Er islamkritikk rasistisk?

Islamophobia1I dagens politisk korrekte klima følger venstresiden en nokså merkelig logikk. Dersom noen kritiserer liberalismen, kapitalismen eller hvite menn i temmelig mannevonde ordelag er det bare rettmessig kritikk. Kritiserer man derimot islam på nøyaktig samme måte kalles det rasisme og man kan straffes for det.

Standardsvaret til islamkritikere er “en religion er ingen rase!” Tilsynelatende er dette et godt poeng, men det preller av sosialistene. Hvorfor? Åpenbart mener de at en religion har noe med en rase å gjøre, og det er når vi først tar dette fullt ut på alvor at vi kan forstå denne merkelige måten å tenke på.

Hvem er i all hovedsak muslimer? Jo, brune mennesker. Sosialistenes logikk er altså at islam er en religion kun for mørkhudete. Hva mener de med dette? Jo, ingen fornuftige, intelligente mennesker ville finne på å drømme om å bli muslim. Det vil si, ingen hvite ville funnet på det. Sosialistene mener at kun brune mennesker er dumme nok og mentalt tilbakestående nok til å kunne bli muslimer.

Når du kritiserer islam, snakker du altså stygt til tilbakestående brune mennesker, og dette er slemt. Ville du behandlet et barn på nøyaktig samme måte som du ville behandlet en voksen? Nei, selvfølgelig ikke. Å kjefte på et barn som om det var like modent og intelligent som en voksen ville være slemt.

Multikulturalistene ser altså på den hvite rasen som den voksne rasen i verden, den som tåler å få kjeft og kritikk, men også den som tåler å bli stilt voksne krav til. Muslimer derimot, er i følge sosialistene bare en gjeng med halv-aper som er så dumme og tilbakestående at de i praksis er som barn. Derfor vil det å kritisere tøyse-religionen deres være slem mot noen bare fordi de er brune i huden (og dermed halv-idioter). Derfor er islamkritikk rasistisk.

Hvis du synes at dette er en temmelig absurd bakvendtlogikk er det fordi du har rett. Kun en rasist ville finne på å kalle islamkritikk for rasistisk. Og det er poenget mitt. Multikulturalister er de verste rasistene av alle, og det er lett å se det når du tenker litt over det.

Sosialister tar alltid part med den svake, dumme part, og kritiserer alltid den sterke, smarte part. Da er det bare å se på hvem multikulturalister forsvarer og hvem de kritiserer for å finne hvem de mener er de smarte og hvem de mener er de dumme. De kritiserer Israel og unnskylder Hamas. De kritiserer hvite, og unnskylder brune og svarte. De kritiserer kristne og unnskylder muslimer. Så enkelt er det faktisk. En anti-rasist er ikke noe annet enn en rasist med dårlig samvittighet, men som like fullt tenker og handler rasistisk.

Posted in filosofi, kultur, politikk | 3 Comments

Føre var-prinsippet: klima versus migranter

Er det noen som husker føre var-prinsippet? Det begynner å bli en stund siden noen var interessert i klima, men det er faktisk ikke så lenge siden venstresiden hylte og bar seg om hvor viktig det var å gjennomføre svindyre klimatiltak, selv når man ikke visste om det var nødvendig.

Argumentet går noenlunde som følger: vi bør handle ut fra antakelsen om at “worst case scenario” kommer til å utspille seg, selv når dette scenariet ikke er underbygget av mye bevis, fordi konsekvensene vil være katastrofale hvis vi lar være og worst case viser seg å være korrekt.

Her er en populær viralvideo fra 2008 som fremlegger dette argumentet på en måte som folk på venstresiden synes er fullstendig vanntett:


Spol nå frem til 2016. Bytt ut ordet “menneskeskapte klimaendringer” med “islamisering av Europa” eller “migrantkrisen.” Siden venstresiden synes at føre var-prinsippet er så vanntett så kan vi jo spå med absolutt sikkerhet at absolutt alle sosialister vil skrike opp i et unisont krav om å stenge grensene for muslimsk/fremmedkulturell innvandring, av hensyn til føre var-prinsippet. Ikke sant? Eller!?

climatemigrant

Hmmmmmmmmm.

Her har vi altså noe som i følge dem selv er et vanntett argument for å handle ut fra worst case scenario, dvs. Eurabia-teorien, eller at den europeiske urbefolkningen og hele deres kultur vil være utryddet i løpet av et par generasjoner, og erstattet av illsinte islamister. Merkelig nok er det ikke en kjeft på venstresiden som nevner føre var-prinsippet i denne sammenhengen. Tvert i mot stemples alle som bruker føre var-prinsippet på denne måten som en kombinasjon av gale og onde.

Er ikke det merkelig vel? I klima er føre var-prinsippet det eneste rette og alle som er uenige er onde Holocaust-fornektere, mens for migrantkrisen er føre var-prinsippet pur galskap og rasistisk Nazi-ondskap.

Hvorfor er venstresiden fanatiske tilhengere av føre var-prinsippet i det ene tilfellet, og samtidig fanatiske motstandere av det i det andre? Jeg tror svaret på dette er at venstresiden først og fremst er moralister. Det betyr at de ikke argumenterer ut fra hva som er sant eller usant, men ut fra hva de mener er moralsk eller umoralsk.

Sosialister anser kapitalismen som umoralsk. Derfor er de tilhenger av føre var-prinsippet i klima. På den måten kan de nemlig få det de ser på som et moralsk utfall: å ødelegge kapitalismen.

Venstre-sosialister er også multikulturalister og anser det å være hvit som umoralsk. (Kapitalismen er hvit kultur, og derfor umoralsk utfra dette perspektivet) Derfor er de motstander av føre var-prinsippet i migrantkrisen. På den måten kan de nemlig få det de ser på som et moralsk utfall: å ødelegge hvit kultur (herunder kapitalismen).

 

 

 

Posted in filosofi | 57 Comments

Derfor tjener gutta mer

money-loveDu har helt sikkert hørt det mange ganger før: menn tjener mer enn kvinner. Årsakene til dette er også velkjente: 1) menn jobber mer, 2) menn er mindre syke/gravide og 3) menn velger jobber som har høy lønn slik som finans, ingeniørarbeid og lignende, mens kvinner velger lavtlønnsyrker.

Det går an å ha en ærlig diskusjon om hvorfor det er slik, men Rødt har valgt å være totalt uærlig, og får hjelp av Dagbladet til å servere blank løgn. Rødt påstår i sin siste kampanje at jenter jobber gratis fra kl 10.17 på fredagen. Dette er ren løgn. Sammenligner du to frisører — en mannlig og en kvinnelig — er forskjellen i timelønn helt minimal. Dette gjelder alle yrker.

Rødt og Dagbladet vet dette. De må vite dette for mange har påpekt det mange ganger. Derfor finnes det ingen annen forklaring på dette enn at de ønsker å lyve til det norske folk for å manipulere dem til å tro at det finnes kjønnsdiskriminering i næringslivet.

Bak denne grove løgnen ligger det en enkel teori: gutter og jenter er helt identiske. Det finnes ingen biologiske forskjeller på dem, og derfor må en hver forskjell i lønn skyldes kjønnsdiskriminering. Sosialister forkaster altså evolusjonsteorien, som formaner at det må eksistere betydelige forskjeller mellom kjønnene.

Den evolusjonære forklaringen

Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner har i grunnen en enkel forklaring: kvinner blir gravide, mens menn ikke blir det. Det å få barn er en enorm investering for kvinnen, både av sin tid og sine ressurser. Dette enkle faktum fører til enorme atferdsforskjeller mellom menn og kvinner.

Det kvinner trenger mest av alt er ressurser for seg og sitt barn. Dette er ressurser hun normalt i stor grad må få fra mannen. Derfor er hun veldig opptatt av å være seksuelt tiltrekkende for å sikre seg en god manns gunst. På grunn av dette vil du finne to universelle atferder hos kvinner: et behov for å sminke seg og se pen ut, og en dragning mot omsorgsyrker (barnepass).

Menn er i motsatt situasjon. Menn kan ikke føde sine egne barn og trenger derfor tilgang til kvinnens egg. For å få tilgang til disse eggene må mannen ha to særegne atferder: han må være veldig opptatt av sex, og han må være opptatt av verdiskapning slik at han kan sikre seg tilgang til eggene. Ressurser er nemlig inngangsbilletten. Kvinner trenger en stabil og god forsørger dersom de skal ha barn.

Litt banalt sagt kan vi altså si at kvinner er svært opptatt av å være sexy for å sikre seg materielle verdier fra mannen, mens menn er svært opptatt av å skape materielle verdier for å sikre seg sex fra kvinnen.

Jeg skynder meg å legge til at dette selvfølgelig bare er statistiske tendenser. Likevel er disse tendensene mer enn store nok til å forklare det aller meste av lønnsgapet. Menn søker seg oftere til de yrkene som gir størst økonomisk uttelling fordi de genetisk er disponert for å gjøre nettopp dette, av samme grunn som at kvinner ofte søker mot sex- og omsorgsyrker. (Sex i dette tilfellet inkluderer mote, sminke, frisør)

Innvendinger

Enkelte erkjenner at det finnes genetiske forskjeller mellom menn og kvinner som gjør at kvinner oftere søker omsorgsyrker. Disse hevder da at kvinner er offer for sin egen empati og omsorg. Omsorgsfølelsene er så utbredt blant kvinner at de taper på det økonomisk, på grunn av at de konkurrerer hverandre ned i pris. De velger rett og slett å gå med økonomisk tap for å holde på med noe de trives med.

Det er i utgangspunktet et godt argument, men ignorerer at nøyaktig samme konkurranse-argument gjelder menn. Menn er gjerne mer opptatt av å tjene penger men de må konkurrere med andre menn som er like opptatt av penger. Dermed konkurrerer de seg i realiteten ned inntekt.

Den mer nyanserte måten å se dette på er altså at det er en balanse mellom kjønnene. Begge er konkurranseutsatte, og dermed oppstår et en balanse mellom kjønnene. Kvinner konkurerer ikke hverandre mer ned i lønn enn det menn gjør.

Det er også et rimelig utgangspunkt å anta at menn og kvinner også er i et balanseforhold verdimessig. Det betyr at det kvinner og menn produserer omtrent like mye gjensidige verdier. Bytteforholdet er likt.

Men hvorfor tjener da kvinner mindre enn menn? Det skyldes at det er en verdifull tjeneste kvinner tilbyr som ikke dukker opp på lønnsstatistikken: sex. Vi kan få en liten anelse om hvor verdifull denne tjenesteproduksjonen er ved å se på porno- og sexindustrien. Kvinnelige sexarbeidere har et lønnsnivå som ligger langt over gjennomsnittet for menn.

Riktignok er kvinnelige sexarbeidere ekstra godt “utstyrt” og er dermed ikke representative for kvinner generelt. Det er likevel en pekepinn på hvor verdifullt dette er i bytteforholdet mellom menn og kvinner.

Det må ikke forstås dithen at alle kvinner er prostituerte. Prostitusjon er først og fremst sex med fremmede. Sex mellom partnere er ikke prostitusjon, men er likevel et bytteforhold. Internt i et forhold mellom mann og kvinne skjer det en balanse: menn er flinke til å produsere materielle verdier (som kvinner vil ha), og kvinner er flinke til å produsere omsorg og seksuelle verdier (som menn vil ha). Dermed oppstår det en likevekt hvor kvinner får tilgang på de ekstra materielle verdiene som mannen produserer og mannen i bytte får tilgang på de ekstra omsorgs- og seksuelle verdien som kvinnen produserer.

Sagt på en litt mindre kald og økonomisk måte: en mann som har en god og kjærlig kone vil som regel være svært raus med å overøse henne med materielle goder.

Vi kan selvfølgelig diskutere om det bør være slik, men dette er en gjennomgang av årsakene til at det er slik det er.

Posted in filosofi, vitenskap | 7 Comments

Passiv aggresjon

“Kjære, jeg har blitt invitert til en gammel venn av meg jeg ikke har sett på mange år. Det er lenge siden jeg har truffet noen venner nå så jeg håper det er i orden at jeg stikker ut i kveld?” sier mannen.

“Jada, bare gå ut og ha det kjekt, du, og la meg være igjen her ensom og forlatt i huset. Jeg skal nok alltids klare meg på et eller annet vis,” svarer kona.

Mannen får dårlig samvittighet, og velger å være hjemme. Han vil ikke at kona skal være ensom.

Dette er et klassisk eksempel på passiv aggressiv atferd, en utøvelse av makt gjennom å innta offer-rollen, eller gjennom tilsynelatende å samarbeide for dernest å sabotere i det stille. De fleste kjenner igjen denne formen for manipulasjon og har opplevd den i sitt eget liv.

I denne artikkelen skal jeg ta for meg denne teknikken slik den utøves i politisk sammenheng. Rent umiddelbart er det ikke så lett å få øye på denne teknikken fordi den utøves på en ekstremt aggressiv måte. Vi kan gjerne si at det er en aggressiv hyper-sensitive passiv-aggressiv teknikk.

Jeg skal nå gi et eksempel på aggressiv passiv-aggressiv metode i politikken. I fjor høst, før Halloween, sendte lederen av Yale University ut en epost hvor han sa at alle burde kose seg på Halloween og være tolerante uansett hva slags kostymer folk gikk med. En stor gruppe studenter følte seg angrepet og tråkket på og svarte med å gå til frontalangrep på ledelsen på grunn av rasisme, og krevde unnskyldning og at vedkommende skulle gå av. Her er en video av en konfrontasjon mellom lederen og de sårede studentene. Legg merke til at det hele tar av i det øyeblikket lederen forsvarer ytringsfriheten og sier “other people have rights too.”

Ved første øyekast virker ikke dette særlig passivt, men heller ekstremt aggressivt. Det er riktig, men strukturen er den samme, nemlig å innta en ekstrem offerrolle, som krever ekstreme reaksjoner.

For å relatere dette til den lille historien i begynnelsen av denne artikkelen: tenk om kvinnen hadde reagert på mannens uttalelse ved å trekke frem en pistol å skyte han, og forklare til politiet etterpå at hun kun handlet i selvforsvar fordi mannen oppførte seg ekstremt truende mot henne, og at hun fryktet for sitt liv.

Det er denne type ekstreme hypersensitive overreaksjon vi ser i den politiske debatten der hvor skjellsord som “rasist” og “kvinnehater” blir kastet rundt for den minste lille ting. Hypersensitiviteten gjør offer-rollen om til et skarpladd våpen som brukes til ren undertrykkelse.

trigger-warningFørste steg i å bekjempe denne form for undertrykkelse er å gjenkjenne at det er passiv-aggressiv atferd, altså en form for manipulasjon. Dette er i seg selv interessant, men ikke det viktigste. Det viktigste poenget å få med seg er å være klar over hvem denne metoden fungerer på. Hvem er ofrene for passiv aggresjon?

Svaret på dette får man ved å spørre seg selv hva som hadde skjedd dersom Mahatma Gandhi hadde forsøkt seg med sin passiv-aggressive metode mot for eksempel Saddam Hussein eller Stalin, i stedet for mot britene. Resultatet hadde vært at vi aldri hadde hørt om Gandhi for Hussein eller Stalin hadde simpelthen brutalt meiet dem ned.

Gandhis pasifisme kunne bare fungert mot en motstander slik som britene. Og hva kjennetegner dem? Jo, de er snille. De er empatiske og forståelsesfulle. De er siviliserte og anstendige og ønsker ikke gjøre noen noe vondt. Kort sagt, passiv aggresjon kan bare fungere mot snille, anstendige, empatiske mennesker med en sterk omsorg for de svake som rammes av urett. The good guys.

Den eneste grunnen til at det fungerer å forsøke å kalle noen i Vesten for rasist er nettopp fordi de ikke er rasister. Å stemple noen som rasist kan bare ha effekt på noen som faktisk ikke er rasist. Teknikken fungerer ikke på ordentlige rasister, for de bryr seg ikke om at noen kaller dem for rasister. Prøv å kalle Hitler for rasist, og se hvor mye han bryr seg liksom.

Men dette bringer opp et nokså pinlig punkt. Hvis ofrene av passiv aggresjon alltid er de snille og de gode, hva sier dette da om gjengen som benytter seg av passiv aggresjon? Hvem angriper snille og gode mennesker? Slemme og dårlige mennesker.

Første steg i forsvare seg mot passiv aggresjon er å være klar over at noen forsøker å spille på din dårlige samvittighet. Når du skjønner at det i all hovedsak er dårlige mennesker som gjør dette, bare for å få makt over deg glir den dårlige samvittigheten ofte over i sinne, og teknikken mister sin makt.

 

Posted in filosofi | 11 Comments

Hvordan utøver kvinner makt?

svakekjønnDe fleste mennesker, både kvinner og menn, er snille og greie, men noen er ikke det og bruker makt mot andre mennesker. Det har ikke vært noen hemmelighet hvordan menn utøver makt. De er “det sterke kjønn.” De har større muskler, større kropp og er mye sterkere enn de fleste kvinner. Følgelig har vi hørt mange historier om voldelige aggressive menn, om konemishandlere osv. Men hva med kvinner? Har kvinner en måte å utøve makt på? I såfall hva er denne og hvordan fungerer denne makten?

Sannsynligvis har kvinner gjennom hundretusener av år evolusjonært tilpasset seg det faktum at de er fysisk underlegne menn og utviklet biologiske trekk som gir dem makt.

Her er det mange muligheter men en soleklar kandidat er at den store styrken til kvinner er å fremstå som svak. Både menn og kvinner har evolusjonært gjennom millioner av år utviklet beskyttelsesinstinkter overfor barn. Spedbarn utnytter voksnes sympati ved å lage ynkelige lyder som skjærer i hjertet.

Har du noensinne hørt negler som skraper mot en tavle? De fleste synes en sånn lyd skjærer gjennom marg og bein. Det er trolig ikke tilfeldig at barneskrik ofte har mye av de samme skjærende kvaliteter i seg som negler mot tavle. Spedbarn manipulerer voksnes følelser ved å lage en lyd som gjør at voksne får fysisk vondt av å høre på dem. Hensikten med lyden er å skape sympati, å formidle til den voksne “jeg har det veldig vondt og fælt, hjelp meg.” Og det funker jo. De spedbarna som hadde gener for å skrike hjerteskjærende overlevde, mens de barna som holdt kjeft døde.

Så spedbarn er altså et eksempel på hvordan en svært svak skapning likevel kan ha makt over fysisk overlegne mennesker. Kan noe lignende være tilfelle for kvinner?

Vel, første hint er stemmeskiftet. Nei, jeg snakker om ikke om de som går over fra SV til MDG, men endringene i vokallydene i puberteten. Som små har både gutter og jenter en lys stemme. I puberteten får gutter mørk stemme og blir menn. Kvinner derimot beholder sitt lyse stemmeleie. Kan dette være en evolusjonær tilpasning? Kan det være en biologisk måte for kvinner å fremstå som et hjelpeløst barn som dermed spiller på menns beskyttelsesinstinkt?

La oss tenke den tanken litt videre. Er det andre biologiske trekk ved kvinner som gjør at de ser mer barnlige ut enn menn? Vel, kvinner har i likhet med barn ikke skjegg, mens det har menn. Kvinner har generelt sett mindre markante ansiktsantrekk som gjør at de ligner mer på barn enn det menn gjør. Kvinner er også lavere enn menn, akkurat som barn. Og kvinner har mindre muskler, akkurat som barn.

Kanskje kvinners fysiske trekk er en evolusjonær tilpasning for å fremstå svake som barn og dermed manipulere menn til å beskytte dem? Kanskje det å være “det svake kjønn” er kvinners største styrke?

Dette fører oss til psykologiske trekk. Er det visse typiske trekk som er mer utbredt blant kvinner enn blant menn? Jo, menn fremstår ofte mindre sensitive enn kvinner, mer “barske.” Kvinner derimot har en tendens til å sa seg veeeeeldig nær av ting, og er utrolig sensitiv for ting som menn ikke er sensitive for. Kanskje er dette også en evolusjonær tilpasning? Ved å fremstå som om man er veldig skjøre og skrøpelige og sensitive bygger det opp under inntrykket av å være et svakt kjønn som trenger beskyttelse (og dermed masse gratis velferdsgoder fra mannen).

Jeg sier ikke at dette er et skuespill. Et spedbarn som skriker bedriver ikke skuespill. Det er like fullt en evolusjonær tilpasning. Sensitiviteten kan altså være ekte, men dens biologiske funksjon kan godt være å få mannen til å få dårlig samvittighet.

Det nytter ikke for en mann å ha størst og sterkest muskler hvis han er svak for kvinnen. Hun kan da bruke mannens omsorg som våpen mot han selv — eller mot andre.

Hensikten her er ikke å dømme dette som dårlig eller godt, eller å påstå at alle kvinner i dag oppfører seg slik. Poenget mitt er at det er sannsynlig at kvinner har avlet frem et svakhets-image som gir dem evolusjonære fordeler. Det er simpelthen en del av vår biologiske arv.

Posted in feminisme, filosofi, vitenskap | 42 Comments

Måler IQ et ekte fysiologisk fenomen?

Opp gjennom årene har jeg med forbløffelse hørt svært intelligente mennesker på Mensa-nivå komme med forbløffende uintelligente påstander om IQ.

Jeg husker første gangen jeg hørte noen påstå at alle land er like intelligente fordi gjennomsnitts-IQen i et land per definisjon er 100 i alle land. (Måledataene normaliseres slik at snittet settes til 100) Dette er et så hjernedødt argument at jeg ikke kunne tro at noen med et minimum av kunnskap om statistikk kunne finne på å si noe sånt.

Det er enkelt å motbevise dette. Sett nå at vi har to forskjellige land, for eksempel Norge og Singapore. I begge land er snittet normalisert til 100. Så skjer det en plutselig omveltning. Norge og Singapore blir slått sammen til ett land. Man må nå renormalisere IQ-skalaen, og plutselig finner man ut at de nordmennene som hadde IQ 100 nå har 96 i IQ, mens de singaporeanerne som hadde 100 nå plutselig har 104. Hmmmm.

Har nordmennene plutselig blitt dummere over natten? Nei, selvfølgelig ikke.

En annen vanlig feilaktig påstand om IQ er følgende: IQ-skalaen måler ikke noe fysisk eller noe ekte. Det er bare en normalfordeling og det eneste IQ-skalaen måler er avviket fra normalen.

Dette argumentet irriterer meg mest av alt fordi det faktisk er en fysisk fortolkning av alle fenomener som har en statistisk normalfordeling. Det er en grunn til at normalfordelingen forekommer så ofte i naturen, og det er fordi det er fysiske grunner til at den forekommer.

Jeg har forklart hvordan normalfordelingen skal forstås fysisk i denne artikkelen, så jeg oppfordrer folk som ikke har lest den til å lese der først. For å oppsummere: normalfordeling er det man får når man tar et stort antall tilfeldige variabler (for eksempel terninger) og summerer dem.

For eksempel, dersom du kaster 100 terninger er den minste summen du kan få lik 100 (100 enere) mens den maksimale summen er 600 (100 seksere). Gjennomsnittssummen vil ligge midt i mellom dette på 350 (= (100+600)/2 ).

Så kommer poenget mitt som jeg ikke nevnte i min leksjon i statistikk: standardavviket tilsvarer en konstant sum. Så hvis for eksempel gjennomsnittet var 350, og standardavviket var 50 ville det bety at summen 400 var ett standardavvik over normalen, 450 var to standardavvik over normalen osv.

Poenget er at standardavviket har en fysisk fortolkning: en bestemt sum. Det kan være litt abstrakt å forstå hva dette betyr når det gjelder terninger, men det er enkelt å forstå når det gjelder folks høyde. Både menn og kvinners høyde er normalfordelt og kurvene ser slik ut:

men_women_height_histogram

Måten alle mennesker får sin høyde på er ved å summere opp mange uavhengige tilfeldige variabler (gener). Hvert gen gir en liten effekt og summen av alle disse små effektene gir høyden din. Derfor blir høyde normalfordelt. For menn er standardavviket på 4 tommer, mens for kvinner er det 3,5 tommer. Snittet for menn er 70 tommer og 65 tommer for kvinner.

Avstanden fra normalen (70) til 1 standardavvik  (74) er 4 tommer for menn. Avstanden fra 1 standardavvik (74) til 2 standardavvik (78) er også 4 tommer. Avstanden fra 2 standardavvik (78) til 3 standardavvik (82) er også 4 tommer. Standardavviket har altså en fysisk fortolkning og kan måles som en bestemt lengde.

Det samme gjelder også for IQ. Standardavviket settes til 15 på IQ-skalaen. Det betyr ikke at en med IQ 115 er 15% smartere og en med IQ 130 er 30% smartere, men nesten. Hvis han som har IQ 115 er X% smartere enn han med IQ 100, betyr det at hun som har IQ 130 er 2X% smartere enn han med IQ 100. IQ-skalaen danner altså en målestokk med en fysisk fortolkning.

Hva eksakt IQ måler er ikke lett å si, men det har noe med hvor raskt et individ klarer å prosessere informasjon. Her er en graf som viser sammenhengen mellom IQ og informasjonshastighet (målt i bits per sekund):

IQ-speed

Som vi ser er sammenhengen tilnærmet lineær, hvilket er eksakt det teorien skulle tilsi. IQ måler bare summen av faktorer som bidrar til økt prosesseringshastighet, og denne summen vil helt naturlig bli normalfordelt.

Det er til en viss grad tilgivelig at enkelte som ikke har kunnskap om hverken IQ-forskningen eller statistikk kan finne på å si at IQ ikke måler noe ekte, men det som ikke er tilgivelig er at de tillater seg å være arrogante og skråsikre og å opphøye sin egen uvitenhet til høyere innsikt.

Sannheten er at IQ er et betent tema og derfor er det lett for folk å bli farget av sine ideologiske fordommer. Det kan skje selv den smarteste.

 

Posted in filosofi, vitenskap | 12 Comments

Hvordan løse polarisering i samfunnet

skilsmisseI Norge er frontene ganske steile mellom de som vil stoppe migrant-strømmen til Norge, og de som vil åpne andres lommebøker for dem. Per Fugelli har fått det for seg at denne polariseringen skyldes at Frp pisker opp fremmedfrykt. Merkelig nok klager ikke Per Fugelli på miljøbevegelsen som “pisker opp frykt” for global oppvarming.

Ja, for dét er jo et ekte problem, som det er God Grunn™ til å være bekymret for. I motsetning til migrasjonskrisen og den demografiske vinteren. For det er jo bare tøv. For Per Fugelli er jo så kunnskapsrik og så smart og så mye bedre enn absolutt alle andre at han kan si med sikkerhet hva som er grunnløse bekymringer og hva som virkelig er et stort problem. Frp er et problem. Fallende fødselsrater og innvandring fra barbariske kulturer som hater Vesten er ikke et problem.

Merkelig nok finner vi samme polarisering over hele Vesten. Kanskje dette også skyldes at noen “pisker opp fremmedfrykt”? Eller kan det tenkes at det ikke trengs noen pisking i det hele tatt, og at folk klarer fint å tenke og bli bekymret helt på egenhånd? Kan det tenkes at det faktisk finnes en grunn til bekymring?

Det er jo ikke helt umulig, men det endrer likevel ikke på det faktum at en stadig økende polarisering skjer. Spørsmålet vi bør spørre oss er om vi kan løse denne polariseringen på noe vis før den fører til ubotelige problemer og skader i samfunnet. Finnes det noen måter vi kan fikse polariseringen?

Det finnes en måte løse problemet på når polariseringen blir for stor: skilsmisse. I ekteskap som er uforsonlige er skilsmisse ofte den eneste utveien, og den er også akseptert som en måte å skape fred og ro på. Kanskje dette også er en metode som kan fungere på samfunnsplan?

I praksis betyr det at de to uforsonlige partene går hver sin vei og får lov til å leve fritt fra hverandre.

La oss bruke republikanerne og demokratene i USA som eksempel på dette. Republikanerne liker ikke abort og homofilt ekteskap ønsker egentlig å forby dette. Demokratene derimot ønsker dette. I skilsmisseløsningen får da republikanerne lov til å forby homofilt ekteskap og abort for republikanere, mens det vil være lovlig for demokratene.

På tilsvarende vis ønsker demokratene å forby våpen i USA, mens republikanerne er sterk tilhenger av privat eierskap av våpen. Løsningen er da at demokratene får lov til å forby våpen for demokrater, mens republikanere får lov til å kjøpe og bære våpen. Dette passer jo særdeles fint med det faktum at de fleste kriminelle er demokrater.

Demokratene ønsker en stor offentlig velferdsstat med høye skatter, mens republikanerne ønsker en minimalistisk stat med lave skatter. Javel, da bør demokratene få lov til å skatte demokrater så mye de bare orker og det er kun demokrater som får lov til å nyte godt av de gratis velferdsgodene. Republikanerne får lave skatter men må betale for alt selv til private.

Det går også et skarpt skille i innvandringspolitikken. Demokratene vil tillate mange venstreorienterte fattige innvandrere å få komme og forsyne seg av USAs honningkrukke finansiert av skattebetalerne. Republikanerne liker ikke dette i det hele tatt. Løsningen er at demokratene kan få invitere så mange demokratiske innvandrere de bare orker inn i landet som får tilgang på demokratenes gratis velferdsgoder. Republikanerne kan også invitere inn repbulikanske innvandrere og disse får lave skatter men ingen velferdsgoder.

Også når det gjelder strafferett kan man ha skilsmisse. Republikanerne kan ha svært strenge straffer for overgrep mot republikanere, mens demokratene som er tilhenger av milde straffer kan ha milde straffer for kriminelle som begår overgrep mot demokrater.

Det er også fullt mulig å ha forskjellige regler for kvotering av minoriteter og kvinner. Demokratiske universiteter og andre lignende institusjoner kan være påkrevd å gi kvinner, LGBT og svarte fortrinnsrett på bekostning av menn, heterofile og hvite/asiater. Republikanske universiteter derimot kan ha likebehandling uavhengig av kjønn, rase og seksuell legning og utelukkende se på hvor flinke folk er.

Mange vil si at dette er et eksempel på parallelle samfunn. Et annet navn ville jo kanskje være et flerkulturelt samfunn, hvor folk som kommer fra forskjellige politiske kulturer respekterer at de er forskjellige og lar dem få stor grad av selvbestemmelsesrett.

Ville ikke dette vært flott vel? Det er bare ett stort problem med dette. 99% av republikanerne hadde sagt ja til noe slikt uten å blunke, mens 99% av demokratene hadde sagt nei. Hvorfor? Vel, la du merke til hvordan en slik skilsmisse i omtrent alle sakene gagner republikanerne? I en slik skilsmisse ville demokratene kommet ut av det som den store taperen. Hvorfor? Fordi republikanerne i det store og det hele (med noen unntak) ikke er interessert i å blande seg inn i demokratenes liv, mens demokratene har som eksistensgrunnlag å plyndre og overkjøre republikanere.

Dette lille tankeeksperimentet har altså avslørt at det politiske systemet i USA er et tvangsekteskap mellom en ufrivillig part (republikanerne) og en tyrann (demokratene). Polariseringen mellom disse to partene er altså (stort sett) den samme som mellom et offer og hennes overgriper.

Men det er republikanske flertall i kongressen. Hvis de fikk smaken på denne idéen, hvem vet?

Posted in feminisme, filosofi, helse, jus, økonomi, politikk, religion, skole | 6 Comments

Religionens utvikling

Evolution-Christian-ManSå godt som alle kulturer og alle folkeslag gjennom historien er og har vært religiøse. Dette er ikke tilfeldig. Når en atferd er så utbredt og så universell er dette solid bevis på at den har en biologisk forankring. Mennesket er genetisk disponert for religion.

Men hvis vi er biologisk disponert for det og har vært det gjennom de 50.000 årene siden religion trolig oppstod, da er dette en sterk indikasjon på at religion er en evolusjonær tilpasning. Det vil si at individer gjennom historien har tjent på å være religiøse.

Dette kan være noe ubehagelig for de som liker å se på seg selv som veldig rasjonelle og som ser på religion som tull og tøys. I denne artikkelen skal jeg forsøke å argumentere for hvorfor religion og altruisme ble naturlig selektert. Jeg advarer om at det ikke akkurat ligger bibeltekster i genene våre og det er derfor delvis gjetning og usikkerhet rundt teorien jeg presenterer, men jeg tror at de fleste vil se logikken i den.

For at religion skulle bli naturlig selektert måtte den være nyttig for bærerne av genene som disponerer dem for religion. Hva i alle dager kan være nyttig med religion? La oss begynne med et faktum: sjimpanser er ateister. De tror ikke på Gud. De tror ikke på noe helvete. De tror ikke at det finnes noe overnaturlig vesen som straffer dem hvis de gjør noe galt. Følgelig er sjimpanser opportunister. Dersom de tror de kan slippe unna med å stjele, svindle, voldta og drepe så gjør de det.

Samtidig vet vi at et fellestrekk for religioner er at de er samlende for gruppen, noe som forener gruppen rundt en felles sak som gjør at de kan stå samlet mot fiender. Det er altså ikke usannsynlig at religion — troen på et allmektig overvåkningskamera i himmelen — gjorde at bærerne av religionsgenene oppførte seg bedre. De ble kanskje mindre opportunistiske som følge av dette fordi de følte at de alltid var overvåket — av Gud. Dette gagnet både dem selv og gruppen.

Samme logikk gjelder også altruisme, som er sterkt relatert til blind tro. Å gjøre visse typer handlinger i nåtid for belønning i det neste liv har vært en motivasjon for mange mennesker. Selv om altruisme ofte innebærer at man gjør ting man ikke liker er det faktisk forbløffende ofte at man tjener selv på disse handlingene. De ti bud for eksempel inneholder en rekke befalinger som bare er sunn fornuft: du skal ikke drepe, stjele, lyve, begjære din nestes hustru osv. I tillegg har man Den Gyldne Regelen som sier at man ikke skal gjøre mot andre det man ikke vil at andre skal gjøre mot en selv.

Felles for disse reglene er at de er kjipe for en viss type mennesker: folk med lav IQ. De samme menneskene tjener likevel på disse handlingene rent biologisk fordi det gir dem større sjanse for overlevelse.

Kan det derfor tenkes at religionens opprinnelig funksjon var å få folk til å oppføre seg mer fornuftig enn deres lynne og intelligens egentlig skulle tilsi? Ut fra denne teorien er religion de smarte ledernes måte å få resten av flokken til å følge fornuftige regler, noe lederne tjener på, mens de dumme sauene også tjener på dette fordi de gjør lure ting uten å skjønne helt hvorfor.

Hvis dette er riktig kan det religiøse mennesket betraktes som en overgangsart til det fornuftige mennesket, som er i stand til å tenke og handle langsiktig uten å følge de smarte ledernes regler blindt, en “missing link” mellom den ateistiske sjimpansen og det fornuftige mennesket.

Det er meget trolig at religiøse gjennom hele historien har måttet forholde seg til folk som ikke hadde anlegg for religion, og i de fleste tilfeller var det folk som hadde sjimpanse-gener. Nettopp derfor ser vi også en enorm og nærmest unison frykt blant religiøse for “de ugudelige.” I nesten alle tilfeller er frykten at samfunnsordenen skal kollapse. Religiøse advarer mot frislipp av homofili — i frykt for at samfunnet skal kollapse. Religiøse advarer mot mangel på frykt for gud — i frykt for et samfunn hvor mordere, tyver og voldtektsmenn får herje fritt.

Mange ler av dette som hysterisk paranoia, men disse holdningene er svært utbredte blant religiøse. Er dette bare tilfeldig eller kan det være en biologisk basis for at disse holdningene er så utbredt? Kan det tenkes at det ligger 50.000 år med bitter erfaring bak holdningene? Vi vet at det for eksempel finnes tilsvarende tabu mot incest i nesten alle kulturer, og det er bred enighet om at dette tabuet er nyttig og har en biologisk basis. Kan den religiøse frykten for kollaps av samfunnsorden også ha en tilsvarende basis? Det virker for meg sannsynlig.

Vi ser konturene av en konflikt som har utspilt seg gjennom hele menneskets historie: en konflikt mellom de ateistiske apemenneskene som laget kvalm og bråk, og de religiøse menneskene som ville ha en samfunnsorden basert på samhold og fredelig samarbeid.

Faktisk kan dette være forklaringen på at religiøse ofte er så sterkt negative til evolusjon. Religiøse er ofte til dels fanatisk opptatt av å distansere seg fra apene, og benekter ofte slektskap. Kanskje er det nettopp de negative erfaringene med ape-menneskene blant oss som har gjort at de instinktivt ikke vil assosieres med dem?

Dette ser for meg ut til å være essensen av det vi i dag kaller venstre og høyre. Venstresiden er de ateistiske sjimpansemenneskene som er opportunistiske og grafser til seg det de kan når de føler at de kan slippe unna med det. Høyresiden er de religiøse menneskene som har en lojalitet til høyere prinsipper forankret i det allmektige overvåkningskameraet i himmelen: Gud ser alt, derfor er det best å oppføre seg sivilisert.

Vi vet at mennesket har utviklet seg kontinuerlig de siste 50.000 årene, og i denne perioden har mennesket avlet frem stadig fredeligere og mer intelligente versjoner av seg selv. På et eller annet tidspunkt var mennesket blitt skjøvet så mye i retning fred, intelligens og individualitet at en helt ny type menneske har utviklet seg: det fornuftige mennesket.

Det fornuftige mennesket er smart nok, tålmodig nok og samtidig fredelig nok til å se den langsiktige verdien av universelle regler for fred, selv når de ikke er forankret i blind tro. Kort sagt, det fornuftige mennesket er en videreutvikling av det religiøse mennesket, der hvor tanketom tro og altruisme erstattes med fornuftig, langsiktig egoisme. Mange av reglene fra religionen bevares, men nå med en rasjonell forståelse av hvorfor de er verdifulle.

Det fornuftige mennesket er i likhet med ape-menneskene også ateistisk, men av stikk motsatt grunn. De venstreorienterte ape-menneskene er ateistiske fordi de vil bort fra sivilisasjonens lenker, bort fra privat eiendomsrett og en samfunnsorden. De liberalistiske fornuftsmenneskene derimot forankrer religionens visdom i fornuft fremfor i tro. Liberalister er siviliserte nok til at de ikke trenger religion for å oppføre seg som folk.

Oppsummering

For å oppsummere ser det ut som om språkets utvikling for 50.000 år siden satte i gang en dominoeffekt, der hvor det var en konflikt mellom de ape-lignende ateistiske opportunistene, og de som ønsket en samfunnsorden med allmenngyldige regler. Disse var opprinnelig religiøse, men etter hvert som mennesket ble temmet og ble smartere utviklet det seg en ateistisk variant av denne.

Min teori er altså at de religiøse er en overgangsart fra våre barbariske ape-lignende forfedre til det fornuftige siviliserte mennesket. Folk som er genetisk disponert for sosialisme er rest-arven etter disse barbariske ape-menneskene. Hvis denne teorien er riktig forklarer dette hvorfor sosialister er så overrepresenterte blant både ateister og overgripere.

 

Posted in filosofi, politikk, religion, vitenskap | 68 Comments

Epigenetisk evolusjon

DarwinI dag skal jeg beskrive en type evolusjon som jeg aldri har sett blitt beskrevet før. Det kan skyldes min egen uvitenhet, men det kan også godt hende at jeg setter ord på en prosess som ikke har blitt beskrevet ordentlig før. Av mangel på et bedre ord kaller jeg dette for epigenetisk evolusjon. Et annet beskrivende ord ville være kjedereaksjons-evolusjon eller domino-evolusjon.

Tanken er som følger. Sett nå at det dukker opp en ny mutasjon som skaper en ny egenskap som er veldig gunstig for en organisme. Dette genet sprer seg til det er totaldominerende. Her slutter normalt historien for ordinær evolusjon, men sett nå at denne mutasjonen får en merkelig etterdønning. Sett nå at mutasjonen endrer atferden til organismen på en så omfattende måte at dette kan beskrives som en miljøendring.

Med andre ord, mutasjonen føre til en så markant endret levemåte at det er som om organismen flytter fra et miljø til et annet miljø med et annet klima. Hva fører en slik miljøendring til? Jo, det medfører et endret naturlig seleksjonspress på andre gener. Det ene nye genet fører altså til seleksjonspress på andre gener.

Jeg skal bruke et av de mest spektakulære og viktigste eksemplene på denne effekten, nemlig utvikling av språk. Mye tyder på at selv om mennesket rent fysiologisk utviklet seg i sin moderne form for 200.000 år siden, utviklet språket slik vi kjenner i mennesket seg trolig så sent som for 50.000 år siden. Kort tid etter at genene for språk utviklet seg spredde mennesket seg over hele kloden og delte seg i forskjellige raser.

Da skjedde noe underlig. I de neste 50.000 årene endret skjelettene til mennesket seg. De ble mindre, lettere og tynnere. Nøyaktig samme utvikling ser på dyr som har blitt temmet av mennesket og gjort husdyr. Seleksjon for tamhet (altså mer fredelighet) gir akkurat en slik reduksjon i beinbygning.

Dette kunne vært forklart klimatisk eller som følge av en annen faktor. Problemet er bare at denne utviklingen skjedde parallelt i alle hovedrasene på jorden, uavhengig av hverandre. Det skjedde både i Europa, Asia og Afrika. Vi hadde altså et eksempel på at 3 raser helt uavhengig av hverandre under svært forskjellig klima og miljø likevel hadde en felles utviklingstrend. Hvordan kan dette være mulig?

Svaret er at selv om de alle sammen levde i forskjellige klima hadde de likevel en ny miljøfaktor som var felles: språk. Eller rettere sagt hele genkomplekset som koder for språk.

Her ser vi altså at de nye språkgenene fører til miljøpåvirkning på grunn av endret atferd, og dette igjen legger seleksjonspress på genene for tamhet. Det er altså snakk om en dominoeffekt, hvor utviklingen av ett gen/egenskap, fører til utviklingen av en annen egenskap.

Eller sagt på en annen måte: språk ser ut til å være mest nyttig blant fredelige individer. Vi kan til og med omformulere dette til et narrativ: fredelige mennesker som snakker sammen og samarbeider om å forsvare seg selv er mektigere enn ufredelige mennesker. I et samfunn bygget på språk vil derfor over tid de fredelige menneskene erstatte de ufredelige. Fred er en logisk konsekvens av språk. Blant de som behersker språk vil konflikter og uenigheter mest naturlig løses med argumenter, ikke med våpen.

Så hvorfor kaller jeg denne typen utvikling for epigenetisk evolusjon? Epigenetikk betyr at kun en liten andel av genene våre er aktive til en hver tid. Resten er sovende, og de er blitt selektert på en sånn måte at visse typer miljøsignaler gjør at disse genene blir aktivert. De er som et bibliotek hvor gener hentes frem når de trengs.

Effekten av epigenetikk er at en miljøforandring kan bruke flere generasjoner på å manifestere seg fullt ut. Prakteksempelet på dette er høyde som følge av nok ernæring. En befolkning som har levd nær sultegrensen i generasjoner har aktivert en rekke gener for å spare på kalorier, og dette medfører blant annet at de blir lavere. Når så denne gruppen mennesker får tilgang på rikelig mat vil deres barn vokse opp til å bli høyere enn dem selv. Disse barna vil da få barn som er enda høyere og det tar 3-4 generasjoner for epigenetiske dominoeffekten å få full effekt.

I epigenetisk evolusjon er det ikke snakk om å bare aktivere gener som sover, men å “aktivere” gener som er lagret i en populasjon gjennom mikroevolusjon. Det vil si at gener som er sjeldne i en befolkning blir avlet frem via naturlig seleksjon slik at de blir hyppigere. Epigenetisk evolusjon er når det er et nytt gen som er årsaken til miljøendringene som fører til en slik mikroevolusjonær “aktivering.”

Posted in vitenskap | 12 Comments

Sjimpanser og sosialisme

Dette er del 2 i serien om sosialisme og genetikk. Jeg forutsetter at folk har lest del 1 “Er sosialisme genetisk?” I denne artikkelen forsøker jeg å besvare spørsmålet hvor sosialisme kommer fra, rent biologisk, og hvorfor det finnes visse genetiske tendenser for dette.

Nøkkelen ligger i sammenhengen mellom alenemødre, kriminalitet og sosialisme. Som jeg viste i min forrige artikkel er det en sterk korrelasjon mellom kriminalitet og politisk tilhørighet på venstresiden. Men samtidig er det også en tilsvarende korrelasjon mellom alenemorskap og kriminelle barn, samt sosialistisk tendens. I denne artikkelen vil jeg argumentere for at sosialismen har alenemoren som biologisk basis, og at dette er noe som stammer fra våre forfedre for 5 millioner år siden som etter all sannsynlighet var sosialt organisert på samme måte som sjimpansene. Skal vi forstå hvordan vi levde før vi ble mennesker må vi altså se på hvordan sjimpansene lever.

Før vi ble menneske

sjimpanse_7485Sjimpanser lever i jungelen, hvor det er rikelig med mat. På mange måter er den tropiske jungelen en slags naturlig velferdsstat. Det er lett tilgang på mat og ressurser, men samtidig mange farer som lurer. Dette er hvordan våre forfedre levde.

Sjimpanser er aggressive, og de er svært seksuelt promiskuøse. Alle puler med alle. Som konsekvens av dette vet ingen hvem fedrene er. Sjimpanse-samfunnet er organisert som et gigantisk alenemor-samfunn, der hvor hannene ikke beskytter sine egne barn først og fremst men gruppen fordi de ikke vet hvem deres egne avkom er. Sjimpansene er altså organisert som en form for sosialisme. Hannene beskytter stammen, ikke familien.

I tillegg har forskere observert at sjimpanser på mange måter er sosiopater. De har ingen problemer med å takle andre individers lidelse, og føler ingen sympati eller trang til å dele med noen med-sjimpanser som er i nød. Dersom sjimpanser hadde vært mennesker med en IQ på 85 ville de altså vært meget gode kandidater for å bli kriminelle.

Skal vi altså oppsummere våre forfedres måte å leve på ville vi oppsumert dem på følgende måte: det var bygget rundt alenemoren, ressursforvaltningen var i stor grad sosialistisk, og atferden var i betydelig grad sosiopatisk. Alt dette var mulig fordi våre forfedre levde i Edens hage, en naturlig velferdsstat i jungelen med rikelig og enkelt tilgjengelige ressurser.

Fra ape til menneske: ut av Edens hage

Ferden fra ape til menneske startet for rundt 3-5 millioner år siden. Da ble det brått kaldere og tørrere på jorden. Edens hage — den naturlige velferdsstaten — kollapset og etterlot seg i stedet et åpent savanne-landsskap, med færre ressurser og et større behov for å arbeide.

Noen av våre forfedre ble igjen i det lille som var igjen av jungelen, og disse er i dag de store apene, våre nærmeste slektninger. Noen andre av våre forfedre tok sjansen på å gå ut på savannen. Dette var mer intelligens-krevende og hjernen økte i størrelse, men lenge levde våre forfedre på samme måte som sjimpansene.

Rundt 2 millioner år siden endret dette seg radikalt. Fra paleontologien ser vi at i tillegg til at hjernen ble større, ble også forskjellen i størrelse mellom hannen og hunnen mye mindre. Hos sjimpanser er hannen større enn hunnen fordi hannene bruker vold og aggresjon til å konkurrere om hunnene. Det at hannene ble dramatisk mye mindre tyder på at den voldelige konkurransen mellom hannene ble kraftig redusert. Dette er trolig tiden da ur-mennesket gikk bort fra alenemor-samfunnet over til det monogame familiesamfunnet.

I et monogamt forhold er det ikke nødvendig med konkurranse om kvinnene i samme grad. Når fedrene visste hvem barna deres var, kunne de få bedre utnyttelse av sine ressurser ved å først og fremst investere i sine egne barn, og ikke i naboens. Monogami var første steg vekk fra voldelig alenemødre-sosialisme over til ikke-voldelig privat familie-økonomi.

Økt utviklingstempo

Når ur-mennesket utviklet monogami og kjernefamilien økte også utviklingstempoet. Under sjimpanse-sosialismen i den naturlige velferdsstaten i jungelen stoppet all utvikling opp. Sjimpansene har stått stilt i 5 millioner år. Mennesket har til sammenligning gjennomgått en rivende utvikling, og har endret seg kraftig i løpet av bare 3 millioner år. Det ut til at utviklingstempoet bare har økt. De siste 50,000 årene og særlig de siste 5000 har evolusjonen aldri vært raskere. Den ser ut til å være aksellererende.

Årsaken til dette ser ut til å være at man får større genetisk “avkastning” ved å investere privat i egne barn enn å investere i hele stammen. Når man investerer i hele stammen går utviklingen fryktelig tregt, eller stopper opp. Alle fordeler et enkeltindivid har blir bokstavelig talt spist opp av de andre.

I et familieorientert samfunn derimot går det meste av investeringer inn i ens egne barn, noe som fører til økt utviklingstempo.

Likheter med moderne sosialisme

Enkelte likheter mellom sjimpansenes sosialisme og moderne sosialisme er påfallende. Begge promoterer et alenemødre-samfunn. Begge motvirker utvikling. Begge er assosiert med vold og kriminalitet (sosiopati). Sjimpansene er svært voldelige, og alle menneskelige stammesamfunn som har bevart sosialisme i stor grad er fremdeles svært voldelige.

Utviklingen av det moderne mennesket derimot er en utvikling vekk fra sosialismen. Først fra alenemor-samfunnet til kjernefamilien og dernest over til privat eiendomsrett og kapitalisme.

Noen vil kanskje reagere på at jeg assosierer økningen i alenemødre med sosialisme, men det er velferdsstaten som har gjort dette mulig, og folk på venstresiden har vært svært ivrige etter å hylle alenemoren. Karl Marx mente at kjernefamilien var en “borgerlig institusjon” og ville utrydde den. Feminister har lignende holdning overfor menn (“kvinner trenger en mann som en fisk trenger en sykkel”).

Min teori er at dette ikke er tilfeldig. Sjimpanse-genene eksisterer fremdeles i menneskeheten i større eller mindre grad, og mer hos noen enn hos andre. De som kjemper for sosialisme i dag er altså individer som har mer aktive sjimpanse-gener enn andre.

 

Posted in filosofi, politikk, vitenskap | 48 Comments