Oppdatering om fristat

En del vet at jeg en god stund har arbeidet med å lage en fristat i Afrika. For et par år siden hadde jeg en delvis suksessfull reise til et afrikansk land hvor jeg traff regjeringen og forklarte mine planer. De var svært begeistret, men jeg fikk klar beskjed: vi kan ikke inngå noen intensjonsavtale om en fristat før en tung investor er med i bildet.

fristatSiden den gang gikk mitt arbeid ut på å prøve å få tak i noen tunge aktører som kunne tenkt seg å være med til Afrika og snakke med regjeringen. Til slutt fikk jeg kontakt med finansmann og kjendis-forfatter Doug Casey, tidlig i 2014. Han har lenge selv hatt som hobby å snakke med ledere i fattige land og forsøkt å overbevise dem om å lage et laissez-faire-land. Jeg klarte å overbevise han om at min strategi var god, så han sa seg villig til å bli med til Afrika for å snakke med regjeringene i to land.

Men på grunn av praktiske hensyn og timeplaner som ikke stemte overens fikk vi ikke til turen før nå. Hvis alt går etter planen (og det ser det ut som denne gangen) vil avreise være 19. mai og hjemreise 29. mai.

Enkelte har kanskje hørt om Liberland, et forsøk på å lage et nytt uavhengig mikroland mellom Kroatia og Serbia. Her er noen av forskjellene mellom Liberland og den foreslåtte fristaten.

Liberland Fristaten
7 km2 700-2500 km2
Uavhengig land, ikke anerkjent internasjonalt Delstat i eksisterende land, automatisk anerkjent
Direktedemokrati Rettsstat
Frivillig skatt Frivillig skatt
Ingen kystlinje Kystlinje

Men reisen blir dyr så jeg setter enormt pris på om det er noen av mine lesere eller andre frihetselskere som vil være med å støtte turen. Støtter du finansielt får du tilgang til løpende oppdatering om turen og mange detaljer, og det er også snakk om en aldri så liten økonomisk gulerot hvis-om-at det blir noe av fristaten.  Hvis du er interessert, vennligst ta kontakt i kommentarfeltet (legg inn epost-addresse så kontakter jeg deg).

 

Posted in filosofi, politikk | 10 Comments

Fri vilje og det paranormale

Å diskutere fri vilje med materialister er som å diskutere evolusjon med kreasjonister. De har noe nært opp til en religiøs overbevisning og ingen rasjonelle argumenter biter på dem. Samtidig ser de paradoksalt nok på fri vilje som nærmest et paranormalt fenomen, noe som hører hjemme i religion — på historiens skraphaug.

bevissthetVel, det slo meg her om dagen at kanskje den beste måten å overbevise materialister om at fri vilje eksisterer er å først overbevise dem om at det paranormale eksisterer! Hvis man kan bevise at telepati, klarsyn eller prekognisjon eksisterer som ekte empirisk målbare fenomener, da bør vel selv den mest hardbarka materialisten kunne være med på at fri vilje bare er blåbær sammenlignet med dette.

Fin strategi, ikke sant? Så er spørsmålet: kan det paranormale bevises vitenskaplig? Og svaret er forunderlig nok at ja, det er nå gjort såpass mange studier av telepati, klarsyn og prekognisjon (å se inn i fremtiden) at man kan trekke en del temmelig sikre konklusjoner om deres eksistens. Disse konklusjonene ser ut til å være at visse paranormale fenomener i laboratorier er svake, men ekte fenomener som bekreftes eksperimentelt. Og vi snakker da om svært statistisk signifikante funn (100 millioner til 1 for at resultatene kan oppstå ved en tilfeldighet). Det er enten et ekte fenomen eller så er det snakk om en massiv konspirasjon mellom hundrevis av mennesker og forskere over hele verden som alle sammen er juksemakere.

Jeg skal ikke snakke så veldig mye om de forskjellige resultatene, men for de som er interesserte kan jeg anbefale boken “Evidence for Psi.” For de som ønsker en litt mindre tørr bok kan jeg anbefale “Randi’s prize.” Den tar ikke bare for seg en del av resultatene men gjør også en interessant analyse av skeptikernes psykologi, samt en rekke interessante anekdoter og analyser av disse.

I denne sammenhengen derimot vil jeg kun trekke frem ett av resultatene som er særlig interessant for fri vilje. De fleste materialister som uttaler seg veldig eplekjekt om at fri vilje er en illusjon trekker frem studier som viser aktivitet i hjernen flere sekunder før folk rapporterer at de blir bevisst på at de tar et fritt valg. Dette tolker materialistene som at det er hjernen som ubevisst tar valget og så lager den av en eller annen grunn en historie om at det var bevisstheten som gjorde valget. (Gudene vet hvorfor det skulle være nyttig for evolusjon å lure en illusjon til å tro at den er nyttig)

Tilhengerne av fri vilje vil påpeke: hvordan ellers skulle hjerneaktiviteten til fri vilje sett ut? Hva er det som får hjernen til å plutselig bli engasjert i slik energioppbygging som til slutt ender opp med et valg? Skjer det bare helt spontant eller må man aktivt velge å “sette i gang motoren” slik at ubevisstheten begynner å generere valgalternativer? Er det ikke nettopp dette en kan forvente av en bevissthet som velger å fokusere sin mentale energi og “fyre opp” hjernen til å tilby bevisstheten valgalternativer å velge mellom?

Vel, nå ser det ut som at parapsykologi gir uventet ammunisjon til en annen tolkning av disse resultatene. Studier gjort under kontrollerte forsøk i laboratorier (dobbel blindtester) viser statistisk svært signifikante resultater for prekognisjon. (Teknisk sett: Anomalous Anticipatory Activity — AAA) Hjerneaktiviteten i subjekter måles kontinuerlig og så iverksettes en hendelse (et bilde, en lyd, whatever) som subjektene kan sanse. Forskerne måler så når hjerneaktiviteten starter. Overraskende nok viser studiene at hjerneaktiviteten starter før hendelsen inntreffer. La meg gi et eksempel: et testsubjekt får plutselig (randomisert og uten forvarsel) høre en høy lyd (feks et bilhorn). Flere sekunder før lyden kommer begynner underbevisstheten å generere hjerneaktivitet.

Denne type AAA ser ut til å starte opptil 10 sekunder før hendelsen inntreffer. Det interessante med dette er at man har utført lignende eksperimenter for fri vilje, der man fastslår at et bevisst valg viser seg i form av ubevisst hjerneaktivitet inntil 10 sekunder før det bevisste valget tas. Konklusjonen til materialistene er at bevisstheten bare er en attpåklatt og det egentlig er den ubevisste hjernen som foretar valget.

Men hva med om dette er et eksempel på prekognisjon? Det vil si at hjernen reagerer nevrologisk på en fremtidig hendelse, og det er dette som eksperimentene med fri vilje egentlig viser. Dette er ikke en nødvendig tolkning av dataene (og kanskje ikke en gang en sannsynlig tolkning), men det er i aller høyeste grad den mest interessante. Poenget er altså at det at ubevisst aktivitet finner sted i hjernen før et bevisst valg er ikke et bevis på at valget foretas ubevisst, for en lignende ubevisst aktivitet finner også sted i hjernen før en kraftig lyd eller en annen hendelse som gjør oss svært bevisste.

Vi vet med sikkerhet at det ikke er hjernen som forårsaker disse ytre hendelsene. Hendelsene forutsies ubevisst av hjernen. Det er derfor fullt mulig at hjernen på tilsvarende vis ubevisst forutsier et fritt valg som bevisstheten tar.

Har det rabla for meg?

Jeg er sikker på at det er mange som leser denne artikkelen som tenker “har det rabla for Onar Åm?” Jeg kan forsikre om at det har det ikke. Jeg er ingen mystiker. Jeg er opptatt av empiriske bevis og ikke tro, og min naturlige tilbøyelighet er å være skeptisk til påstander om at bevissthet ikke er et lokalt fenomen, fordi det meste av naturen rundt oss følger lokale regler og fartsgrenser.

Likevel, jeg er ingen dogmatist. Dersom jeg blir presentert solide empiriske data som underbygger ikke-lokale bevissthetsfenomener (slik som telepati og prekognisjon) vil jeg akseptere dette. Og det finnes allerede presedens for dette i fysikken. På mange måter er store deler av den moderne fysikken som vi kaller kvantemekanikk “paranormal” ut fra definisjonen av dette som et ikke-lokalt fenomen (altså noe som ikke opererer innenfor de vanlige rammene av tid og rom).

Derimot har jeg som klimaskeptiker opplevd hvordan det oppleves å ha vitenskapen på sin side men å tilhøre en minoritet, skjøvet ut i kulden av politiske, ideologiske, religiøse og dogmatiske hensyn. Når jeg ser hvordan denne minoriteten blir behandlet, særlig i ideologisk motiverte og vitenskaplig lite opplyste land som Norge, er det ikke overraskende for meg at lignende ting skjer i andre felt der hvor store ideologiske verdier står på spill.

Mange knytter enorm prestisje og verdi opp i materialismen. Dikotomien som presenteres er materalisme, vitenskap og ateisme på den ene siden, og ikke-materialisme, overtro og religion på den andre siden. Dersom materialismen faller står et helt verdensbilde for fall. Åpenbart er derfor motstanden mot ikke-materialisme enorm (selv om det altså er en falsk dikotomi).

Jeg som alle andre antok at det eksisterte lite empirisk grunnlag for paranormale bevissthetsfenomener, men jeg ser nå at jeg i likhet med alle andre simpelthen har latt meg lure av den samme type “wall of silence” og løgner som vi kjenner så godt igjen fra de grønne og de røde. Ikke bare finnes det gode empiriske beviser for slike fenomener, men de er overveldende. At det eksisterer og har eksistert slik seriøs forskning på temaet med slik massiv dokumentasjon har for meg (og de fleste andre) vært fullstendig ukjent. Og selv for meg som er vant til å være på minoritetens side kom det som et sjokk nøyaktig hvor massiv og entydig dokumentasjonen fra kontrollerte dobbelt-blindtester er.

Er en rasjonell vitenskap mulig med paranormale fenomener?

La meg også skynde meg å legge til at dette ikke er noe dødelig problem for hverken vitenskap, rasjonalitet og ikke-kontradiksjonsprinsippet. På overflaten virker det som om ikke-lokale effekter bryter med forestillingen om at A er A og at ting ikke kan være og ikke være på et og samme sted til samme tid.

Men som jeg nevnte tidligere er kvantemekanikken egentlig teknisk sett en forklaring på paranormale fenomener. Det viser at vitenskap fremdeles er mulig også med ikke-lokale fenomener, og at dette ikke bare er tilfeldig og mystisk men følger forståelig regler som kan måles og formuleres matematisk. Jeg er rimelig overbevist om at paranormale bevissthetsfenomener vil følge kvantemekanikkens spor og bli forstått på en tilsvarende forutsigbar vitenskaplig måte. Etter min mening er det høyst sannsynlig at de paranormale fenomenene vi observerer på kvantenivå er de samme fenomenene vi observerer både i bevissthet og i paranormal bevissthet.

Så helt til slutt vil jeg ta for meg et innlysende spørsmål: hvis telepati og fjernpersepsjon er mulig hvorfor har ikke dette da utviklet seg i naturen? Svaret er todelt.

1) Delvis er det meget mulig at det allerede har utviklet seg. For eksempel, hvordan i alle dager finner Monark-sommerfuglen frem til sine forfedres møtested i Mexico, 3 generasjoner senere? Hvordan finner gjøkungene frem til foreldrene sine som de aldri har møtt før i Sør-Afrika? Telepati og fjernpersepsjon kan spille en rolle i slike helt dagligdagse ting i dyreriket.

2) Men dette forklarer ikke hvorfor ikke alle sammen har super-kognitive egenskaper. Åpenbart ville det vært en enorm fordel å ha slike evner så hvorfor har ikke naturen avlet dem frem mer enn den har? Svaret kan være at det kommer med en høy pris. Kanskje er det ikke mulig å kontrollere dette på en veldig entydig måte og resultatet blir kaos og forvirrelse som ender i psykose og galskap. Med andre ord, slike ikke-lokale kognitive egenskaper kan gå på bekostning av de lokale egenskapene. Og når alt kommer til alt er alle organismer lokale og har derfor mest bruk for lokal kognisjon og persepsjon.

En annen mulighet er at en hver form for informasjon som er ervervet ved prekognisjon vil ødelegges på samme måte som arbitrasje ødelegger profittsignaler i markedet. Dersom du sitter på informasjon om fremtiden som gjør at du kan tjene penger, for eksempel at det vil bli enorm oljemangel om kort tid, vil du være med å presse opp prisen på den varen du besitter informasjon om. Hvis mange besitter den samme informasjonen vil fort denne profittmuligheten bli spist opp. Prekognitiv informasjon om fremtiden kan også på samme måte bli kansellert ut av alle andre som også benytter seg av prekognitive egenskaper slik at fremtiden statistisk sett blir uforutsigbar. (Med mindre du er prekognisjonens svar på Petter Northug og kan se lengre enn alle andre)

Forklaringen på disse fenomenene er etter mitt syn å finne i vitenskapen, og ikke i “åndeverdenen.” Hensikten min i denne artikkelen er ikke noe fullverdig forsvar av denne forskningen (jeg har allerede gitt referanser til videre lesning) men å prøve å dytte debatten om fri vilje ut av detereminisme-kultens sedvanlige spor. For dersom prekognisjon og telepati (altså ikke-lokalitet) eksisterer og er en normal del av det fysiske universet betyr det også at bevissthet må være et ekte fenomen og ikke en illusjon. Hvis det kan bevises at bevissthet kan påvirke fysiske prosesser ikke-lokalt (feks. på andre siden av kloden), da bør steget være kort til å akseptere at bevissthet kan påvirke fysiske prosesser lokalt i hjernen også.

Posted in filosofi, fysikk | 36 Comments

Bør Thomas Seltzer be om unnskyldning?

PornoparodiProgramleder Thomas Seltzer i NRK-programmet Trygdekontoret har skapt furore i feministkretser for å ha laget en pornoparodi av Kari Jaquesson, etter at hun gikk i strupen på Seltzer etter å ha fått laget en bestillingspornofilm betalt med NRK-lisenspenger. Feminister kaller denne pornoparodien for “hevnporno” og mener Seltzer bør si unnskyld.

La meg først begynne med å oppklare mitt eget syn: Å tvinge skattebetalere til å betale for statlig produsert fjernsyn, enten det nå er pornoparodier eller feministpropaganda, er umoralsk. NRK bør finansieres slik som alle andre kanaler: på fredelig, frivillig vis.

Når det er sagt, bør Seltzer be om unnskyldning? Har han virkelig ærekrenket Jaquesson? Vel, på overflaten kan det virke som om både Jaquesson og de andre feministiske debattantene som har gått hardt ut mot Thomas Seltzer kun er opptatt av å forsvare kvinner. Men la oss se hvordan reaksjonene til Jaquesson og de andre feministene høres ut dersom vi bytter ut porno med for eksempel homofili.

Sett nå at Thomas Seltzer i stedet for å lage en pornoskjetsj hadde laget en homosketsj, hvor for eksempel to kvinner holder hender og kysser hverandre. Sett nå videre at Kari Jaquesson hadde reagert på hvor krenkende dette var mot kvinner. Å fremstille kvinner som lesbiske er kvinneundertrykkende og nedverdigende!

Tenk deg nå videre at Thomas Seltzer laget en ny sketsj hvor han fremstile Kari Jack-off-son som lesbisk, og resultatet var at en samlet kvinnefront hadde hylt i kor om at dette er ærekrenkende, at Seltzer burde be om unnskyldning for å ha trukket Jaquesson ned i søla på den måten! Dette er intet annet enn et forsøk på å tie i hjel kvinnelige samfunnsdebattanter med hets!

Jeg tror de aller fleste i dag hadde tenkt “men vent nå litt, disse feministene oppfører seg temmelig råttent mot stakkars lesbiske. Hvorfor er det nedverdigende og kvinneundertrykkende overfor kvinner å vise en film av lesbiske? Hvorfor er det ærekrenkende og et forsøk på å tie debatt når Seltzer parodierer dette? Hva i alle dager har feminister i mot lesbiske? Og hvorfor oppfører de seg så råttent mot dem?”

Kanskje er det noen nå som lurer på hva i alle dager sexarbeid har med homofili å gjøre. Svaret er: ganske mye. Begge er FRIVILLIGE handlinger, og for omtrent 30 år siden var begge to svært stigmatiserte og tabubelagt. Både sexarbeidere og homofile skammet seg og holdt sine aktiviteter skjult, fordi de var redd for samfunnets hatefulle fordømmelse og sosiale stigmatisering.

Feminister går til frontalangrep mot sexarbeid på nøyaktig samme måte som homohaterne gikk til angrep på homofili. I stedet for å gå til angrep på de negative holdningene overfor prostituerte gjør de seg til sexarbeiderhaternes største forkjempere. De går til frontalangrep mot en gruppe kvinner som av ymse grunner har valgt denne måten å tjene penger på.

For meg virker det heller som om det er Kari Jaquesson og hennes medsvorne feminister som bør be sexarbeidere om unnskyldning for grov hets og stigmatisering.

Posted in feminisme, politikk | 93 Comments

Sosialistisk sensur

Jeg er en av mange som koser meg med de mange artige påfunnene til Libertinius på Facebook. Libertinius klarer å kombinere humor og satire med til tider bitende kritikk av det politiske systemet. Jeg er tydeligvis ikke den eneste for Libertinius har fått nærmere 11.000 tilhengere på Facebook.

Men nylig ble Libertinius utsatt for et angrep av motstandere av ytringsfriheten. Sosialister som er mer vant til å bruke tvang enn argumenter likte ikke særlig godt en av plakatene til Libertinius, og rapporterte den inn til Facebook. Der de ikke kan stoppe han med argumenter kan de i det minste kneble han med makt. Oversensitiv som Facebook er for usaklige søksmål (grunnet det horrible lovverket i USA, laget av sosialister) gikk utrolig nok Facebook med på å ikke bare fjerne det aktuelle bildet, men også å stenge ute Libertinius i en periode. Dette altså til tross for at bildet ikke på noen som helst måte har brutt Facebooks egne retningslinjer.

Hva gjaldt så bildet? Jo, det var en bitende kritikk av NAV. Som skrevet om i norsk presse viser det seg at mange av de norske IS-krigerne i Irak og Syria mottok støtte fra NAV frem til de reiste. Libertinius harselerte med dette med følgende bilde (som jeg for anledningen har sensurert).

NAV-kritikk

Personlig synes jeg at dette bildet både var morsomt og blinktreff hva politisk kritikk angår. Men for ytringsfrihetshatere på venstresiden ble dette for tung kost. Bildet er jo en kritikk av NAV og velferdsstaten, men det kan virke som om de som har rapportert bildet har fulgt noenlunde følgende absurde sosialistlogikk:

– bildet er kritisk til noe
– bildet avbilder radikale islamister
– ergo er bildet rasistisk

Jeg er klar over at dette høres ut som en søkt assosiasjonsrekke, men jeg er faktisk rimelig sikker på at det er nøyaktig dette som har skjedd inn i hodene på sosialistene som har rapportert inn bildet som upassende. Hvis dette er riktig, og jeg frykter at jeg dessverre har rett, gir dette et nokså ekkelt innblikk i “tanke”-prosessen som foregår inne i hodet til folk på venstresiden.

Det paradoksale her er at dersom Libertinius hadde gitt ut et bilde med identisk tekst men i stedet brukt hvite kristne ekstremister (som for eksempel sprengte en abortklinikk) ville det trolig ikke blitt rapportert som rasistisk av noen. Hvorfor ikke? Hvorfor skiller de såkalte anti-rasistene på rase når de skal vurdere om noe er rastisisk eller ikke?

For å forstå dette må man forstå kjernen i sosialismen, nemlig utjevning av forskjeller. For å kunne utjevne forskjeller er det en absolutt nødvendighet at man har en veletablert skala som går fra dårlig til godt. Uten en slik skala gjør forskjellene ingen forskjell. Forskjellene må bety noe, ha verdi. Tvungen sosial utjevning medfører nødvendigvis at man da er nødt til å angripe det som er godt fordi det er godt, og å forsvare det som er dårlig fordi det er dårlig.

Dermed kan man ut fra måten sosialister diskriminerer i sin kritikk og sitt forsvar lese ut hvem de anser som dårlige og hvem de anser som gode. De som de angriper aller aller hardest må nødvendigvis være de mest moralske, ressurssterke og beste menneskene eller samfunnene. Mens de som de forsvarer aller aller mest må nødvendigvis være de aller verste menneskene planeten klarer å oppdrive.

Da er det bare å se: hvilke land er det sosialister kritiserer aller mest? Ikke Nord-Korea, Venezuela, Syria, Saudi-Arabia, Kongo, Sudan, Iran, Kina, Cuba eller Afghanistan. Nei, Israel og USA! Da vet vi umiddelbart at årsaken til denne diskrimineringen er at de betrakter Israel og USA som de mest siviliserte og voksne landene som er involvert i en konflikt i verden, og dermed også de som bør kritiseres hardest og holdes til den høyeste standarden. Saudi-Arabia derimot regner de som et hulla-bulla-land med en gjeng med skjeggaper som dermed nødvendigvis må holdes til en svært, svært lav standard.

For folk på venstresiden er det bare hvite mennesker som kan være rasister. Ta denne filmanmeldelsen for eksempel. Her sier filmanmelderen: “Som tilskuer anno 2015 kjenner jeg ennå hvor rystende urettferdig rasepolitikken var, hvor ille det er å se det hvite hatet.” Legg merke til det altomfattende uttrykket “det hvite hatet” som om man kan omtale absolutt alle hvite mennesker som rasister, utelukkende basert på deres hudfarge.

Forestill deg en lignende uttalelse der hvor handlingene til IS ble omtalt som “det arabiske hatet” eller volden hos svarte gjenger i LA i USA ble omtalt som “det svarte hatet.” Jeg er rimelig sikker på at en slik uttalelse hadde blitt rapportert umiddelbart som rasisme av illsinte sosialister.

Men “det hvite hatet” går greit uten at noen reagerer. Hvorfor? Fordi sosialistene anser hvite som en overlegen rase. De er de gode som dermed må angripes fordi de er gode. Sosialistene anser araberne og de svarte som halvaper — de dårlige som må forsvares fordi de er dårlige. Det er slik de vil oppnå sosial utjevning i praksis.

Det er trolig dette som ligger til grunn for hvorfor den noe uskyldige kritikken av NAV ble rapportert som upassende. Hadde kritikken kommet fra en araber eller en annen ikke-hvit person (Libertinius antas vel å være hvit), kunne kritikken ha blitt akseptert, men særlig siden kritikken kommer fra det sosialister regner som den overlegne rase (hvite) mot en gruppe mennesker som de ser på som tilbakestående tullinger (muslimer) er det ekstra viktig å kneble all kritikk, særlig siden det IS holder på med er så ille.

Posted in filosofi, politikk | 42 Comments

Nasjonale standarder

Etter at jeg begynte å reise en del og krysse landegrenser har jeg i årenes løp opparbeidet meg en solid irritasjon over såkalte “nasjonale standarder.” Det gjelder alt fra valuta til strøm. I utgangspunktet høres standardisering ut som en god idé, men det skjer noe veldig merkelig i det øyeblikket en stat med trussel om fengsel innfører en nasjonal standard.

strømDet er ikke før man krysser en landegrense at man merker at noe er galt. Har du forsøkt å ringe hjem på mobilen din fra syden noengang? Lagt merke til hvor helt sinnsykt stor telefonregningen din blir da? Merkelig det der, for hvis du derimot benytter internett (lokalt) kan du ringe via Skype så godt som gratis. Teleindustrien har vært ekstremt gjennomregulert i mange tiår og svært mange tilfeller har den vært knyttet opp mot nasjonale statlige monopoler. Teleindustrien ble delvis deregulert for noen år siden men fremdeles henger fortidens spøkelse over industrien. Resultatet er noen helt ekstreme roaming-priser, i all hovedsak forbundet med å krysse de hellige nasjonale grensene.

Internett derimot har tatt politikerne på senga. Før politikerne rakk å si “kontrollfrik” hadde internett allerede blitt etablert som en privat industri. Internett bygger på åpne standarder, og ikke på nasjonale standarder. Derfor er det enkelt for internett å krysse landegrensene, uten at det koster skjorta.

Et annet eksempel på en såkalt “nasjonal standard” er strømstandarden. I Norge har vi en viss type strømplugg og strømnettet kjører på 240 V og 50 Hz. I andre land har de andre spenninger, andre frekvenser og andre plugger. Opprinnelig ble disse nasjonale standardene innført fordi det angivelig skulle være mer effektivt og mindre kaotisk. Vel, slik er det absolutt ikke i dag.

Dersom du kjøper en mobiltelefon, PC eller annen elektronisk duppeditt vil det nesten alltid følge med en strømadaptor. Selve dingsten er laget for et internasjonalt marked og er lik uansett hvilket land man er i, men strømadaptoren er laget for å konvertere strømmen uansett spenning og frekvens, og samtidig følger det med en ledning med en plugg som matcher den nasjonale standarden.

Jeg anbefaler alle til å holde hånden sin på en strømadaptor og kjenne hvor glovarm den er når mobilen din lader eller PCen din er i bruk. All den fantastiske effektiviteten som de nasjonale standardene var laget for blir svidd av — og vel så det — i disse ineffektive ad hoc-løsningene for å håndtere virrvarret av nasjonale standarder.

Samtidig vil du finne noen private åpne standarder innen elektronikken. En av disse er USB. På merkelig vis finner man de samme USB-pluggene på datamaskiner og mobiler uavhengig av landegrenser og strømstandarder. Og alt dette uten noen form for statlig tvang eller regulering. Hmmmmm. Merkelig det der.

Og merkelig nok er politikere og byråkrater nærmest i harnisk over “ineffektiviteten” som konkurransen og mangfoldet i det frie markedet medfører. Tenk om strømleverandører hadde kunne laget sine egne standarder! Ja, tenk. Hva ville da skjedd?

Sannsynligvis ville vi sett det samme mønsteret som vi ser innen datamaskiner. Datamaskiner er i stadig utvikling og gammel teknologi erstattes sømløst av nye og forbedrete teknologier. På 1980-tallet hadde man kassettspillere og 5,25 tommers diskettstasjoner, og man brukte RS-232-plugger og andre rare ting. 5,25-tommers diskettene ble erstattet av 3,5-tommers disketter, og dernest av CD og dernest av DVD. RS-232 ble etter hvert erstattet av mange rare plugger, alt fra HDMI til USB og mini-USB.

Forvirrende ikke sant? Hvordan kunne en slik utvikling finne sted hvor man erstatter den ene standarden etter den andre samtidig som de nasjonale standardene forblir levende fossiler? (Bare se på den britiske strømpluggen!) Svaret er at i en mangfoldig flerstandard-verden uten sære nasjonale standarder måtte man bygge datamaskiner som både har de mest moderne portene og samtidig også utdaterte porter og standarder som lever side om side.

Det som da skjer i praksis er at på en og samme datamaskin er det mange forskjellige standarder som konkurrerer med hverandre, og produsenter av ekstrautstyr velger da den standarden som de av ymse grunner foretrekker. Noen standarder vil da etter hvert bli så lite brukt at de på mange nye datamaskiner simpelthen vil fases ut.

Noe lignende ville trolig også skjedd innen strømproduksjon. Hvorfor skal strøm leveres kun ved 240V eller 120V? Eller 50 Hz? Eller 60 Hz? Likestrøm eller vekselstrøm? Det burde være opp til den enkelte strømprodusenten/leverandøren å bestemme dette, og tilby det til kunder som etterspør forskjellige typer strøm.

Uten nasjonale standarder men med private åpne standarder som konkurrerer på kryss og tvers av landegrensene vil det trolig oppstå dynamiske internasjonale standarder i takt med teknologisk utvikling.

Jeg skal gi ett eksempel på hvordan strømnettet potensielt kunne vært annerledes dersom private aktører hadde fått operere fritt uten statlige reguleringer. Rundt år 1900 var det en “krig” mellom likestrøm og vekselstrøm. Til syvende og sist vant vekselstrøm fordi det var mulig å øke spenningen på den lettere og dermed sende den over lange distanser uten betydelig energitap.

Men allerede på 1930-tallet ble det utviklet nye teknologier som gjorde at strømnettet like gjerne kunne vært bygget på likestrøm. Og faktum er at all elektronikk opererer på likestrøm. Vekselstrøm er kun måten strømmen transporteres fra produsenten til forbrukeren. Hos forbrukeren konverteres så vekselstrømmen til likestrøm i strømadaptoren (den som blir så varm, vet du) slik at datamaskiner og mobiltelefoner kan bruke strømmen.

Javel? Det høres da ut som om det er et marked for å levere likestrøm til kunder! Men så lenge staten holder sin klamme hånd med sine reguleringer over markedet vil vi aldri finne det ut. Ingenting dreper innovasjon raskere enn en statlig regulering.

Likevel, basert på hvordan vi ser standarder adopteres og utvikler seg dynamisk i uregulerte markeder er det gode grunner til å tro at både telefoni og strøm hadde sett helt annerledes ut.

 

Posted in politikk, økonomi | 5 Comments

Ekspropriering i et kapitalistisk samfunn

ekspropriasjonEt av de vanligste argumentene for ekspropriering av eiendom er at det er umulig å bygge veier uten. Jeg skal i denne artikkelen legge frem en enkel løsning som oppnår mye av det samme som ekspropriering men er helt frivillig og gunstigere for alle parter involvert. Og det merkelige er at løsningen allerede eksisterer og har vært aktivt i bruk i lang tid — for aksjeselskaper.

Det er en vanlig problemstilling for aksjeselskaper at man ønsker å tilrettelegge for at nye eiere kan ta over hele selskapet uten å måtte drasse på en liten gruppe veldig sta aksjonærer som ikke vil selge. Måten man løser dette på er at dersom man klarer å få kontroll over 90% av aksjene i et børsnotert aksjeselskap kan man tvangsinnløse de resterende 10% av aksjene, typisk til den kursen som de andre aksjonærene ble tilbudt.

Det er for så vidt ingenting tvungent med dette fordi aksjonærene som kjøper aksjer i selskapet er innenforstått med at dersom en kjøper får kontroll over 90% av aksjene kan han være nødt til å selge dem til denne kjøperen.

Dette fungerer aldeles utmerket på børsen og gir et redskap for å endre strategisk eierskap i selskap, med totalt nye eiere. Alle er glad for denne ordningen fordi det både gir beskyttelse til småaksjonærene samtidig som det gir handlingsrom for store kjøpere som ønsker å strategiske oppkjøp.

Vel, nøyaktig det samme kan gjøres med eiendommer. Det er fullt mulig at når en stor eiendomsutvikler som sitter på jomfruland og skal dele disse opp i mange mindre enkelt-eiendommer (feks. i et byggefelt) kan han legge inn en klausul om at eiendommene er del av et byggefelt og at hvis en fremtidig eier klarer å få kontroll over 90% av eiendommene vil han kunne tvangskjøpe de resterende 10% av eiendommene til feks minimum den gjennomsnittlige prisen han tilbød de andre eierne.

Det kjekke med denne ordningen er at vi allerede vet hvordan den fungerer i praksis. For å få kontroll over et selskap må typisk oppkjøperen tilby en pris vesentlig over normal markedspris. Så en eiendom som normalt ville blitt solgt for 2 millioner kroner må kanskje kjøpes for 2,5 millioner for å sikre 90% eierskap. De siste 10% som blir tvangsinnløst er altså sikret å få en pris som ligger vesentlig over det de normalt ville klart å få for eiendommen i det åpne markedet. Selv om de kanskje ikke har lyst å flytte får de altså i det minste en saftig kompensasjon, i motsetning til når staten eksproprier, gjerne til langt under markedsprisen.

Fordelen med denne ordningen er også at store nabolag/byggefelt/blokker ikke blir kjøpt opp med mindre det er en eier som har store planer for området og mener at de kan tjene penger selv når de gir en pris som ligger over normal markedspris. Kritikere vil kanskje hevde at dette legger en gigantdemper på slike strategiske oppkjøp, men igjen er børsene en kilde til empiri: strategiske oppkjøp av selskaper skjer hele tiden.

Kanskje er det også ønskelig å legge til rette for oppkjøp på større skala. Dette kan gjøres ved å ha et hierarkisk eierskap. Sett nå at din eiendom er del av en Blokk, som igjen er del av et Nabolag, som igjen er en del av en Bydel osv. Vel, skal man sikre seg full kontroll over en Bydel, må man kjøpe opp 90% av alle Nabolag. Skal man sikre seg et Nabolag, må man kjøpe opp 90% av alle Blokker, og for å sikre seg en blokk må man sikre seg 90% av alle eiendommer i Blokken. I dette tilfellet holder det altså å sikre seg 90% av 90% av 90% (=73%) av alle eiendommene for å kunne tvangsinnløse alle eiendommene i en Bydel. Dermed vil det altså være muligheter for svært store strategiske oppkjøp og en total-renovering eller ombygging av en bydel.

En slik ordning medfører også en viss grad av lokaldemokrati, for det er nemlig ikke nødvendig for en storkapitalist å kjøpe opp 90% av eiendommene for å kunne innløse de resterende 10%. 90% av eierne i området kan gå sammen for å tvangsinnløse de resterende 10%, enten for å bli kvitt kjipe naboer eller fordi man vil bygge en barnehage eller lekeplass eller whatever i sitt område.

Legg merke til at dette er en frivillig ordning. Det er ingen tvang om å organisere en eiendom på denne måten, men det finnes et sterkt incentiv for å gjøre det, nemlig at en utbygger kan få bedre pris for en eiendom i et byggefelt dersom han legger inn en slik ordning. Det vil være lettere å få solgt en eiendom der hvor et helt byggefelt kan restruktureres eller ombygges på relativt enkelt vis. Samtidig løser det også problemet med hvordan man skal få bygget nye veier eller totalt restrukturere eksisterende områder uten statlig ekspropriasjon.

 

Posted in jus, politikk, økonomi | Leave a comment

Søndagsåpne butikker

På en del områder er Norge meget globalisert og åpen for impulser utenfra. Politikk derimot ser ikke ut til å være et av disse områdene. I stedet for å være litt undrende og spørre seg selv “hvordan gjøres dette i andre land?” sier man gjerne i Norge at ting som har blitt bevist å fungere i andre land er “kulturelle særegenheter” som ikke vil fungere i Norge fordi vi angivelig er “annerledes.”

søndagJeg skal gi et par eksempler på dette. Norge har svært høye avgifter på alkohol. Tanken er at hvis vi ikke hadde hatt høye avgifter på alkohol ville nordmenn gått ravende fulle hele dagen lang. Hvis man så viser til et annet land, for eksempel Frankrike eller Spania, hvor man ikke har nevneverdige alkoholavgifter er rølping et betydelig mindre problem enn i Norge. Selv om dette har vært kjent lenge avvises dette blankt som argument for lavere avgifter ut fra logikken “å men det er jo i Frankrike, men vi er jo i Norge og vi har jo en heeeeeelt annen kultur.”

Et annet eksempel er narkotikapolitikken. Legalisering og avkriminalisering har blitt prøvd en rekke steder, deriblant i Portugal, men nå også i en del amerikanske stater for Cannabis. Erfaringene fra dette har stort sett vært det samme: kriminaliteten, overdosedødsfall og HIV-smitte blant narkomane faller dramatisk. I tillegg ser man ikke noen dramatisk økning i forbruk. Tvert i mot ser man at forbruket av tunge stoffer faller kraftig blant unge.

Men dette imponerer overhode ikke forbudstilhengerne: “å men det er jo i Portugal, men vi er jo i Norge og vi har jo en heeeeelt annen kultur.” Som om nordmenn tilhører en annen rase enn resten av menneskeheten.

Debatten om søndagsåpne butikker er tilsvarende særnorsk. For nok en gang ville globaliserte mennesker være opptatt av å spørre “hvordan har dette fungert i andre land?” men i Norge har debatten vært så navlebeskuende at det knapt har blitt nevnt, selv av legaliseringstilhengerne.

Derfor skal jeg nå ta for meg et land hvor dette har blitt prøvd. Jeg kunne nevnt flere land, men for enkelhets skyld holder jeg meg til Hong Kong. Hong Kong har ingen særegne åpningsbestemmelser. Du kan ha åpen når som helst på døgnet og på hvilken dag du ønsker. La oss se hvordan argumentene til motstanderne av søndagsåpent:

Argument 1: “hvis det er lov å ha søndagsåpent vil alle butikker ha søndagsåpent.”

I Hong Kong er det både lovlig med søndagsåpne butikker og døgnåpne butikker. Ut fra motstandernes logikk burde da alle butikkene være døgnåpne syv dager i uken. Noen butikker ER åpne 24/7, men ikke alle. Noen dagligvarebutikker åpner klokken 7 om morgenen og stenger kl 22. Selv innenfor en enkelt kjede har ikke alle butikkene de samme åpningstidene. I sentrum er det gjerne døgnåpne butikker mens i områder med mindre befolkning/kundegrunnlag er butikkene ikke åpne hele døgnet.

Ser vi på andre typer forretninger enn dagligvare finner vi samme mønster. Går man ut midt i sentrum i Hong Kong rundt klokken 8 om morgenen på en helt vanlig hverdag vil man se at de aller fleste butikkene er stengte. Det er nokså vanlig for gullsmeder, kjøpesentre og klesbutikker å åpne klokken 10 om morgenen, selv om det er lovlig for dem å ha døgnåpent. Ingen kjøpesentre har døgnåpent.

Eiendomsprisene i Hong Kong er ekstremt høye og befolkningstettheten er så høy at det gir mening å ha lenge åpent og på alle dager. Til tross for dette ser vi altså at de fleste butikker ikke er døgnåpne, selv midt i sentrum. Ut fra erfaringene fra Hong Kong kan vi altså trekke den konklusjonen at noen butikker vil ha søndagsåpent, men ikke alle. Over tid vil åpningstidene nært følge kundegrunnlaget.

Argument 2: “Søndagsåpne butikker vil svekke arbeidsmiljøet for de ansatte.”

Hva så med arbeidsmiljøet? Vel, Hong Kong har betydelig arbeidsinnvandring, særlig fra fastlands-Kina. Mange av disse nyter godt av søndagsåpne og til og med døgnåpne butikker som betyr flere arbeidsplasser. Med andre ord, søndagsåpne butikker trenger ikke å bety dårligere arbeidstider for norske ansatte. Det kan tvert i mot bety bedre muligheter for innvandrere til å skaffe seg jobb. Enkelte vil til og med kalle dette en vinn-vinn-situasjon.

Argument 3: “Søndagsåpent betyr dyrere varer.”

Et annet særnorsk argument er at søndagsåpent betyr dyrere varer. Logikken er at folk ikke vil handle mer, men vil spre handlingen ut over 7 dager i stedet for 6 dager.  Av en eller annen grunn skal dette da gjøre varene dyrere.

Hvis dette virkelig stemmer er svaret “hva så?” Hvis det har en verdi for folk med økt handlefrihet, hvorfor i alle dager skulle de da ikke få lov til å bruke mer penger på dette?

Men sannheten er at det ikke vil bli vesentlig dyrere med søndagsåpent, og her er hvorfor: hvis det er slik at salget i snitt faller med 1/7 i alle butikker betyr det at noen butikker ikke lenger er lønnsomme. Da må de stenge dørene. Salgsvolumet vil da øke tilsvarende i de andre butikkene som allerede tjener penger. I verste fall stenger 1 av 7 butikker og de 6 andre butikkene får da det samme daglige salget som de hadde før de åpnet på søndager.

Men noen butikker trenger ikke å stenge men kan ha færre ansatte på jobb hver dag. I en butikk som har 7 butikkansatte på jobb til en hver tid vil det med søndagsåpent i tillegg kanskje bare være grunnlag for 6 butikkansatte på jobb til en hver tid. Den totale mengden ansatte trenger ikke å bli redusert men noen av dem jobber på søndager i stedet. I dette scenariet øker ikke lønnskostnadene ved å ha søndagsåpent. Butikklokalet er en fast kostnad. Det koster eieren like mye å ha lokalet enten de har stengt eller åpent. Den eneste ekstrakostnaden er strøm og arbeid som ikke er avhengig av salgsvolum (slik som vasking).

Men sett nå at disse to mekanismene (færre folk på jobb per dag og færre butikker) ikke klarer å redusere alle kostnadene. Da vil det likevel være en markedsmekanisme som forhindrer dagligvareprisene å stige. Som vi så i Hong Kong er det noen butikker som spesialiserer seg på IKKE ha søndagsåpent eller døgnåpent, og disse vil da potensielt ha lavere lønnskostnader. Deres forretningsmodell er å ha de laveste prisene. De andre butikkene må da ha tilsvarende lave priser for å ikke miste kunder på hverdagene. Da er det bare to valg for de butikk-kjedene som ønsker å ha søndagsåpent: 1) ha høyere priser bare på søndagene når de andre har stengt, eller mer sannsynlig 2) la de fleste butikkene i kjeden være stengt på søndagene, men ha noen få utvalgte søndagsåpne butikker (slik vi ser i Hong Kong).

Det betyr da at folk som ønsker å handle på søndager kanskje ikke kan stikke innom den lokale Kiwien, men må kjøre noen kilometer ekstra. Hvis kun 1 av 5 butikker har søndagsåpent vil vi da i aller verste fall (forutsatt at de to andre mekanismene nevnt ovenfor ikke fungerer i det hele tatt) få en prisøkning på 1/6 * 1/5 = 1/30 = 3,3%.

Kort sagt, noen butikker vil stenge fordi de ikke er lønnsomme, noen butikker vil fortsette som før og ikke ha søndagsåpent, noen butikker vil ha søndagsåpent men ikke flere ansatte (fordi de bare er spredd over flere dager). I sum er det altså snakk om svært lite ekstra-kostnader ved å ha søndagsåpent, og kanskje dette til og med kan spares inn igjen ved å tilby kronisk arbeidsledige innvandrere å jobbe på søndager (gjerne muslimer som ikke har søndag som en helligdag) og kanskje til og med til en bittelitt lavere lønn. Dermed kuttes kostnadene til NAV, arbeidsledige innvandrere eller ungdom kommer i arbeid og prisene på dagligvarer stiger ikke. Alle vinner.

 

Posted in politikk, økonomi | 11 Comments

Er uorganiserte snyltere og parasitter?

I pilotstreikens hete uttalte den tillitsvalgte fagforeningsmannen Eirik Nilsen at uorganiserte er snyltere og parasitter. Senere, i møte med pressen, modererte han ordbruken men gjentok det essensielle innholdet: “Vi betaler kontingent og jobber for ansattes rettigheter. De uorganiserte flyter på våre forhandlinger.”

labor-union-164548731Dette er nok et eksempel på hvor innflytelsesrik Karl Marx fremdeles er den dag i dag, selv mer enn et århundre etter at hans teorier ble motbevist og forkastet av alle seriøse økonomer.

For at Eirik Nilsens påstand skal være riktig må to ting være riktige: 1) arbeidernes rettigheter vil ikke forbedre seg i et fritt marked på fredelig vis. Kun borgerkrigslignende konflikt med grove trusler og bruk av loven til å bedrive utpressing kan forbedre arbeidernes kår.  2) På underlig vis vil arbeidsgiverne (som angivelig kynisk utnytter arbeidere uten fagforeninger) ikke benytte seg av “smutthullet” og gi de uorganiserte lavere lønn, selv om dette strider mot all økonomisk teori. La oss gå gjennom disse påstandene.

Påstand #1: arbeidernes kår og rettigheter kan ikke forbedres på fredelig vis

Her er det Karl Marx som lever i beste velgående. Karl Marx sitt store “bidrag” til verden var å skape splid og borgerkrig. Han overbeviste en rekke mennesker om at klassetilhørighet av en eller annen magisk grunn var viktigere og mer hellig enn absolutt alle andre sosiale relasjoner. Derfor mente han at to rike mennesker som var villt fremmede for hverandre stilltiende ville rotte seg sammen og konspirere mot deres “felles” fiende, nemlig de som “tilhører arbeiderklassen.” Klassekamp kalte han dette.

Nesten alt venstreorientert tankegods i dag stammer fra denne marxistiske klassetenkningen. Menn rotter seg sammen mot kvinner i patriarkiet (feminisme), hvite rotter seg sammen mot svarte og andre raser (rasisme), storkapitalen rotter seg sammen mot fattige arbeidere (klassisk marxisme). I alle tilfeller er den venstreintellektuelles mål å hisse til konflikt, hisse til borgerkrig. Den eksplisitt uttalte målsetningen til marxisten er å skape splid (“klassekamp”) og konflikt (“væpna revolusjon”) ved å skape konspiratisk misnøye hos en bestemt gruppe mennesker (“arbeidere i alle land, foren eder!”).

Ut fra denne tankegangen hvor kapitalister sitter sammen i Frimurerlosjen og konspirerer om hvordan de skal undertrykke de fattige er en økning i arbeidernes kår på fredelig vis en umulighet. Spillet er rigget! Og den eneste måten å vinne er å knuse brikker, og med våpenmakt skrive om reglene slik at de (angivelig) blir mer rettferdige.

For de fleste i 2015 høres dette litt fjernt ut, men for fagbevegelsen er dette det underliggende verdensbildet som gjør at de tror at trusselen om streik er det eneste som kan heve lønninger. Fagforeningsfolk tror genuint og oppriktig at de har æren for lønnsøkningen de siste 200 årene. De tror helt seriøst at uten dem og deres streiker ville vi fremdeles gått rundt som Oliver Twist på 1840-tallet.

Problemet er bare at det beviselig ikke er sant, og det er enkelt å demonstrere dette både empirisk og teoretisk. La oss begynne med empirien. I USA er de aller fleste mennesker ikke fagorganiserte. I de fleste yrker er lønna bestemt av markedskreftene. I henhold til Marxist-logikken burde da alle amerikanere som ikke var fagorganiserte være lutfattige. Sannheten er at de har hatt like sterk eller sterkere lønnsvekst enn de fagorganiserte.

Dette er ikke bare sant relativt sett. Amerikanske arbeidere er blant de aller mest kjøpesterke i hele verden. Dette er ikke bare et sær-amerikansk fenomen. Du finner samme fenomen over hele verden.

Rent teoretisk er dette også enkelt å forklare. Sannheten er at alle i en markedsøkonomi til en viss grad konkurrerer med hverandre. Arbeidere konkurrerer med andre arbeidere, kapitalister konkurrerer med andre kapitalister. I et slikt samfunn hvor alle konkurrerer mot alle oppfører markedskreftene seg litt som gravitasjonen: den trekker prisene på alt nedover. Det betyr likevel ikke at alle priser går ned. Se på et hav: der er det topper og bølgedaler. Der vil gravitasjonen bidra til å jevne ut forskjellene mellom bølgetoppene og bølgedalene. Slik er det også i det frie markedet: konkurransen er ikke et kappløp mot bunnen men mot midten. De som er på bunnen trekkes oppover, mens de som er på toppen trekkes nedover.

Derfor koster ikke en mobiltelefon 200.000 kroner. Det er for mange selskaper som kan lage en mobiltelefon til at noen klarer å selge dem til slike høye priser. Konkurransen mellom selskapene (altså mellom kapitalistene) er beinhard og det bringer prisene på varer nedover, noe som gjør arbeideren rikere.

Men det er jo nettopp denne konkurransen mellom kapitalister Karl Marx og fagbevegelsen egentlig benekter eksisterer. Marx mente at kapitalister konspirerer og samarbeider om å holde arbeiderne nede. Den beinharde konkurransen vi ser mellom bedrifter på alle felt er et daglig bevis på at Karl Marx tar feil. Det finnes ingen kapitalistiske konspirasjon mot arbeidere. Konkurransen både rammer og tjener arbeiderne akkurat like mye som den rammer og tjener kapitalistene. I snitt tjener alle på det i lengden.

Påstand #2: kapitalister er “snille” mot uorganiserte

Det finnes en svært enkel og logisk forklaring på at lønningene til de uorganiserte stiger like mye som for de organiserte, nemlig at fagforeningene egentlig ikke påvirker lønningene, at de oppnår noenlunde det samme som det frie markedet klarer helt på egenhånd. Egentlig er de uorganiserte altså et daglig bevis på at fagforeninger er unødvendige.

Men i stedet for å konkludere med dette klarer fagforeninger å få det til at kapitalister er SNILLE med de uorganiserte fordi de ikke orker å bruke noe ekstra tid og energi på å ha et eget lønnsoppgjør med dem. Ja, særlig. For kapitalister er jo overhode ikke interessert i å tjene mest mulig penger!

Så på den ene siden hevder altså fagforeningene at kapitalister konspirerer om å holde “arbeiderklassen” nede. Samtidig er de for late til å kynisk utnytte de som ikke er fagorganiserte!

Jeg tror ikke fagforeningsfolk er spesielt dumme. De følger et bestemt narrativ fortalt første gang av Karl Marx, uten egentlig å tenke over om historien stemmer med virkeligheten. Men for å si det på godt gammeldags arbeiderspråk: det er lov til å trekke huet ut av ræva og se seg litt rundt. Gjør man det finner man et hav av beviser på at Karl Marx tok feil, og at teoriene som fagforeningene papegøyer bør skrotes for godt.

Man trenger ikke å være fagøkonom, historiker eller filosof for å se at historien til Marx ikke henger på greip, for bevisene for at han tar feil er så enorme og så massive at hvem som helst kan se det. Det at de uorganiserte tjener like godt som de fagorganiserte er ikke et tegn på at de er snyltere, men på at fagforeningene og deres streiker er unødvendige.

Posted in politikk, økonomi | 28 Comments

Taperne i flystreiken

Pilotstreiken i Norwegian er nå over og vi står igjen med noen vinnere og noen tapere. Hovedsaklig tapere.

De åpenbare taperne i streiken var passasjerene og Norwegian-eierne. 200.000 passasjerer fikk ødelagt reisene sine og på sikt medfører også streiken høyere billettpriser som alle passasjerer taper på i lengden. Dernest tapte også åpenbart selskapet Norwegian og dets eiere flere hundre millioner i form av tapte fremtidige kunder, og tapte inntekter samtidig som de må betjene lån for å betale for fly.

Det er viktig å forstå at pilotene ikke først og fremst streiket mot Bjørn Kjos, men mot spanske og andre utenlandske piloter som tjener mindre enn de norske pilotene. Streiken var altså ikke først og fremst en konflikt mellom fattige arbeidere og en styrtrik kapitalist, men mellom styrtrike norske arbeidere og mindre velstående utenlandske arbeidere.

NorwegianAirShuttletaxiingatRygge-largeSelv hevdet pilotene hardnakket at konflikten ikke dreide seg om lønn, men om “jobbsikkerhet.” Dette er bare en pen måte å si monopol på. Norske piloter ønsket seg et norsk monopol i Norge. Norge for nordmenn. De ønsket å “sikre” arbeidsplassene sine mot konkurranse fra utlendinger.

Pilotene streiket konkret for TO saker i denne konflikten, hvorav den ene hørtes veldig merkelig og sær ut for folk flest, nemlig at pilotene ikke ønsket å være ansatt i datterselskapet NAN men i morselskapet NAS. Hva i huleste er poenget med dette? Selv sa de at dette ville sikre arbeidsplassene deres bedre. Men hvordan? Svaret er at per i dag kan de bare true med å streike NAN til konkurs, noe som koster Norwegian relativt lite og som gir han et redskap for å sparke alle pilotene i tilfelle streik. (Hvis NAN slås konkurs mister alle pilotene jobben og NAS fortsetter å operere som før)

Hvis pilotene derimot er ansatt under morselskapet NAS kan de true med å ødelegge HELE livsverket til Bjørn Kjos, og dermed kan de drive pengeutpressing i mye større grad. Streiken handlet altså først og fremst om å få Bjørn Kjos til å gi pilotene større makt til å drive pengeutpressing i fremtiden.

Det andre målet deres (“jobbsikkerhet”) var en del av metoden på å sikre seg makt over Norwegian. De ville få monopol på pilotjobbene i Norge slik at Norwegian ikke kunne erstatte den norske pilotmafiaen med utenlandske piloter.

Til stor kostnad for passasjerene og Norwegian lyktes pilotene delvis med dette målet. Pilotene er nå sikret mot konkurranse fra utlendinger i tre år. Det betyr at en av de tapende partene i denne konflikten er spanske og latviske piloter som drømmer om å jobbe i Norge til en litt lavere lønn enn norske piloter.

Paradoksalt nok er også de norske pilotene blant taperne i konflikten. Pilotene har ikke brukt fredelige forhandlingsmetoder. De har ikke oppført seg slik konkurrenter og samarbeidspartnere i markedet normalt oppfører seg, men har i stedet tydd til mafiametoder, pengeutpressing, trusler og sabotasje. Ikke ulikt mafiaen i Italia, dog litt mindre brutal og i litt mer ordnede former. Hva har konsekvensen av all mafiavirksomheten vært på den italienske økonomien? Italia ligger med brukket rygg og er nesten konkurs. Italia har blitt fattig.

Poenget er at mafiametoder (bruk av voldsmakt i stedet for fredelige metoder) er svært ødeleggende for alle i lengden. Det er en form for borgerkrig. Alle normale nordmenn skjønner at pilotstreiken har vært ekstremt dyr for alle parter. Var det virkelig ingen andre måter å gjøre dette på som ikke kostet så vanvittig mye?

Svaret er selvfølgelig at i det fredelige markedet (der hvor mafialignende fagforeningsmetoder ikke tolereres) er langt mer effektivt og kostnadsbesparende i å løse konflikter. Men ville ikke pilotene uten streik ha vært nødt til å på sikt gå kraftig ned i lønn og dermed tapt på det? Hva med det norske kostnadsnivået? Det er jo urettferdig at spanjoler kan tjene penger i Norge men leve billig i Spania.

Vel, dette kan på kort sikt delvis være sant, men heldigvis finnes det en måte norske piloter kan bruke det frie markedet til å forsvare seg mot dette på: dersom man åpner opp for arbeidsinnvandring av billig arbeidskraft til Norge vil det også bli billigere å bo her. Dermed kan pilotene øke kjøpekraften sin ved å gjøre det stikk motsatte av det de gjør i dag: ved å støtte konkurranse fra utenlandske arbeidere på andre områder gjør de seg selv rikere og bedre rustet til å takle konkurransen fra spanske piloter.

Satt på spissen: hvis Norge som helhet fikk samme kostnadsnivå som Spania ville hele fordelen til spanske piloter forsvunnet. De norske pilotene ville da trolig blitt foretrukket fremfor de spanske (siden de snakker norsk) og samtidig ville pilotene ikke gått ned i REAL-lønn. Da ville de fått både økt jobbsikkerhet og bedre lønninger. Men dette forutsetter altså at pilotene forlater den marxistiske konflikttankegangen til fordel for fredelig samarbeid.

Posted in politikk, økonomi | 14 Comments

Norwegian vs Karl Marx

For mange fremstår pilotstreiken i Norwegian som totalt absurd. Her har vi altså en gruppe mennesker som tilhører de 2.8% rikeste menneskene på planeten og som tjener 28,3 ganger mer enn verdensgjennomsnittet*.  I tillegg jobber de bare 17 dager i måneden i snitt. Til sammenligning jobber de fleste mennesker i uland 10 timer til dagen, 25 dager i måneden. Det vi snakker om er altså en av de aller mest bortskjemte og privilegerte småkongene i verdenshistorien. Forskjellen i inntekt mellom en pilot og en gjennomsnittlig fattig person i et uland tilsvarer omtrent forskjellen mellom fattige franske bønder på 1700-tallet og styrtrik fransk adel.

En skulle tro at disse ville vært de mest takknemlige og overlykkelige menneskene som har satt sine bein på denne jord og gått i en konstant gledesrus over å være så privilegerte.

Men nei.

kjosDisse styrtrike adelsfolkene er SUPER-misfornøyde, fordi det finnes noen som er enda mer styrtrike enn dem selv. Det er grovt urettferdig, synes de, at de ikke er helt på lønnstoppen, at de ikke er like rike som Bjørn Kjos. De føler seg kynisk utnyttet fordi de bare for kongelønninger og ikke keiserlønninger.

Men samtidig har nøyaktig de samme adelsfolkene ingen som helst kvaler med å utnytte mennesker i Asia i dyp fattigdom til å produsere klær og datamaskiner for dem for lommerusk. Skulle derimot en av disse fattige asiatene konkurrere om jobb hos Norwegian til hertuglønn (som er bittelitt lavere enn kongelønn) er det derimot helt grufullt og kynisk og så ille at de er nødt til å rotte seg sammen for å ramme uskyldige skandinaviske flykunder med streik. Men denne bortskjemte lønnsadelen har altså frekkhetens nådegave til å helt seriøst påstå at de selv er den parten som lider urett!

Det som angivelig skal rettferdiggjøre denne uempatiske bølleatferden er at de er arbeidere, og i følge Karl Marx har jo arbeidere det helt fryktelig og blir kynisk utnyttet av styrtrike mennesker til å produsere ting for dem for luselønn. Denne angivelige uretten skal rettferdiggjøre at de undertrykte arbeiderne rotter seg sammen i såkalte fagforeninger og samarbeider om å presse de fæle kapitalistene til å gi en mer rettferdig lønn. Arbeidere som ikke vil rotte seg sammen og streike kalles streikebrytere — forrædere mot den gode sak.

Men la oss et lite øyeblikk kalle fagforening ved sitt rette navn: en korporasjon. Ja du hørte riktig, fagforeninger er storkapital som jobber aktivt for å sikre profitt til sine eiere (medlemmene). Hvis du synes dette er merkelig eller urimelig så bare spør deg selv hvor mange bedrifter i Norge er like store som fagforeningene. Det er ikke mange.

Så la oss da spørre oss selv hvordan nøyaktig de samme streikende pilotene hadde reagert dersom et stort norsk børsnotert selskap hadde oppført seg på nøyaktig samme måte som de selv gjør. Sett nå at Statoil vil betale mindre for underleverandørene sine, hvis de nekter rotter Statoil seg sammen med Shell og de andre oljeselskapene om å boikotte underleverandørene. Oljeselskaper som ikke vil delta i streiken blir kalt streikebrytere.

Kan noen forestille seg hvordan pilotene (og resten av Norges befolkning) hadde reagert dersom Statoil og de andre oljeselskapene hadde oppført seg slik? Å si at det hadde blitt ramaskrik er en enorm underdrivelse. Folk hadde blitt så rasende at de hadde blitt blå i trynet, og umiddelbart gått i demonstrasjonstog i gatene illsinte over at slik atferd kan bli tolerert.

Men når altså piloter gjør nøyaktig det samme — under dekke av at de er undertrykte arbeidere — da er det helt greit.

Det konfliktbaserte samfunn

Kjernen i denne merksnodige dobbeltstandarden er Karl Marx sin tese om at grupper i samfunnet er fundamentalt i konflikt med hverandre. Han manet til klassekamp, hvilket betyr en slags kronisk borgerkrig mellom arbeidere og kapitaleiere.

Karl Marx lyktes forbløffende godt i å hisse betydelige deler av befolkningen til konflikt. Marxismen er ansvarlig for mer enn hundre millioner døde mennesker og utallige kriger og ødelagte land. Hvor enn Marxismen har fått innflytelse har ødeleggelse og i ytterste konsekvens krig og død vært resultatet.

Og Karl Marx sin lære om kronisk konflikt og krig lever i beste velgående i dag i fagforeningene. De lever i villfarelsen om at konflikt er en absolutt nødvendighet for å sikre at arbeidere tar del i velstandsøkningen i samfunnet. Til tross for tonnevis av bevis på det motsatte tror de virkelig at folk hadde vært lutfattige i Norge uten en kronisk overhengende trussel om streik. Konfliktsamfunnet har blitt en religion for dem. Det er umulig for dem å se på arbeidsgiveren slik arbeidsgiverne ser på sine handelspartnere, nemlig nettopp som partnere og ikke fiender som skal bekjempes.

Dette er sant for alle fagforeningene (med unntak av Krifa) og derfor oppfører de seg som mafia, med en atferd som for alle utenforstående fremstår som totalt urimelig og krapylsk. Tenk deg om pilotene hadde oppført seg mot ektefellene sine slik de oppfører seg mot Norwegian. De fleste hadde beskrevet dem som et mareritt fra helvete, med den deprimerende plott-tvisten at ektefellen ikke kan skille seg fra dem.

 

*) Antakelse: husholdning bestående av 2 voksne, hvorav en er hjemmeværende voksen + 2 barn. Er piloten singel og bor alene tilhører hun de 0,1% rikeste på planeten.
Posted in filosofi, økonomi | 7 Comments