Hamp og kapitalskatt

hamp700Tro det eller ei, men hamp og kapitalbeskatning har noe vesentlig til felles. Hamp er en plante som er beslektet med Marijuhana. Forskjellen er bare at den inneholder veldig lite av de psykoaktive kjemikaliene. Man blir ikke høy av å røyke hamp, for å si det sånn. På tilsvarende vis er kapitalbeskatningen ikke en fiskal beskatning, i motsetning til for eksempel moms og lønnsbeskatning. Det betyr at den ikke gir netto inntekter for staten.

Men vent nå litt! Hvordan i alle dager kan jeg påstå at kapitalbeskatning ikke er netto innbringende for staten? Svaret er at selskaper er utsatt for konkurranse og derfor vil deres profittmargin etter skatt ha en tendens til å være den samme, uansett hvor høy eller lav skatten er. Jeg skal gi et eksempel på dette. Sett nå at kapitalbeskatningen er 80%, og typisk er avkastning op kapital etter skatt 10%. Hvis man har en vare som koster 100 kroner å produsere skal altså kapitalisten sitte igjen med 110 kroner etter skatt. (= 10 kroner profitt). Hvor mye må da prisen være for at selskapet skal oppnå dette? 150 kroner. 50 kroner er profitt før skatt, og med 80% skatt (=40 kroner) sitter kapitalisten igjen med 10 kroner.

Hva skjer dersom skattesatsen settes ned til null? Til å begynne med tjener kapitalistene noe enormt. 50 kroner i profitt! Men siden dette utgjør en 50% profittmargin vil det strømme til med konkurrenter som vil ha sin del av kaka, og dermed presses profittmarginen ned helt til den er nede på 10% igjen. Prisen på varen har nå falt fra 150 kroner til 110 kroner. Kapitalistene tjener akkurat like mye som før — 10 kroner. Staten har mistet 40 kroner i inntekt, og forbrukerne sparer nå 40 kroner.

Hva betyr det at forbrukerne sparer penger? Jo, de blir rikere. Disse pengene kan de nå bruke på nye varer og dermed betaler man moms til staten, og de nye varene trenger nye ansatte som får lønn og som betaler skatt til staten. I sum kommer akkurat de samme skattepengene inn til staten.

Så hvis kapitalbeskatningen ikke bidrar til statskassen, hvorfor har vi den da? Hvorfor ikke bare sette den ned til null? Av samme grunn som at hamp ikke blir legalisert. Hamp kan enkelt forveksles med marijuhana og ved å tillate hamp kan det føre til mer marijuhana-dyrking forkledd som hamp-produksjon.

På tilsvarende vis vil null kapitalbeskatning gjøre det svært fristende å føre privat forbruk på firmaet i form av frynsegoder, “studiereiser,” “arbeidsmiddager” osv. Dette vil selvfølgelig ikke staten.

Resultatet er at man er nødt til å opprettholde forbudet mot hamp og samtidig beskatte firmaene omtrent like hardt som lønn slik at man ikke skal skape noe incentiver for folk til å lure seg unna skatt. Ja, det er urteit for kapitalbeskatning ødelegger for alle, men for sosialister er det bedre at alle får det dårligere enn at noen slipper å betale skatt.

 

 

Posted in Uncategorized | 4 Comments

En gang var jeg flyktning

flyktningI Dagbladet kan vi lese om en tiltaksrik flyktning som har startet hashtag-kampanjen #engangvarjegflyktning hvor en flyktning eller en asylsøker forteller hva de jobber som nå. Inspirerende! Det er kjekt at flyktninger og asylsøkere kan synliggjøre at de er nyttige både for seg selv og samfunnet de har flyktet til. Samtidig er det påfallende at to av de fem hashtag-bidragene (40%) som er trukket frem i Dagbladet-artikkelen er politiske verv, ett for SV og ett for AUF.

Så hva står de røde partiene for? Jo, de står for å si nei til alle produktive, nyttige, positive innvandrere til Norge (arbeidsinnvandrere som klarer seg selv), og å si ja til folk som ikke klarer seg selv og som må gå på NAV. Arbeiderpartiet og SV står for store og sterke velferdsstater som tar mye penger fra de med mest penger (dvs. etniske nordmenn) og gi til de som har minst (det vil si flyktninger og asylsøkere). Hmmmm. Besynderlig nok trekkes det altså frem som positivt at 2 av de 5 bidragsyterne aktivt arbeider for å ta penger fra (i all hovedsak) nordmenn og gi til utenlandske flyktninger via NAV.

Dette kunne ha vært en glipp eller en tilfeldighet, men det er ikke det. Undersøkelser viser at 3 av 4 flyktninger og asylsøkere stemmer på de røde partiene som vil ta penger fra nordmenn og gi til asylsøkere og flyktninger.

Er det ikke merkelig hvordan nettopp de partiene som er mest positive til NAV-innvandring (og samtidig svært negativ til positiv arbeidsinnvandring) også er de partiene som tjener mest på denne innvandringen i form av flest stemmer? Det er nesten som om de er så tom for argumenter overfor vanlige norske velgere at de er nødt til å rigge valgseier ved hjelp av demografisk import av nye sosialist-velgere.

På høyresiden finner vi en del spenstige forslag til hvordan man kan endre på dette. Vegard Rødseth Tokheim i Høyre foreslår at når vi først skal ta inn 8000 flyktninger til landet bør vi prioritere de som virkelig er forfulgt, nemlig homofile i muslimske land. Daniel KadrPour i KrF foreslår at vi bør prioritere kristne, jøder, yezidier og assyrere siden disse er forfulgte folkegrupper i muslimske land. Dette er spenstige forslag, og jeg kan legge til ateister som en forfulgt gruppe i muslimske land.

Når vi først er forpliktet til å ta inn flyktninger kan vi faktisk sile og velge. I tillegg til de overnevnte kriteriene hvor man spesifikt velger ut grupper som er særskilt forfulgte i muslimske land (dvs. ikke-muslimer og liberale) kan man også velge ut folk ut fra evner, utdannelse og bidragsevne. Norge kan prioritere høyt utdannete, smarte og selvstendig næringsdrivende, dersom de finnes. Noe slikt vil selvfølgelig få sosialister til å gneldre som torturerte villsvin, for tenk å prioritere ressurssterke flyktninger? Hva med de som virkelig trenger det? (Kristne regnes som ressurssterke og det er derfor ok å undertrykke dem)

Kynisk som jeg er kan jeg heller ikke komme helt bort fra tanken på at ressurssterke, velutdannete flyktninger, selvstendig næringsdrivende og gjerne ikke-muslimer vil ha en tendens til å ikke stemme sosialistisk, og det er jo påfallende hvor store motstandere sosialister er av denne type flyktninger.

Men tilbake til #engangvarjegflyktning. Hensikten med denne kampanjen er å skape et mer positivt bilde av flyktninger for å motvirke rasisme og forestillinger om at flyktninger er en gjeng med kjeltringer og snyltere som kommer for å leve på NAV. Men det finnes faktisk en måte hvordan flyktninger og asylsøkere enkelt kan undergrave all form for rasisme og skepsis: de kan la være å stemme sosialistisk.

Husk, en stemme til et rødt parti er å stemme for å ta penger med makt fra etniske nordmenn og gi dem til flyktninger på NAV. Det er altså først og fremst stemmemønsteret til flyktninger og asylsøkere som gjør at så mange nordmenn er skeptiske til dem. Ved å stemme sosialistisk erklærer man at man er en snylter og kjeltring. Er det virkelig dette inntrykket man ønsker å gi?

Jeg vil derfor starte en ny hashtag-kampanje for flyktninger, asylsøkere. #JegStemmerIkkeSosialistisk. Hadde ingen flyktninger stemt sosialistisk ville det ikke vært noen voldsom innvandrerskepsis i Norge. Det hadde vært utrolig inspirerende og oppløftende for landet dersom en slik kampanje tok av. Da er oppfordringen sendt og så får vi se hva som skjer!

Posted in politikk | Tagged , | 1 Comment

Stordalens moral

stordalenGunhild Stordalen er svært opptatt av miljøet, og vil at alle sammen skal ta et krafttak for å skape en bedre verden for oss alle. Blant annet ønsker hun at alle sammen skal spise mindre kjøtt. Jeg har gjennom nokså lang erfaring lært meg at når kjendiser uttaler seg om hvordan andre bør leve er det verdt å kikke litt på deres egen levestil.

I årevis har Petter Stordalen tatt med seg familie og venner til Mauritius på juleferie. Han reiser ditt på første klasse, og i senere år har også Gunhild Stordalen vært med på reisen. Han har også leid luksusbåten Maltese Falcon som bruker 1400 liter diesel i døgnet i flere uker og reist dit med privatfly.

Da er det jo bare å begynne å sjekke hva drivstoff-forbruket på en slik tur er. Og en av mine lesere har undersøkt saken. På ferien til Mauritius i 2009 brukte Stordalen & co 50,000 liter drivstoff. Dette tilsvarer det normale årsforbruket til 200 biler eller ressursene som trengs for å produsere 1250 griser.

Jeg har selvfølgelig ikke noe i mot at Petter Stordalen bruker sine egne penger som han har tjent på ærlig vis nøyaktig som han selv føler for det, men når Gunhild Stordalen går så hardt ut mot andres forbruk er det verdt å påpeke at de holder sitt eget forbruk til en helt annen standard.

Det er fristende å si at dette er dobbeltmoralsk, men jeg tror ikke det. Jeg tror bare de mener at de er bedre enn andre og at de har rett til å ha et bedre liv med høyere forbruk fordi de er så noble, og denne føydaltankegangen deler de med stort sett alle andre som preker om hvordan andre bør stramme inn livreimen. Al Gore for eksempel formaner andre til å redusere forbruket sitt for å redde verden fra klimakatastrofe. Selv har han et luksusforbruk som tilsvarer 20 vanlige familier.

Og de samme politikerne som formaner alle oss vanlige folk til å ta trikken eller bussen velger selv å reise på fly i business-klasse til klimakonferanser rundt omkring over hele planeten. Merkelig det der.

Men tilbake til Stordalen. Nylig var Gunhild svært syk, og Petter Stordalen bladde opp millioner av kroner til behandling hos det beste privatsykehuset han kunne oppdrive. Dette er selvfølgelig det alle egoister ville ha gjort i hans situasjon, meg selv inkludert. Problemet er bare at Gunhild Stordalen gnåler om at andre skal redusere sitt forbruk, og Petter Stordalen støtter Arbeiderpartiet som er i mot privatsykehus. Petter Stordalen vil at alle andre skal tvinges til å stå i den offentlige helsekøen, men han selv er så mye bedre enn alle andre så han kan tillate seg å benytte seg av et tilbud han vil forby for alle andre. Interessant.

Jeg vet nøyaktig hva jeg selv mener om denne typen atferd og holdninger, men til alle andre der ute som synes at Petter og Gunhild Stordalen er så fantastiske for deres miljø- og sosiale engasjement: vær klar over at de mener at de er bedre enn dere og at de vil at dere skal ta regningen for Stordalenes forbruk.

 

Posted in filosofi, miljø, politikk | 9 Comments

Et irriterende mattespørsmål

Hand writing algebra equationsDagbladet rapporterer om en matteoppgave fra en engelsk videregående skole som har skapt undring hos elever over hele verden. Mer enn noe annet illustrerer den hvor ille det står til med matematikk-forståelsen over hele den vestlige verden. Dagbladet prøver seg med en fasit, men viser med denne at de har misforstått oppgaven.

Oppgaven:

Hannah har en godtepose med n godterier, hvorav 6 er oransje. Videre får vi vite at sannsynligheten for å plukke 2 oransje godterier etter hverandre er 1/3. Bruk så dette til å bevise at n² – n – 90 = 0.

Det som først og fremst er oppsiktsvekkende med oppgaven er at den kun bygger på tre elementære kompetanser i matematikk.

1. enkel algebra

2. formulering av algebraiske ligninger fra tekst

3. enkel sannsynlighetsregning

Dette er basis-kunnskaper og med unntak av punkt 3 er dette ting man bør lære seg på grunnskolen. Det eneste videregående elementet er sannsynlighetsregningen, men som heller ikke er særlig avansert. Det eneste man trenger å vite er at når to hendelser med sannsynlighet p1 og p2 er uavhengig av hverandre er den kombinerte sannsynligheten p1*p2. Eksempel: hva er sannsynligheten for å få to kron på rad? Sannsynligheten er 1/2 * 1/2 = 1/4.

Ikke bli forundret dersom en gjennomsnittlig elev i en Singaporeansk videregående skole klarer å løse denne oppgaven uten problemer.

Så her er fasiten, fortalt på pedagogisk måte. Det er n godterier i posen, og 6 av dem er oransje. Da er sannsynligheten for å trekke en oransje godteri lik 6/n. Nå er det bare 5 oransje godterier igjen, og totalt n-1. Sjansen for å få en oransje en gang til er altså 5/(n-1).

Siden begge disse hendelsene er uavhengig av hverandre kan vi finne den totale sannsynligheten ved å gange dem sammen: 6/n  * 5/(n-1). I oppgaven får vi vite at den totale sannsynligheten for å trekke to oransje etter hverandre er 1/3. Dermed vet vi altså at:
(6/n) * (5/(n-1)) = 1/3

enkel algebraisk manipulasjon gir oss da:

30/(n*(n-1)) ) = 1/3

90 = n(n-1)

n² – n – 90 = 0

Dermed er oppgaven løst. Vi kan også løse denne enkle andregradsligningen og finne at n= 10, selv om dette ikke er en del av oppgaven. (se bildet)

Poenget mitt her er altså at denne oppgaven ikke burde vært vanskelig for videregående elever, og det forteller noe om hvor ille det står til med skolen når dette skaper frustrasjon og undring blant elever.

Posted in barn, politikk, skole | 22 Comments

Krever det en landsby for å oppdra et barn?

psykiskhelsebarnDagbladet skriver i sin leder at “liberalistenes mantra om at barna er foreldrenes ansvar må pensjoneres. Det krever en landsby å oppdra et barn.” Dette er en svært merkelig konklusjon i og med at vi faktisk har den landsbyen (velferdsstaten) som Dagbladet etterlyser, og ikke den liberalismen som kritiseres.

Bakgrunnen for Dagbladets besynderlige konklusjon er at det er mange skoletapere i Norge i dag, og psykiske lidelser blant barn er et økende problem. Det rare er altså at Dagbladet mener at årsaken til skoletapere ligger i at nabokjerringa ikke involverer seg så mye lenger. Ville ikke et mer naturlig sted å lete etter årsakene til skoletapere være i den offentlige skolen? Fra og med 1970-tallet avskaffet Norge gradvis den eneste pedagogiske metoden som er bevist å fungere for alle elever, særlig for svake elever, nemlig pugging.

Med andre ord, vi har sterke beviser på at det er denne fabelaktige “landsbyen” som har skapt skoletaperne i Norge. Det er velferdsstaten som er årsaken, ikke mangel på nabokjerringer.

Dernest klager Dagbladet på at psykiske lidelser blant barn og unge er på fremmarsj. Igjen får foreldre skylden og “landsbyen” er løsningen. Dette vitner om at Dagbladet er fullstendig uvitende om faktaene rundt psykiske lidelser blant barn. Faktum er nemlig at barn med psykiske lidelser er dramatisk overrepresentert blant barn av alenemødre. Den viktigste årsaken til barnefattigdom, psykisk lidelse blant barn, atferdsvansker og kriminalitet er alenemoren, altså mangel på en fullverdig kjernefamilie. Kort sagt, nettopp det Dagbladet kritiserer — familien — er i hovedsak løsningen på problemet.

Så er spørsmålet, hva er årsaken til alenemoren? Her er svaret temmelig entydig: velferdsstaten. For 50 år siden eksisterte knapt alenemødre noe sted i Vesten. De utgjorde en ørliten minoritet og kuriositet. Ved innføringen av velferdsstaten fra og med 1960-tallet ble mange kvinner såkalt “økonomisk frigjort” fra mannen. (Mens mannen ble økonomisk slavegjort av kvinnen) Hun kunne altså da forlate mannen veldig enkelt eller være uansvarlig nok til å få unger med en hver udugelig fjott.

Dette var sikkert vel og bra for kvinnen (i hvert fall på overflaten), men for barna var dette en katastrofe. Alenemødre har lavere inntekt enn andre, og de sliter ofte mer med depresjoner og psykiske lidelser, noe som rammer barna.

Velferdsstaten er altså årsaken til skoletaperne og økningen i psykiske lidelse, atferdsproblemer og fattigdom blant barn. Vitenskapen er også ganske entydig på hva som forebygger dårlig psykisk helse hos barn: en god familie med to foreldre. Kort sagt, nærmest som kvakksalverne i middelalderen foreslår Dagbladet som løsning nettopp det som har forårsaket problemet, og går til angrep på løsningen som kan korrigere problemet de selv har skapt.

Posted in barn, filosofi, helse, politikk, skole | 24 Comments

Oppdatering om fristat

En del vet at jeg en god stund har arbeidet med å lage en fristat i Afrika. For et par år siden hadde jeg en delvis suksessfull reise til et afrikansk land hvor jeg traff regjeringen og forklarte mine planer. De var svært begeistret, men jeg fikk klar beskjed: vi kan ikke inngå noen intensjonsavtale om en fristat før en tung investor er med i bildet.

fristatSiden den gang gikk mitt arbeid ut på å prøve å få tak i noen tunge aktører som kunne tenkt seg å være med til Afrika og snakke med regjeringen. Til slutt fikk jeg kontakt med finansmann og kjendis-forfatter Doug Casey, tidlig i 2014. Han har lenge selv hatt som hobby å snakke med ledere i fattige land og forsøkt å overbevise dem om å lage et laissez-faire-land. Jeg klarte å overbevise han om at min strategi var god, så han sa seg villig til å bli med til Afrika for å snakke med regjeringene i to land.

Men på grunn av praktiske hensyn og timeplaner som ikke stemte overens fikk vi ikke til turen før nå. Hvis alt går etter planen (og det ser det ut som denne gangen) vil avreise være 19. mai og hjemreise 29. mai.

Enkelte har kanskje hørt om Liberland, et forsøk på å lage et nytt uavhengig mikroland mellom Kroatia og Serbia. Her er noen av forskjellene mellom Liberland og den foreslåtte fristaten.

Liberland Fristaten
7 km2 700-2500 km2
Uavhengig land, ikke anerkjent internasjonalt Delstat i eksisterende land, automatisk anerkjent
Direktedemokrati Rettsstat
Frivillig skatt Frivillig skatt
Ingen kystlinje Kystlinje

Men reisen blir dyr så jeg setter enormt pris på om det er noen av mine lesere eller andre frihetselskere som vil være med å støtte turen. Støtter du finansielt får du tilgang til løpende oppdatering om turen og mange detaljer, og det er også snakk om en aldri så liten økonomisk gulerot hvis-om-at det blir noe av fristaten.  Hvis du er interessert, vennligst ta kontakt i kommentarfeltet (legg inn epost-addresse så kontakter jeg deg).

 

Posted in filosofi, politikk | 11 Comments

Fri vilje og det paranormale

Å diskutere fri vilje med materialister er som å diskutere evolusjon med kreasjonister. De har noe nært opp til en religiøs overbevisning og ingen rasjonelle argumenter biter på dem. Samtidig ser de paradoksalt nok på fri vilje som nærmest et paranormalt fenomen, noe som hører hjemme i religion — på historiens skraphaug.

bevissthetVel, det slo meg her om dagen at kanskje den beste måten å overbevise materialister om at fri vilje eksisterer er å først overbevise dem om at det paranormale eksisterer! Hvis man kan bevise at telepati, klarsyn eller prekognisjon eksisterer som ekte empirisk målbare fenomener, da bør vel selv den mest hardbarka materialisten kunne være med på at fri vilje bare er blåbær sammenlignet med dette.

Fin strategi, ikke sant? Så er spørsmålet: kan det paranormale bevises vitenskaplig? Og svaret er forunderlig nok at ja, det er nå gjort såpass mange studier av telepati, klarsyn og prekognisjon (å se inn i fremtiden) at man kan trekke en del temmelig sikre konklusjoner om deres eksistens. Disse konklusjonene ser ut til å være at visse paranormale fenomener i laboratorier er svake, men ekte fenomener som bekreftes eksperimentelt. Og vi snakker da om svært statistisk signifikante funn (100 millioner til 1 for at resultatene kan oppstå ved en tilfeldighet). Det er enten et ekte fenomen eller så er det snakk om en massiv konspirasjon mellom hundrevis av mennesker og forskere over hele verden som alle sammen er juksemakere.

Jeg skal ikke snakke så veldig mye om de forskjellige resultatene, men for de som er interesserte kan jeg anbefale boken “Evidence for Psi.” For de som ønsker en litt mindre tørr bok kan jeg anbefale “Randi’s prize.” Den tar ikke bare for seg en del av resultatene men gjør også en interessant analyse av skeptikernes psykologi, samt en rekke interessante anekdoter og analyser av disse.

I denne sammenhengen derimot vil jeg kun trekke frem ett av resultatene som er særlig interessant for fri vilje. De fleste materialister som uttaler seg veldig eplekjekt om at fri vilje er en illusjon trekker frem studier som viser aktivitet i hjernen flere sekunder før folk rapporterer at de blir bevisst på at de tar et fritt valg. Dette tolker materialistene som at det er hjernen som ubevisst tar valget og så lager den av en eller annen grunn en historie om at det var bevisstheten som gjorde valget. (Gudene vet hvorfor det skulle være nyttig for evolusjon å lure en illusjon til å tro at den er nyttig)

Tilhengerne av fri vilje vil påpeke: hvordan ellers skulle hjerneaktiviteten til fri vilje sett ut? Hva er det som får hjernen til å plutselig bli engasjert i slik energioppbygging som til slutt ender opp med et valg? Skjer det bare helt spontant eller må man aktivt velge å “sette i gang motoren” slik at ubevisstheten begynner å generere valgalternativer? Er det ikke nettopp dette en kan forvente av en bevissthet som velger å fokusere sin mentale energi og “fyre opp” hjernen til å tilby bevisstheten valgalternativer å velge mellom?

Vel, nå ser det ut som at parapsykologi gir uventet ammunisjon til en annen tolkning av disse resultatene. Studier gjort under kontrollerte forsøk i laboratorier (dobbel blindtester) viser statistisk svært signifikante resultater for prekognisjon. (Teknisk sett: Anomalous Anticipatory Activity — AAA) Hjerneaktiviteten i subjekter måles kontinuerlig og så iverksettes en hendelse (et bilde, en lyd, whatever) som subjektene kan sanse. Forskerne måler så når hjerneaktiviteten starter. Overraskende nok viser studiene at hjerneaktiviteten starter før hendelsen inntreffer. La meg gi et eksempel: et testsubjekt får plutselig (randomisert og uten forvarsel) høre en høy lyd (feks et bilhorn). Flere sekunder før lyden kommer begynner underbevisstheten å generere hjerneaktivitet.

Denne type AAA ser ut til å starte opptil 10 sekunder før hendelsen inntreffer. Det interessante med dette er at man har utført lignende eksperimenter for fri vilje, der man fastslår at et bevisst valg viser seg i form av ubevisst hjerneaktivitet inntil 10 sekunder før det bevisste valget tas. Konklusjonen til materialistene er at bevisstheten bare er en attpåklatt og det egentlig er den ubevisste hjernen som foretar valget.

Men hva med om dette er et eksempel på prekognisjon? Det vil si at hjernen reagerer nevrologisk på en fremtidig hendelse, og det er dette som eksperimentene med fri vilje egentlig viser. Dette er ikke en nødvendig tolkning av dataene (og kanskje ikke en gang en sannsynlig tolkning), men det er i aller høyeste grad den mest interessante. Poenget er altså at det at ubevisst aktivitet finner sted i hjernen før et bevisst valg er ikke et bevis på at valget foretas ubevisst, for en lignende ubevisst aktivitet finner også sted i hjernen før en kraftig lyd eller en annen hendelse som gjør oss svært bevisste.

Vi vet med sikkerhet at det ikke er hjernen som forårsaker disse ytre hendelsene. Hendelsene forutsies ubevisst av hjernen. Det er derfor fullt mulig at hjernen på tilsvarende vis ubevisst forutsier et fritt valg som bevisstheten tar.

Har det rabla for meg?

Jeg er sikker på at det er mange som leser denne artikkelen som tenker “har det rabla for Onar Åm?” Jeg kan forsikre om at det har det ikke. Jeg er ingen mystiker. Jeg er opptatt av empiriske bevis og ikke tro, og min naturlige tilbøyelighet er å være skeptisk til påstander om at bevissthet ikke er et lokalt fenomen, fordi det meste av naturen rundt oss følger lokale regler og fartsgrenser.

Likevel, jeg er ingen dogmatist. Dersom jeg blir presentert solide empiriske data som underbygger ikke-lokale bevissthetsfenomener (slik som telepati og prekognisjon) vil jeg akseptere dette. Og det finnes allerede presedens for dette i fysikken. På mange måter er store deler av den moderne fysikken som vi kaller kvantemekanikk “paranormal” ut fra definisjonen av dette som et ikke-lokalt fenomen (altså noe som ikke opererer innenfor de vanlige rammene av tid og rom).

Derimot har jeg som klimaskeptiker opplevd hvordan det oppleves å ha vitenskapen på sin side men å tilhøre en minoritet, skjøvet ut i kulden av politiske, ideologiske, religiøse og dogmatiske hensyn. Når jeg ser hvordan denne minoriteten blir behandlet, særlig i ideologisk motiverte og vitenskaplig lite opplyste land som Norge, er det ikke overraskende for meg at lignende ting skjer i andre felt der hvor store ideologiske verdier står på spill.

Mange knytter enorm prestisje og verdi opp i materialismen. Dikotomien som presenteres er materalisme, vitenskap og ateisme på den ene siden, og ikke-materialisme, overtro og religion på den andre siden. Dersom materialismen faller står et helt verdensbilde for fall. Åpenbart er derfor motstanden mot ikke-materialisme enorm (selv om det altså er en falsk dikotomi).

Jeg som alle andre antok at det eksisterte lite empirisk grunnlag for paranormale bevissthetsfenomener, men jeg ser nå at jeg i likhet med alle andre simpelthen har latt meg lure av den samme type “wall of silence” og løgner som vi kjenner så godt igjen fra de grønne og de røde. Ikke bare finnes det gode empiriske beviser for slike fenomener, men de er overveldende. At det eksisterer og har eksistert slik seriøs forskning på temaet med slik massiv dokumentasjon har for meg (og de fleste andre) vært fullstendig ukjent. Og selv for meg som er vant til å være på minoritetens side kom det som et sjokk nøyaktig hvor massiv og entydig dokumentasjonen fra kontrollerte dobbelt-blindtester er.

Er en rasjonell vitenskap mulig med paranormale fenomener?

La meg også skynde meg å legge til at dette ikke er noe dødelig problem for hverken vitenskap, rasjonalitet og ikke-kontradiksjonsprinsippet. På overflaten virker det som om ikke-lokale effekter bryter med forestillingen om at A er A og at ting ikke kan være og ikke være på et og samme sted til samme tid.

Men som jeg nevnte tidligere er kvantemekanikken egentlig teknisk sett en forklaring på paranormale fenomener. Det viser at vitenskap fremdeles er mulig også med ikke-lokale fenomener, og at dette ikke bare er tilfeldig og mystisk men følger forståelig regler som kan måles og formuleres matematisk. Jeg er rimelig overbevist om at paranormale bevissthetsfenomener vil følge kvantemekanikkens spor og bli forstått på en tilsvarende forutsigbar vitenskaplig måte. Etter min mening er det høyst sannsynlig at de paranormale fenomenene vi observerer på kvantenivå er de samme fenomenene vi observerer både i bevissthet og i paranormal bevissthet.

Så helt til slutt vil jeg ta for meg et innlysende spørsmål: hvis telepati og fjernpersepsjon er mulig hvorfor har ikke dette da utviklet seg i naturen? Svaret er todelt.

1) Delvis er det meget mulig at det allerede har utviklet seg. For eksempel, hvordan i alle dager finner Monark-sommerfuglen frem til sine forfedres møtested i Mexico, 3 generasjoner senere? Hvordan finner gjøkungene frem til foreldrene sine som de aldri har møtt før i Sør-Afrika? Telepati og fjernpersepsjon kan spille en rolle i slike helt dagligdagse ting i dyreriket.

2) Men dette forklarer ikke hvorfor ikke alle sammen har super-kognitive egenskaper. Åpenbart ville det vært en enorm fordel å ha slike evner så hvorfor har ikke naturen avlet dem frem mer enn den har? Svaret kan være at det kommer med en høy pris. Kanskje er det ikke mulig å kontrollere dette på en veldig entydig måte og resultatet blir kaos og forvirrelse som ender i psykose og galskap. Med andre ord, slike ikke-lokale kognitive egenskaper kan gå på bekostning av de lokale egenskapene. Og når alt kommer til alt er alle organismer lokale og har derfor mest bruk for lokal kognisjon og persepsjon.

En annen mulighet er at en hver form for informasjon som er ervervet ved prekognisjon vil ødelegges på samme måte som arbitrasje ødelegger profittsignaler i markedet. Dersom du sitter på informasjon om fremtiden som gjør at du kan tjene penger, for eksempel at det vil bli enorm oljemangel om kort tid, vil du være med å presse opp prisen på den varen du besitter informasjon om. Hvis mange besitter den samme informasjonen vil fort denne profittmuligheten bli spist opp. Prekognitiv informasjon om fremtiden kan også på samme måte bli kansellert ut av alle andre som også benytter seg av prekognitive egenskaper slik at fremtiden statistisk sett blir uforutsigbar. (Med mindre du er prekognisjonens svar på Petter Northug og kan se lengre enn alle andre)

Forklaringen på disse fenomenene er etter mitt syn å finne i vitenskapen, og ikke i “åndeverdenen.” Hensikten min i denne artikkelen er ikke noe fullverdig forsvar av denne forskningen (jeg har allerede gitt referanser til videre lesning) men å prøve å dytte debatten om fri vilje ut av detereminisme-kultens sedvanlige spor. For dersom prekognisjon og telepati (altså ikke-lokalitet) eksisterer og er en normal del av det fysiske universet betyr det også at bevissthet må være et ekte fenomen og ikke en illusjon. Hvis det kan bevises at bevissthet kan påvirke fysiske prosesser ikke-lokalt (feks. på andre siden av kloden), da bør steget være kort til å akseptere at bevissthet kan påvirke fysiske prosesser lokalt i hjernen også.

Posted in filosofi, fysikk | 42 Comments

Bør Thomas Seltzer be om unnskyldning?

PornoparodiProgramleder Thomas Seltzer i NRK-programmet Trygdekontoret har skapt furore i feministkretser for å ha laget en pornoparodi av Kari Jaquesson, etter at hun gikk i strupen på Seltzer etter å ha fått laget en bestillingspornofilm betalt med NRK-lisenspenger. Feminister kaller denne pornoparodien for “hevnporno” og mener Seltzer bør si unnskyld.

La meg først begynne med å oppklare mitt eget syn: Å tvinge skattebetalere til å betale for statlig produsert fjernsyn, enten det nå er pornoparodier eller feministpropaganda, er umoralsk. NRK bør finansieres slik som alle andre kanaler: på fredelig, frivillig vis.

Når det er sagt, bør Seltzer be om unnskyldning? Har han virkelig ærekrenket Jaquesson? Vel, på overflaten kan det virke som om både Jaquesson og de andre feministiske debattantene som har gått hardt ut mot Thomas Seltzer kun er opptatt av å forsvare kvinner. Men la oss se hvordan reaksjonene til Jaquesson og de andre feministene høres ut dersom vi bytter ut porno med for eksempel homofili.

Sett nå at Thomas Seltzer i stedet for å lage en pornoskjetsj hadde laget en homosketsj, hvor for eksempel to kvinner holder hender og kysser hverandre. Sett nå videre at Kari Jaquesson hadde reagert på hvor krenkende dette var mot kvinner. Å fremstille kvinner som lesbiske er kvinneundertrykkende og nedverdigende!

Tenk deg nå videre at Thomas Seltzer laget en ny sketsj hvor han fremstile Kari Jack-off-son som lesbisk, og resultatet var at en samlet kvinnefront hadde hylt i kor om at dette er ærekrenkende, at Seltzer burde be om unnskyldning for å ha trukket Jaquesson ned i søla på den måten! Dette er intet annet enn et forsøk på å tie i hjel kvinnelige samfunnsdebattanter med hets!

Jeg tror de aller fleste i dag hadde tenkt “men vent nå litt, disse feministene oppfører seg temmelig råttent mot stakkars lesbiske. Hvorfor er det nedverdigende og kvinneundertrykkende overfor kvinner å vise en film av lesbiske? Hvorfor er det ærekrenkende og et forsøk på å tie debatt når Seltzer parodierer dette? Hva i alle dager har feminister i mot lesbiske? Og hvorfor oppfører de seg så råttent mot dem?”

Kanskje er det noen nå som lurer på hva i alle dager sexarbeid har med homofili å gjøre. Svaret er: ganske mye. Begge er FRIVILLIGE handlinger, og for omtrent 30 år siden var begge to svært stigmatiserte og tabubelagt. Både sexarbeidere og homofile skammet seg og holdt sine aktiviteter skjult, fordi de var redd for samfunnets hatefulle fordømmelse og sosiale stigmatisering.

Feminister går til frontalangrep mot sexarbeid på nøyaktig samme måte som homohaterne gikk til angrep på homofili. I stedet for å gå til angrep på de negative holdningene overfor prostituerte gjør de seg til sexarbeiderhaternes største forkjempere. De går til frontalangrep mot en gruppe kvinner som av ymse grunner har valgt denne måten å tjene penger på.

For meg virker det heller som om det er Kari Jaquesson og hennes medsvorne feminister som bør be sexarbeidere om unnskyldning for grov hets og stigmatisering.

Posted in feminisme, politikk | 93 Comments

Sosialistisk sensur

Jeg er en av mange som koser meg med de mange artige påfunnene til Libertinius på Facebook. Libertinius klarer å kombinere humor og satire med til tider bitende kritikk av det politiske systemet. Jeg er tydeligvis ikke den eneste for Libertinius har fått nærmere 11.000 tilhengere på Facebook.

Men nylig ble Libertinius utsatt for et angrep av motstandere av ytringsfriheten. Sosialister som er mer vant til å bruke tvang enn argumenter likte ikke særlig godt en av plakatene til Libertinius, og rapporterte den inn til Facebook. Der de ikke kan stoppe han med argumenter kan de i det minste kneble han med makt. Oversensitiv som Facebook er for usaklige søksmål (grunnet det horrible lovverket i USA, laget av sosialister) gikk utrolig nok Facebook med på å ikke bare fjerne det aktuelle bildet, men også å stenge ute Libertinius i en periode. Dette altså til tross for at bildet ikke på noen som helst måte har brutt Facebooks egne retningslinjer.

Hva gjaldt så bildet? Jo, det var en bitende kritikk av NAV. Som skrevet om i norsk presse viser det seg at mange av de norske IS-krigerne i Irak og Syria mottok støtte fra NAV frem til de reiste. Libertinius harselerte med dette med følgende bilde (som jeg for anledningen har sensurert).

NAV-kritikk

Personlig synes jeg at dette bildet både var morsomt og blinktreff hva politisk kritikk angår. Men for ytringsfrihetshatere på venstresiden ble dette for tung kost. Bildet er jo en kritikk av NAV og velferdsstaten, men det kan virke som om de som har rapportert bildet har fulgt noenlunde følgende absurde sosialistlogikk:

– bildet er kritisk til noe
– bildet avbilder radikale islamister
– ergo er bildet rasistisk

Jeg er klar over at dette høres ut som en søkt assosiasjonsrekke, men jeg er faktisk rimelig sikker på at det er nøyaktig dette som har skjedd inn i hodene på sosialistene som har rapportert inn bildet som upassende. Hvis dette er riktig, og jeg frykter at jeg dessverre har rett, gir dette et nokså ekkelt innblikk i “tanke”-prosessen som foregår inne i hodet til folk på venstresiden.

Det paradoksale her er at dersom Libertinius hadde gitt ut et bilde med identisk tekst men i stedet brukt hvite kristne ekstremister (som for eksempel sprengte en abortklinikk) ville det trolig ikke blitt rapportert som rasistisk av noen. Hvorfor ikke? Hvorfor skiller de såkalte anti-rasistene på rase når de skal vurdere om noe er rastisisk eller ikke?

For å forstå dette må man forstå kjernen i sosialismen, nemlig utjevning av forskjeller. For å kunne utjevne forskjeller er det en absolutt nødvendighet at man har en veletablert skala som går fra dårlig til godt. Uten en slik skala gjør forskjellene ingen forskjell. Forskjellene må bety noe, ha verdi. Tvungen sosial utjevning medfører nødvendigvis at man da er nødt til å angripe det som er godt fordi det er godt, og å forsvare det som er dårlig fordi det er dårlig.

Dermed kan man ut fra måten sosialister diskriminerer i sin kritikk og sitt forsvar lese ut hvem de anser som dårlige og hvem de anser som gode. De som de angriper aller aller hardest må nødvendigvis være de mest moralske, ressurssterke og beste menneskene eller samfunnene. Mens de som de forsvarer aller aller mest må nødvendigvis være de aller verste menneskene planeten klarer å oppdrive.

Da er det bare å se: hvilke land er det sosialister kritiserer aller mest? Ikke Nord-Korea, Venezuela, Syria, Saudi-Arabia, Kongo, Sudan, Iran, Kina, Cuba eller Afghanistan. Nei, Israel og USA! Da vet vi umiddelbart at årsaken til denne diskrimineringen er at de betrakter Israel og USA som de mest siviliserte og voksne landene som er involvert i en konflikt i verden, og dermed også de som bør kritiseres hardest og holdes til den høyeste standarden. Saudi-Arabia derimot regner de som et hulla-bulla-land med en gjeng med skjeggaper som dermed nødvendigvis må holdes til en svært, svært lav standard.

For folk på venstresiden er det bare hvite mennesker som kan være rasister. Ta denne filmanmeldelsen for eksempel. Her sier filmanmelderen: “Som tilskuer anno 2015 kjenner jeg ennå hvor rystende urettferdig rasepolitikken var, hvor ille det er å se det hvite hatet.” Legg merke til det altomfattende uttrykket “det hvite hatet” som om man kan omtale absolutt alle hvite mennesker som rasister, utelukkende basert på deres hudfarge.

Forestill deg en lignende uttalelse der hvor handlingene til IS ble omtalt som “det arabiske hatet” eller volden hos svarte gjenger i LA i USA ble omtalt som “det svarte hatet.” Jeg er rimelig sikker på at en slik uttalelse hadde blitt rapportert umiddelbart som rasisme av illsinte sosialister.

Men “det hvite hatet” går greit uten at noen reagerer. Hvorfor? Fordi sosialistene anser hvite som en overlegen rase. De er de gode som dermed må angripes fordi de er gode. Sosialistene anser araberne og de svarte som halvaper — de dårlige som må forsvares fordi de er dårlige. Det er slik de vil oppnå sosial utjevning i praksis.

Det er trolig dette som ligger til grunn for hvorfor den noe uskyldige kritikken av NAV ble rapportert som upassende. Hadde kritikken kommet fra en araber eller en annen ikke-hvit person (Libertinius antas vel å være hvit), kunne kritikken ha blitt akseptert, men særlig siden kritikken kommer fra det sosialister regner som den overlegne rase (hvite) mot en gruppe mennesker som de ser på som tilbakestående tullinger (muslimer) er det ekstra viktig å kneble all kritikk, særlig siden det IS holder på med er så ille.

Posted in filosofi, politikk | 42 Comments

Nasjonale standarder

Etter at jeg begynte å reise en del og krysse landegrenser har jeg i årenes løp opparbeidet meg en solid irritasjon over såkalte “nasjonale standarder.” Det gjelder alt fra valuta til strøm. I utgangspunktet høres standardisering ut som en god idé, men det skjer noe veldig merkelig i det øyeblikket en stat med trussel om fengsel innfører en nasjonal standard.

strømDet er ikke før man krysser en landegrense at man merker at noe er galt. Har du forsøkt å ringe hjem på mobilen din fra syden noengang? Lagt merke til hvor helt sinnsykt stor telefonregningen din blir da? Merkelig det der, for hvis du derimot benytter internett (lokalt) kan du ringe via Skype så godt som gratis. Teleindustrien har vært ekstremt gjennomregulert i mange tiår og svært mange tilfeller har den vært knyttet opp mot nasjonale statlige monopoler. Teleindustrien ble delvis deregulert for noen år siden men fremdeles henger fortidens spøkelse over industrien. Resultatet er noen helt ekstreme roaming-priser, i all hovedsak forbundet med å krysse de hellige nasjonale grensene.

Internett derimot har tatt politikerne på senga. Før politikerne rakk å si “kontrollfrik” hadde internett allerede blitt etablert som en privat industri. Internett bygger på åpne standarder, og ikke på nasjonale standarder. Derfor er det enkelt for internett å krysse landegrensene, uten at det koster skjorta.

Et annet eksempel på en såkalt “nasjonal standard” er strømstandarden. I Norge har vi en viss type strømplugg og strømnettet kjører på 240 V og 50 Hz. I andre land har de andre spenninger, andre frekvenser og andre plugger. Opprinnelig ble disse nasjonale standardene innført fordi det angivelig skulle være mer effektivt og mindre kaotisk. Vel, slik er det absolutt ikke i dag.

Dersom du kjøper en mobiltelefon, PC eller annen elektronisk duppeditt vil det nesten alltid følge med en strømadaptor. Selve dingsten er laget for et internasjonalt marked og er lik uansett hvilket land man er i, men strømadaptoren er laget for å konvertere strømmen uansett spenning og frekvens, og samtidig følger det med en ledning med en plugg som matcher den nasjonale standarden.

Jeg anbefaler alle til å holde hånden sin på en strømadaptor og kjenne hvor glovarm den er når mobilen din lader eller PCen din er i bruk. All den fantastiske effektiviteten som de nasjonale standardene var laget for blir svidd av — og vel så det — i disse ineffektive ad hoc-løsningene for å håndtere virrvarret av nasjonale standarder.

Samtidig vil du finne noen private åpne standarder innen elektronikken. En av disse er USB. På merkelig vis finner man de samme USB-pluggene på datamaskiner og mobiler uavhengig av landegrenser og strømstandarder. Og alt dette uten noen form for statlig tvang eller regulering. Hmmmmm. Merkelig det der.

Og merkelig nok er politikere og byråkrater nærmest i harnisk over “ineffektiviteten” som konkurransen og mangfoldet i det frie markedet medfører. Tenk om strømleverandører hadde kunne laget sine egne standarder! Ja, tenk. Hva ville da skjedd?

Sannsynligvis ville vi sett det samme mønsteret som vi ser innen datamaskiner. Datamaskiner er i stadig utvikling og gammel teknologi erstattes sømløst av nye og forbedrete teknologier. På 1980-tallet hadde man kassettspillere og 5,25 tommers diskettstasjoner, og man brukte RS-232-plugger og andre rare ting. 5,25-tommers diskettene ble erstattet av 3,5-tommers disketter, og dernest av CD og dernest av DVD. RS-232 ble etter hvert erstattet av mange rare plugger, alt fra HDMI til USB og mini-USB.

Forvirrende ikke sant? Hvordan kunne en slik utvikling finne sted hvor man erstatter den ene standarden etter den andre samtidig som de nasjonale standardene forblir levende fossiler? (Bare se på den britiske strømpluggen!) Svaret er at i en mangfoldig flerstandard-verden uten sære nasjonale standarder måtte man bygge datamaskiner som både har de mest moderne portene og samtidig også utdaterte porter og standarder som lever side om side.

Det som da skjer i praksis er at på en og samme datamaskin er det mange forskjellige standarder som konkurrerer med hverandre, og produsenter av ekstrautstyr velger da den standarden som de av ymse grunner foretrekker. Noen standarder vil da etter hvert bli så lite brukt at de på mange nye datamaskiner simpelthen vil fases ut.

Noe lignende ville trolig også skjedd innen strømproduksjon. Hvorfor skal strøm leveres kun ved 240V eller 120V? Eller 50 Hz? Eller 60 Hz? Likestrøm eller vekselstrøm? Det burde være opp til den enkelte strømprodusenten/leverandøren å bestemme dette, og tilby det til kunder som etterspør forskjellige typer strøm.

Uten nasjonale standarder men med private åpne standarder som konkurrerer på kryss og tvers av landegrensene vil det trolig oppstå dynamiske internasjonale standarder i takt med teknologisk utvikling.

Jeg skal gi ett eksempel på hvordan strømnettet potensielt kunne vært annerledes dersom private aktører hadde fått operere fritt uten statlige reguleringer. Rundt år 1900 var det en “krig” mellom likestrøm og vekselstrøm. Til syvende og sist vant vekselstrøm fordi det var mulig å øke spenningen på den lettere og dermed sende den over lange distanser uten betydelig energitap.

Men allerede på 1930-tallet ble det utviklet nye teknologier som gjorde at strømnettet like gjerne kunne vært bygget på likestrøm. Og faktum er at all elektronikk opererer på likestrøm. Vekselstrøm er kun måten strømmen transporteres fra produsenten til forbrukeren. Hos forbrukeren konverteres så vekselstrømmen til likestrøm i strømadaptoren (den som blir så varm, vet du) slik at datamaskiner og mobiltelefoner kan bruke strømmen.

Javel? Det høres da ut som om det er et marked for å levere likestrøm til kunder! Men så lenge staten holder sin klamme hånd med sine reguleringer over markedet vil vi aldri finne det ut. Ingenting dreper innovasjon raskere enn en statlig regulering.

Likevel, basert på hvordan vi ser standarder adopteres og utvikler seg dynamisk i uregulerte markeder er det gode grunner til å tro at både telefoni og strøm hadde sett helt annerledes ut.

 

Posted in økonomi, politikk | 5 Comments