalisme i all hovedsak er en motesak blant privilegerte maktmennesker og deres wannabes fremfor en egen filosofi. Fellesnevneren deres er at de har lite kontakt med vanlige mennesker. De lever i sin egen boble, og unngår i stor grad konsekvensene av sin egen politikk.

Brexit og Trump er altså i like stor grad et opprør mot en virkelighetsfjern elite, som det er mot visse ideer. Det er en melding fra folket om at eliten er i utakt med folk flest, og de er nå så lei av å bli overkjørt av hippe ideer at de sier klart og tydelig i fra hva de mener om det.

Jeg skal komme med en liten spådom. Akkurat for øyeblikket begynner folk å få en gryende forståelse av at eliten er i utakt med folk, og at kanskje ideene de står for ikke er så bra eller korrekte. For øyeblikket begrenser dette seg til slike ting som innvandring og multikulturalisme, men jeg tror det bare er et tidsspørsmål før folk oppdager at de som pusher alle disse upopulære hippe ideene er nøyaktig de samme menneskene som pusher katastrofal menneskeskapt global oppvarming. Når folk begynner å skjønne dette vil også Brexit-bølgen spre seg til klimahysteriet. Vi kan stå overfor en klima-exit i ikke så fjern fremtid.

Vi ser allerede gryende tendenser til dette. I utgangspunktet har klimahysteri ikke noe med multikulturalisme å gjøre. Deres eneste fellesnevner er at globalister liker begge deler. Da kan det kanskje gi en liten forståelse for hvorfor Donald Trump har begynt å utnevne klimaskeptikere til sentrale roller i sin administrasjon. Fellesnevneren er skepsis til den rådende globalistiske elites verdier og dømmekraft, og det inkluderer klimaendringer.

Hvis jeg skal klokke inn et tidspunkt for når vi får et klima-exit vil jeg si at rundt neste president-valg i USA i 2020 vil klima bli et hett tema, og hele verden som inntil da har kjøpt elitens propaganda om at “debatten er over” vil få seg en meget kjølig overraskelse. I det øyeblikket vi får en ærlig debatt om klimaendringer vil det komme for en dag hvor ille det står til i blant hysterikerne.

Den viktigste lærdommen min er at globalisme ikke er noen homogen eller enhetlig filosofi. Det er en blanding av mye rart, inkludert mye bra, men ispedd med elitisme og mangel på virkelighetskontakt.

 

 

 

Posted in filosofi | 58 Comments

Mannegruppa Ottar

mannegruppaottarMannegruppa Ottar er i hardt vær for tiden, etter at det ble avslørt at blant facebook-gruppens tusenvis av medlemmer var det et par medlemmer som postet svært grove og upassende vitser om voldtekt, drap og barneovergrep. Jeg hadde aldri hørt om denne gruppa før dette ble slått opp i media, og hvor noen hadde lagt ut en melding på Facebook om at alle som var fremdeles var medlem av Mannegruppa Ottar innen 24 timer ville bli slettet som venner.

Jeg tilhører det store flertallet av mennesker som synes at slike vitser er motbydelige og upassende. Likevel reagerer jeg på måten Mannegruppa Ottar blir kollektivt dømt for handlingene til noen få enkeltindivider.

Tenk om vi hadde snudd på dette og dette gjaldt gruppa “Muslimer i Norge” hvor noen få enkeltindivider hadde spøkt med voldtekt av norske jenter og hvordan homofile fortjener å bli drept. Hvordan hadde de som fordømmer Mannegruppa Ottar da reagert? Ville de krevd at alle som var medlemmer av Muslimer i Norge forlot gruppen innen 24 timer for å unngå å bli slettet som venner?

Vi vet allerede svaret fordi slike uttalelser er vanlige blant muslimer, og de er som regel ikke ment som en usmaklig vits, men gjenspeiler faktiske holdninger til kvinner og homofile. Når muslimer sier slike ting er svaret alltid at “ikke alle muslimer er slik!” Det gjelder kun et lite mindretall. Ja, selv når muslimer faktisk voldtar unge jenter slik som i Rotherham i England er svaret å skjule atferden i stedet for å kritisere den. Svaret har vært å tillate muslimske voldtekter på en massiv skala uten at politiet griper inn, og uten at media rapporterer om det.

Så hvorfor denne doble standarden? Hvorfor er det ok å dømme alle medlemmer av Mannegruppa Ottar kollektivt for ekle uttalelser til enkeltindivider i gruppen, samtidig som det er helt fryktelig og rasistisk å gjøre det samme for muslimer?

En forklaring på dette kan være at politisk korrekthet har gått så fullstendig av skaftet i å forsøke å hvitvaske muslimer og svartmale hvite menn at mange i dag faktisk tror at Mannegruppa Ottar består utelukkende av folk med ufyselige holdninger til kvinner. En sak i media nylig illustrerer dette.

Beate Stensrud tok flyktninger i forsvar i et innlegg på sin facebook-side, og kritisert folk som er kritiske til at det strømmer inn voldtektsmenn fra kvinnefiendtlige kulturer. Til dette var det enkelte som svarte at når hun vil slippe inn voldtektsmenn fortjener hun selv å bli voldtatt.

Det går an å klage på at de som uttalte seg slik ikke er særlig begavet med ord og ikke klarer å uttrykke seg på en god måte, men når man kompenserer for evt. lav IQ og manglende verbale ferdigheter er dette er en logisk respons fra folk som er opptatt av rettferdighet. Dersom du gjør noe galt (slippe inn voldtektsmenn) fortjener du straff, (øye for øye, voldtekt for voldtekt).

De som har svart henne slik er altså sinte på henne fordi hun vil la voldtekter skje. De er sinte for at hun støtter dårlige mennesker som vil komme til å ødelegge uskyldige kvinners liv. Dette klarer Beate Stensrud på utrolig vis til å bli til at etnisk norske menn har dårlige holdninger til kvinner:

“Det er så mange, spesielt kvinner, som opplever slik hets daglig. Jeg blir helt kvalm av å lese det som blir skrevet på slike grupper. Det er like ille over hele linja. Dette er vi nødt til å tørre å stå opp mot, sier Stensrud.”

“Vi må tørre å stå opp mot rasismen og kvinnefiendtligheten der ute, og en slik moderne «gapestokk» som offentliggjøring av navn og bilde på Facebook er et grep for å hindre det, sier Stensrud.”

Stensrud tolker altså forsvar av norske kvinner mot utenlandske voldtektsmenn som “kvinnefiendtlighet.”

Det kanskje aller mest ironiske er at hun spør hvor det er blitt av den norske gentlemannen:

“Menn må tørre å reagere når man hører slike skjellsord bli ropt mot kvinner. Hva har skjedd med gentlemannen?”

Hun skjønner faktisk ikke at de nettopp reagerer for å forsvare kvinner mot ikke bare tilrop av skjellsord, men av å bli voldtatt. Hun skjønner ikke at hun støtter opp om overgrep mot kvinner, og at det fremdeles finnes norske menn der ute som er villig til å forsvare bortskjemte feminist-kvinner mot voldtekt og overgrep.

For å illustrere hvor virkelighetsfjern Beate Stenstrud er:

“Jeg opplevde at jenter i klassen ble kalt horer av noen av guttene. Jeg sa at det overhodet ikke var greit med slike kommentarer i klasserommet, men jentene svarte da at «det er greit. Vi er så vant til det. De mener ikke noe med det». Er det slike holdninger vi vil ha i samfunnet vårt?”

Her har jeg kun min egen erfaring å basere meg på (og jeg setter pris på tilbakemeldinger fra andre som selv har gått på skole), men da jeg gikk på skolen for over 30 år siden var det ingen som kalte noen for hore. Gjennom mine 9 år på barneskolen hørte jeg dette aldri bli sagt en eneste gang mot en eneste jente. Kanskje var det bare jeg som aldri befant meg på de rette stedene, men mitt inntrykk er at for 30 år siden, da det stort sett bare var etniske nordmenn i skolene, var hore så godt som et ukjent skjellsord. Hvis noen har hatt andre erfaringer enn meg så legg gjerne inn en kommentar om dette.

Det jeg derimot vet er at muslimer og særlig folk fra midtøsten har bragt med seg et voldsomt kvinnehat og at med dem er det blitt veldig vanlig for jenter å få “hore” slengt etter seg. Kanskje har dette nå spredd seg også til etniske nordmenn, men dette er i såfall et eksempel på hva slags søppelkultur de flyktningene hun forsvarer har bragt med seg til landet.

Jeg er fullstendig åpen på at jeg tar feil om dette, men sist jeg sjekket har nordmenn lenge hatt et liberalt syn på sex. Hva annen mulig inspirasjonskilde til å kalle jenter for horer kan det være enn islam og andre dårlige kulturer?

Hvis Beate er så opptatt av at norske menn skal være gentlemenn bør hun kanskje begynne å oppføre seg på en måte slik at hun gjør seg fortjent til å bli behandlet pent. Første steg vil være å ikke forsvare voldtektskulturer fra den tredje verden. Hver gang hun uten grunn kaller noen i Norge for rasist bidrar hun til at norske menn ikke kommer til å ta norske jenter i forsvar når de blir voldtatt, i redsel for å bli hengt ut av privilegerte kron-feminister som hun selv.

Så helt til slutt: ikke alle muslimer er slik. De fleste muslimer er snille og greie, og man bør dømme dem som enkeltindivider, ikke for handlingene til noen som kommer fra samme land eller samme kultur.

Det er likevel et faktum at særlig midtøsten har en aggressiv kultur. Grunnen til at kvinner der går med skaut og pakker seg inn er nettopp fordi det er en utbredt voldtetkskultur i regionen. Jeg har selv hørt utallige muslimske jenter si at jenter som går i korte skjørt legger opp til å bli voldtatt, fordi dette er hva de er vant med fra sine egne land.

Erfaring viser at i en velferdsstat finnes det ingen incentiver for migranter å legge sine barbariske skikker og holdninger bak seg. Folk som må gjøre et ærlig dags arbeid er nødt til å tilpasse seg kulturen de flytter til. Folk som mottar trygd kan derimot fortsette som før, uten å forbedre seg. Dette er ting det er viktig å huske på når man tar i mot migranter til Norge.

 

Posted in feminisme, filosofi, kultur | 259 Comments

Burkiniforbud

burkiniI Frankrike går debatten om burkini hett for seg etter at flere byer i landet har innført forbud mot plagget. Spørsmålet er polariserende. På den ene siden har man liberale mennesker som mener at man burde kunne kle seg som man vil, samtidig som man står overfor det ekle faktum at de som bruker burkini hater Europa og Vesten og vil ødelegge den friheten for alle andre som de selv er blitt gitt til å bære burkini.

Finnes det noen løsning på dette? Er burkiniforbud i samsvar med liberale prinsipper? Svaret er overraskende enkelt: så lenge man har en velferdsstat og andre mennesker tar regninen kan man ikke klage på at disse andre menneskene stiller alle mulige slags krav.

Vi ser det i Norge med statskirken. Siden den er statsfinansiert tar det sekulære flertallet seg rett til å vrenge dens tro og praksis til det ugjenkjennelige. Det er prisen å betale for å være statsfinansiert.

Sånn er det selvfølgelig også for muslimer som får velferdsgoder. Skal de få penger i en velferdsstat de selv frivillig har flyttet til må de bare akseptere at flertallet finner på å gjennomregulere alle deres anti-vestlige atferder.

Men det finnes en løsning på dette som kan gjøre alle parter fornøyde: friborgerskap. Friborgerskap er retten til å melde seg ut av statsvelferden. Man betaler da ingen sosiale skatter men har da heller ikke rett på noen velferdstjenester som trygd, pensjon eller gratis skole, helse eller eldreomsorg.

Denne ordningen kan også enkelt defineres på en sånn måte at den gjør det mulig å utøve religiøse praksiser (slik som å bruke burkini) der hvor det normalt er forbud mot dette. Dette er altså et tips til Frankrike. Innfør friborgerskap, og la de muslimene som betaler for sitt eget opphold i landet få muligheten til å melde seg ut av statsvelferden, og dermed få retten til å gå med burkini og lignende plagg som flertallet finner støtende.

 

Posted in kultur, politikk | Tagged , | 12 Comments

Var det mulig å forutsi krisen i Venezuela?

I dag kom jeg over begynnelsen på et manuskript jeg begynte å arbeide med for 5 år siden, men som havnet i glemmeboken. I lys av det som nå skjer i Venezuela publiserer jeg åpningen på dette manuskriptet. Det kan være særlig nyttig å lese for alle de som tror at ingen visste hvordan det ville ende i Venezuela. Jeg har lagt til referanser i artikkelen fra hendelser som har skjedd siden jeg skrev artikkelen i 2011.

venezuela

Et sted i sør i et land med store klasseskiller er en herskerklasse blitt gitt statlige privilegier samtidig som det fattige flertallet av befolkningen er sperret ute fra deltakelse i maktelitens økonomiske spill. Flertallet er sperret ute ved lov og gjennom et fattigfiendtlig byråkrati. I dette landet vinner et sosialistisk parti stor oppslutning. Partiet er ledet an av en sterk og karismatisk leder. Store folkemengder samler seg i gatene for å protestere mot det rådende regimet som er svært korrupt. Folk er kledd i røde klær og bærer plakater med sosialistiske slagord og bilder av den karismatiske sosialistlederen. De kaster mursteiner og går til angrep på banker og andre viktige symboler på den økonomiske elitens makt. Regimet blir kastet gjennom frie valg eller kupp og det sosialistiske partiet kommer triumferende til makten. Venstresiden i Vesten støtter ivrig og helhjertet opp om revolusjonen. Prominente vestlige intellektuelle beskriver det som en seier for demokratiet eller som en viktig utvikling, et steg i riktig retning.

Den første tiden er preget av stor optimisme og en nærmest euforisk tro på at landet skal bli rikere og bedre. Folk jubler i gatene. Landets nye leder sier i sine taler på TV at de ikke skal la de rike slippe billig unna og at de vil iverksette politikk som kommer alle landets fattige til gode. Produksjonsmidlene som de har tilranet seg gjennom utbytting og privilegier skal tas tilbake og gis til de som skaper verdiene i samfunnet, arbeiderne. Viktige industrier nasjonaliseres og omgjøres til statsbedrifter, og skattene for de rike og næringslivet økes kraftig. Landet tar opp store lån fra verdensbanken eller andre internasjonale institusjoner for å ruste opp velferdsstaten.

Merkelig nok og fullstendig ut av det blå viser det seg at landets produktive elite ikke har sansen for de politiske endringene i landet, og begynner aktivt å bruke de kanalene som eksisterer for å motarbeide regimet. De benytter seg av de frie mediene — avisene og TV-stasjonene  som kontrolleres av den økonomiske eliten — til å fortelle hva konsekvensene av den sosialistiske politikken kommer til å bli. De spår kapitalflukt og hjerneflukt med påfølgende økonomisk ruin for landet.

Dette gjør sosialistene rasende og regimet svarer med å ty til stadig mer totalitære grep. De begynner å ta kontroll over mediene for å forhindre spredningen av “ondsinnete løgner om revolusjonen.” De skjerper skattekontrollene for å fakke unnasluntrerne. De innfører stadig flere reguleringer og begrensninger på næringslivet for å forhindre dem å “åle” seg vekk fra å “bidra til fellesskapet.”

Dette starter et våpenkappløp mellom det sosialistiske regimet og næringslivet. Den produktive eliten svarer på endringene med å sette sine beste advokater på å finne smutthull i loven og måter å omgå skatt og reguleringer. De gir pengestøtte til opposisjonen og intensiverer propagandaen mot regimet i mediene. Det som startet som en kald borgerkrig resulterer i stadig mer totalitære virkemidler. Opposisjonspolitikere blir kastet i fengsel og regimekritiske aviser og TV-stasjoner stenges ned eller nasjonaliseres. Mange av landets næringslivsledere streiker ved å slutte å bidra til regimet, andre flykter med pengene sine til utlandet. Samtidig lar de store forbedringene i folks levevilkår vente på seg.

De vestlige sosialistene går nå inn i den stumme fasen. Den ivrige støtten de viste i den første tiden blir stadig svakere helt til det blir fullstendig stilt.

Betydelige deler av industrien er nå blitt nasjonalisert, og vanlige folk begynner å merke at prisene på vanlige varer øker kraftig og den voldelige kriminaliteten stiger dramatisk. På mange av byenes vegger, særlig butikkene, ser man tagging, gjerne med sosialistiske eller anti-kapitalistiske slagord. Det sosialistiske regimet legger skylden på kapitalister og vestlige land som “saboterer” revolusjonen og svarer med å innføre makspris for å forhindre “grådige” kapitalister å “utnytte folks desperate behov.” Landet går nå inn i fasen hvor strømstansene starter og butikkhyllene blir tomme. Regimet svarer på problemene med å starte strømrasjonering, vannrasjonering og matrasjonering, men problemene blir bare verre.

De første kritiske stemmene på venstresiden dukker nå så smått opp i vestlig presse. Det snakkes om den “tapte” revolusjonen, eller revolusjonen som “sporet av.” Det hele ender gjerne etter et par tiår med at det sosialistiske regimet blir kastet av et disillusjonert folk som er mye fattigere enn før revolusjonen startet. De rike selskapene som staten nasjonaliserte er nå nedslitte, vann- og kloakkrør er rustne, veiene smuldrer opp, bygningene er falleferdige og strømstans er blitt en del av det daglige liv. Det er stor mangel på de fleste varer, likevel er arbeidsledigheten enorm. Folk er forbløffende godt utdannet, men de som jobber er hovedsaklig i manuelle yrker som ikke krever mye utdanning. Det er knapphet på mat og folk er sultne, men store fruktbare jordbruksområder ligger brakk. Landet er nedsyltet i gjeld det ikke kan betale tilbake.

Etter sosialistregimets fall snakkes det i Vesten på venstresiden nå åpent om at lederen ikke var dyktig nok eller at det aldri hadde vært noen sosialistisk revolusjon, men tvert i mot fascisme eller populisme som bare utnyttet sosialitsisk retorikk.

 

Dette landet finnes ikke. Revolusjonen og hendelsesforløpet beskrevet over har aldri skjedd. Historien er fiktiv. Likevel vil de fleste leserne sitte igjen med en underlig følelse over å ha hørt denne historien før. Det er noe fryktelig kjent med den. Noen av detaljene er kanskje annerledes, men de fleste er sikker på at noe lignende har skjedd før. Og det har det. Mange, mange ganger.

At omtrent den samme historien gjentar seg om og om igjen med jevne mellomrom får en til å undre seg. Det er forståelig at et sosialt eksperiment slår feil grunnet manglende kompetanse, og det er tilgivelig at sympatisører i Vesten lar seg lure av en bevegelse som ikke klarer å levere det den lover. Men det glir over i det absurde når det skjer flere titalls ganger uten at vestlige sosialister ser ut til å ta vesentlig lærdom. De ble lurt, sier de, men hvorfor ignorerte de advarslene til alle de som ikke ble lurt og visste hvordan dette kom til å ende?

 

Posted in filosofi, økonomi, politikk | 12 Comments

Høyresiden: venstresidens søppelkasse

garbage socialismJeg har merket meg et mønster som etter hvert virkelig har begynt å irritere meg. På den ene siden stiller venstresiden helt absurde arvesynd-lignende krav til diverse grupper. I USA for eksempel skal hvite som aldri har eid slaver (og som gjerne selv er etterkommere av slaver, slik som irer) stadig be om unnskyldning til svarte som aldri har vært slaver, for slaveriet for 150 år siden.

Samtidig insisterer venstresiden selv på å alltid starte med blanke ark etter sine dødelige eksperimenter. Sosialismen skal aldri holdes ansvarlige for fortidens synder. Da den tidligere lederen av Rød Ungdom Mimir Kristjansson ble utfordret på sosialismens synder i Sovjetunionen og Østblokk-landene svarte han at han stod for “Mimir-sosialisme” og fraskrev seg et hvert ansvar.

Og Mimir er ikke alene. Det er nærmest normen på venstresiden å bare la tidligere synder gå forbi i stillhet. Men det som irriterer meg aller mest er hvordan venstresiden får sine synder til å forsvinne. Deres frekkeste triks er å flytte fortidens venstreorienterte synder over på høyresiden. Jeg skal ta for meg noen av de frekkeste.

Eugenikk

De fleste har hørt om tvangssterilisering av de mentalt tilbakestående og kriminelle, og i dag er dette opplest å vedtatt å være “høyreekstremt.” Det de færreste er klar over er at dette skjedde i den såkalte “progressive æraen.”

Hvis du synes “progressiv” ikke høres særlig konservativt eller reaksjonært har du helt rett. Høyreorientert betyr konservativt, endringsvegrende eller til og med reaksjonært, ikke sant? Høyreekstremt bør da bety ekstremt konservativ, ekstremt endringsvegrende og ekstremt reaksjonær, eller hur? Vel, ordet “progressiv” er vel bortimot definisjonen av det stikk motsatte av dette. Ut fra all logikk burde den progressive æraen være en ekstremt venstreorientert tidsepoke. Hvilket den også var. Vi ser også at de som kaller seg progressive i USA i dag er Bernie Sanders-supportere. De kaller seg nå aktivt sosialister, og definerer seg som ytre venstre.

Det å drive statlig genplanlegging ble regnet som progressivt og venstreorientert for 100 år siden, og mange kjente sosialister slik som H.G.Wells og George Bernard Shaw støttet opp om statlig sentralstyrt tvangseugenikk.

Helt til det viste seg å bli ekstremt upopulært. Da ble det plutselig definert som “høyreekstremt.”

Rasisme og Ku Klux Klan

Alle har hørt om Ku Klux Klan. Høyreekstreme rasister, ikke sant? Det er bare et problem med den historien. Ku Klux Klan vokste ut av det Demokratiske partiet. Republikanerne — Abraham Lincolns parti — var partiet som opphevet slaveriet. Demokratene var slaveeiernes parti og de som ville opprettholde slaveriet.

Men vent, Republikanerne er jo på høyresiden og Demokratene er på venstresiden. Hvordan i alle dager endte da Ku Klux Klan opp med å bli erklært som høyreekstreme? Svaret som dagens venstreside gir: partiene byttet velgere! Demokratene ble til Republikanerne og Republikanerne ble til Demokratene!

Jeg vet dette høres ut som en spøk men denne teorien undervises faktisk helt seriøst på universitetene. Jeg skal ikke tilbakevise denne teorien her, men jeg vil nevne at slagordet til det republikanske partiet før borgerkrigen var “Free Soil, Free Labor, Free Men.” Med dette mente de at de nye landområdene i vest skulle være slavefritt. Intet land skulle reguleres til slaveri. De mente at jorden ble best og mest moralsk utnyttet når den ble dyrket av frie menn. Høres ikke helt ulikt det republikanske partiet i dag, eller hur?

Dette kartet er også interessant fordi det viser alle presidentvalgene i USAs historie. Som man ser er det vanskelig å få til et veldig enkelt og ensidig bilde av partier som har byttet ideologi. Jeg vil særlig fokusere på de fire statene i nord-midtvesten Kansas, Nebraska, Sør-Dakota og Nord-Dakota. Kansas er den eldste av disse statene og denne staten har med noen få unntak stemt republikansk siden 1864. De fire statene har stemt republikansk (med et par unntak) siden 1900. Merkelig det der.

Mussolini og Hitler

“Alle” vet jo at Mussolini og Hitler var høyreekstreme, ikke sant? Vel, bortsett fra at Mussolini før han stiftet Fascist-partiet var leder av det italienske sosialistpartiet og ble rost opp i skyene av Lenin.

Og apropos Lenin. Josef Göbbels i Det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet (Nazi-partiet) uttalte i en tale 27. november 1925 at “Lenin er den største mannen i verden, nest etter Hitler, og forskjellen mellom kommunismen og Hitler-troen er veldig liten.”

I Vidkun Quislings nyttårstale i 1941 sa han at “Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”

Franklin D. Roosevelt er elsket av alle på den amerikanske venstresiden for sin New Deal. Men Roosevelt var en beundrer av Mussolini og New Deal-tilhengerne begrunnet sin politikk med at  “Mussolini keeps the trains running on time.”

Amerikanske aviser på 1930-tallet omtalte Hitlers politikk som “Tysklands New Deal.” Hermann Göring forklarte i en tale i 1933 hvorfor nasjonalsosialistene ikke bare var nasjonalistiske men også sosialistisk. “Bare han som fremhever tysk sosialisme er en ekte nasjonalist. Han som nekter å snakke om sosialisme, som kun tror på sosialisme i en marxistisk betydning, eller som synes ordet “sosialisme” har en ubehagelig klang, har ikke forstått den dypeste meningen av nasjonalisme.”

Stalin og kommunistene ønsket å sverte sine argeste sosialistiske konkurrenter på venstresiden, ved å kalle dem “høyreekstrem.” Med dette mente han at de ikke var for full planøkonomi med total statlig eierskap men ville ha noe privat eierskap som var regulert og skattlagt av staten. Stalins definisjon på “høyreekstrem” var altså noen som var tilhenger av blandingsøkonomi. Dette inkluderte blant annet sosialdemokratene som ble omtalt som “sosialfascister.”

På 1920- og 30-tallet var Hitler og Mussolini svært populær blant mange sosialister. Det var først etter 2. verdenskrig at disse ble universelt bannlyst fra venstresiden og plasser ytterst på høyresiden for å renvaske sosialismen for dens stank.

Konklusjon

Det er mønster i venstresidens håndtering av fakta: de lyver. Når dette skjer én gang kan det til nøds bortforklares med uvitenhet og naivitet, men når det skjer gang på gang på gang på gang, og med samme utfall hver gang, hvor virkeligheten aktivt fornektes, kan det ikke lenger være snakk om en tilfeldighet eller uskyldig uvitenhet.

Venstresidens aller frekkeste strategi er å bruke høyresiden som søppelfylling for alle sine mislykkede prosjekter. Alle sosialistiske skrekkhistorier blir omdøpt til å være høyreorienterte prosjekter. Dermed kan de opprettholde livsløgnen om at sosialismen er en moralsk ideologi.

Posted in filosofi | 15 Comments