De illevarslende parallellene

Jeg er endelig ferdig med å lese den amerikanske filosofen Leonard Peikoff sin bok ”The Ominous Parallels” som er en glitrende analyse av hvordan nærmere 200 år med tysk kultur og filosofi kulminerte i Nazi-Tyskland. Peikoff identifiserer den ekte ondskapens akse som Platon-Kant-Hegel. Platon banet vei for overnaturlige ideer og kollektivisme. (Han var kanskje den første filosofen som først beskrev i detalj en fasciststat.) Kant ødela fornuften og sansene og åpnet for Hegel som forherliget irrasjonalitet, nasjonalisme og ”sterke menn” som driver historien fremover.

 

Boken er en ”tour de force” for alle som ønsker å lære mer om Nazismens sanne natur. Boken heter ”The ominous parallels” fordi Peikoff peker på skumle paralleller mellom Tyskland før nazistene kom til makten og USA i dag. Tyskland beveget seg svært raskt i retning fascisme, delvis på grunn av at dette var en del av den preussiske føydalstatens militaristiske kultur, og delvis på grunn av de tyske filosofene (Kant, Hegel, Marx) som bidro sterkt til at universitetene ble forgiftet med proto-fascistisk tenkning.

 

På 1800-tallet var Tyskland beundret som et sivilisert land, filosofenes og poetenes hjemland, og det var veldig populært for amerikanske intellektuelle å reise til Preussen/Tyskland for å utdanne seg. Dermed ble amerikanske universiteter infisert av den samme proto-fascistiske ideologien som ga grunnlaget for Nazismen.

 

Fra og med slutten av 1800-tallet begynte derfor USA som nasjon å bevege seg sterkt i retning fascismen og Nazismen. De fikk den såkalte ”Progressive” bevegelsen, som er forgjengeren til dagens ”Liberals” i USA. De Progressive var sterkt inspirert av tyske tenkere og av Mussolini, og dette ga grunnlag for blant annet offentlig skole, New Deal, innføring av velferdsstaten i USA og innføring av et ”pragmatisk” skolesystem hvor fokuset gikk på ”sosialisering” i stedet for læring, m.a.o. akkurat slik som i Tyskland.

 

Boken er spekket med sitater fra nazistiske intellektuelle som alle bør bli bedre kjent med fordi det da blir så helt åpenbart at nazistene var en sosialistisk bevegelse. De kaller seg faktisk ikke nasjonalsosialister for ingenting.

 

En av de delene jeg virkelig likte best i boken, som ga meg størst ny innsikt var kapittelet om konsentrasjonsleirene. Folk flest tror at hensikten med konsentrasjonsleirene var å drepe folk mest mulig effektivt, men dette er feil. Konsentrasjonsleirene var et sosialt eksperiment med den hensikt å ødelegge sinnene til fangene. Nazismen gikk til krig først og fremst mot rasjonalitet, mot sinnet, og konsentrasjonsleirene var stedet hvor de fikk prøvd ut denne krigen til fulle.

 

Peikoff gjør altså den viktige innsikten at konsentrasjonsleirene først og fremst var filosofiske institusjoner. Hensikten med leirene var å skape en bestemt type metafysikk, nemlig en hvor logikk ikke fungerer, hvor intelligens ikke er en fordel, et helvete fult av selvmotsigelser og umulige valg. Særlig en observasjon bet jeg meg merke i: det var viktig at fornektelsen av sinnet i konsentrasjonsleirene var total, for ellers klarer man ikke å skape en ny metafysikk. Filosofi er det mest generelle faget. Det dreier seg om alt som eksisterer og er i så måte total. For å omskrive metafysikkens lover måtte derfor konsentrasjonsleirene være totalitære.

 

Dette fikk meg til å tenke på Mussolinis definisjon av fascismen: staten er alt, individet er intet. For fascister er det ekstremt viktig at alle skal med, ingen slipper unna. Hvorfor det? Hvorfor kan ikke de som ønsker å slippe unna få lov til det? Fordi felles for alle fascister, uansett hva slags type de er, er at de forsøker å skape en ny metafysikk. De forsøker å fornekte menneskets eller virkelighetens natur og skape nye naturlover, og naturlover må per definisjon være totale. De må gjelde alle.

 

For å opprettholde illusjonen av at det er mulig å endre naturlovene må derfor alle tvinges til å delta i det fascistiske prosjekt, enten de vil eller ikke. Hvilke naturlover er det de forsøker å oppheve? Nazismen (og mange andre) forsøkte å oppheve egoismen og erstatte den med altruismen – selv-ofring for rasen og nasjonen. Men mennesker er egoistiske av natur, og de vil derfor ikke være altruistiske frivillige. Alle må tvingens til å være altruister.

 

Nazistene var i likhet med andre sosialister avvikerhatere. Nazistene ønsket et samfunn fritt for raseavvikere. De ønsket rasehygiene. Sosialsitene ønsker et samfunn fritt for sosiale avvikere. De ønsker sosialhygiene. Men det finnes andre raser, og det finnes sosiale avvikere. Folk er forskjellige og i et fritt samfunn vil det derfor bli sosiale forskjeller mellom folk. Sånn er virkeligheten.

 

Men sosialister aksepterer ikke dette. Ved å bedrive sosial utjevning gjennom skatter mellom de rikeste og de minst rike og ved å ødelegge de smarteste og hjelpe de minst smarte barna i enhetsskolen klarer man med vold å skape illusjonen av at det ikke finnes sosiale avvikere, at alle egentlig er like. Derfor kan ikke sosialistene tillate å la de smarteste og minst smarte få lov til å bestemme over sine egne liv. De vil ødelegge illusjonen om at alle egentlig er helt like.

 

Jeg savnet dog en del om Rousseau og Frankrike i boka. Fremveksten av Fascismen og Nazismen er ufullstendig uten Rousseau. Han var kanskje den første tenkeren i opplysningstiden som åpent romantiserte den sterke mann for å ivareta ”folkets vilje” og han romantiserte ”den edle villmannen” og ”tilbake til naturen.” I så måte er han både far til den franske revolusjon og deres første sterke mann Napoleon, til Mussolini og hans Fascisme og til Hitler og Nazismen, og sist men ikke minst til den moderne miljøbevegelsen. Alle mytene om ”det enkle liv&r
dquo; og at ”alt var så mye bedre før” og en drøm om å gå ”tilbake til middelalderen” stammer i fra Rousseau og hans popularisering av disse tankene. Jonah Goldbergs bok ”Liberal Fascism” følger mer i detalj forbindelsene mellom Rousseau og Fascismen. Denne boken er derfor komplementær selv om den dekker mye av det samme stoffet.

 

Jeg savner også en mer inngående gjennomgang av det preussiske utdanningssystemet og hvordan dette påvirket folkeskoletenkningen i alle vestlige land. Her synes jeg John Taylor Gatto delvis er bedre og mer inngående i hans ”The underground history of American Education.

 

Disse savnene er egentlig ikke mangler ved boken til Peikoff men et ønske om mer i samme gata. Peikoffs analyse er god men ufullstendig. Til slutt vil jeg si at det er på tide med en oppfølger ved navn ”The Obvious Parallels” hvor man gjør en lignende sammenligning mellom Nazismen og radikal Islam, for i motsetning til parallellene mellom USA og Nazi-Tyskland ligger disse parallellene helt oppe i dagen. Men det å faktisk si offentlig at radikal Islam er så kliss tett inntil Nazismen som det overhodet er mulig å komme blir sablet ned som ”rasistisk” og ”lite sensitivt” av venstresiden.

 

Hva er så grunnen til at venstresiden angriper folk for å påpeke de ekstremt sterke fascistiske trekkene i Islam, selv i såkalt ”moderat” Islam?  Det finnes flere grunner til dette men en viktig grunn er at fascismen først og fremst er et venstrefenomen. Sosialismen er en type fascisme, selv om den ikke anerkjenner seg som det. Derfor vil sosialister ha en tendens til å være sympatiske med andre typer fascisme. Hvordan kan sosialister kritisere Islam når de selv er tilhenger av den samme underliggende filosofien og mange av de samme metodene?

 

Det er uhyre viktig at folk lærer om hvordan de intellektuelle i Europa begynte den lange marsjen mot å ødelegge den vestlige sivilisasjonen allerede så tidlig som på 1700-tallet (Hume, Rousseau, Kant) og har fortsatt med økende tyngde inntil det punktet hvor universitetene har blitt et vepsebol for middelalderske anti-tenkere. Mange nasjoner i Europa hadde lange føydaltradisjoner (Frankrike, Italia, Tyskland, Russland) og mange av dem opplevde å gå i gjennom en sterkt fascistisk periode (Napoleon, Mussolini, Hitler, Lenin/Stalin) da de intellektuelle ble reaksjonære og begynte å motvirke opplysningstidens fremskritt. Først på slutten av 1800-tallet nådde denne destruktive trenden USA og fra og med da har også opplysningstidens bastion glidd lenger og lenger inn i fascismen, og resultatet er at vi i dag har 50% demokrati og 50% fascisme (flertallsdiktatur) i Vesten. Fascismen er blitt stueren på grunn av de intellektuelle, og dette må reverseres. Det er på tide å vinne tilbake universitetene og snu denne trenden for slik vi i dag utvikler oss bærer det i feil retning.

Bookmark and Share

This entry was posted in filosofi, politikk. Bookmark the permalink.

10 Responses to De illevarslende parallellene

  1. Alvarin says:

    “Sosialsitene ønsker et samfunn fritt for sosiale avvikere. De ønsker sosialhygiene.”

    Bare noen kontrollspørsmål til (den litt forsinkede) bokanmeldelsen din:

    Hvem er det som har kjempet for kvinners, minoriteters, innvandreres og seksuelle avvikeres rettigheter, for allmenn stemmerett, for kulturelt og sosialt mangfold, for rett til selvbestemt abort?

    Hvilke partier var de første Hitler forbød og hvilken politisk retning tilhørte de siste som kjempet mot Hitlers maktovertakelse?

    Var det først og fremst borgerlige, adelen, bønder, kirken? VAR DET DEUTSCHE LIBERALISTISCHE PARTEI??

    Hvem var det som først og fremst kjempet mot fascistene i Spania? Var det PARTIDO LIBERALISTA DE ESPAÑA???

    … Eller var det rett og slett sosialister?

    Hvordan vil du forsvare påstanden om at sosialister “sympatiserer med [andre typer] fascisme”, når sosialister typisk alltid har sett fascister som hovedmotstanderne?

    Du har som vanlig en svært forvrengt historieforståelse.

    Ang. “kronargumentet” ditt, om at Arbeiderpartiets (eller var det sosialismens eller fascismens?) slagord er at “alle skal med, ingen slipper unna”, er det vel nå på tide å innrømme at dette ikke er et sitat fra noen av dem, men noe du har satt sammen selv?

    En rask googling på “alle skal med” +”ingen slipper unna” +”onar” gir 284 treff, så det KAN være på tide på fornye argumentene litt. Men du foretrekker vel dogmatisme framfor pragmatisme, så innovasjon eller fornyelse er vel litt mye forlangt.

  2. Friedrich August von Stamford says:

    Ang. “kronargumentet” ditt, om at Arbeiderpartiets (eller var det sosialismens eller fascismens?) slagord er at “alle skal med, ingen slipper unna”, er det vel nå på tide å innrømme at dette ikke er et sitat fra noen av dem, men noe du har satt sammen selv?

    Jeg anbefaler følgende tale av Jens Stoltenberg: http://www.regjeringe

  3. Alvarin says:

    Ser du har fjernet innlegget mitt med kommentarene ang. Peikoff og hans sammenligning av Weimar-republikken og USA “i dag” – slik han så det da boka bli utgitt i 1982.

    Synes fortsatt du bør slutte med denne meningssensuren dersom du vil bli tatt alvorlig som liberalist og tilhenger av ytringsfrihet. Leserne dine må jo dessuten begynne å lure litt når innlegg først blir godkjent og dernest blir sensurert igjen på denne måten.

    Det er mulig det var dette jeg nevnte om utrenskningene i Objektivist-bevegelsen som ble for tøff kost, eller at Peikoff langt fra er noen fan av G.W. Bush (men faktisk rådet folk til å stemme på demokraten John Kerry i forrige valg). Uansett mener jeg det er riktig å hevde at om USA kan sammenlignes med Weimar-republikken på 20-30-tallet, er dette i større grad tilfelle i dag enn for 26 år siden (f.eks. pga. den kvelende statsgjelden, den aggressive utenrikspolitikken, militarismen, nasjonalismen, den økonomiske stagnasjonen, bruk av tortur, internering av politiske fanger uten dom, militærindustriens makt, tendenser til overvåkning osv.

    Synes altså heller ikke det vitner om mindre fascistisk kultur når ett av argumentene Peikoff har mot G.W. Bush er at han ikke vil intervenere i Iran (i tillegg til Afghanistan og Irak).

  4. onarki says:

    “Hvem er det som har kjempet for kvinners, minoriteters, innvandreres og seksuelle avvikeres rettigheter, for allmenn stemmerett, for kulturelt og sosialt mangfold, for rett til selvbestemt abort?”

    Liberalistene har kjempet for alle disse tingene.

    “Hvilke partier var de første Hitler forbød og hvilken politisk retning tilhørte de siste som kjempet mot Hitlers maktovertakelse?”

    Hitler forbød sin største konkurrent, sosialistene. Sosialdemokratene var de siste som stod i mot Hitler. Alle andre partier stemte for Hitler i Reichstag. Liberalismen var fullstendig ikke-eksisterende i Tyskland på dette tidspunktet, og ikke representert i Reichstag.

    “Hvordan vil du forsvare påstanden om at sosialister “sympatiserer med [andre typer] fascisme”, når sosialister typisk alltid har sett fascister som hovedmotstanderne?”

    Det er størst konkurranse mellom søsken vet du. Nazistene og kommunistene var så like at de konkurrerte om de samme stemmene. Sosialister har dog sympati med fascisme som ikke er helt lik seg selv. Forutsetningen er selvfølgelig at de ikke KALLES fascisme, fordi dette er for sosialistene et stygt ord.

    “Ang. “kronargumentet” ditt, om at Arbeiderpartiets (eller var det sosialismens eller fascismens?) slagord er at “alle skal med, ingen slipper unna”, er det vel nå på tide å innrømme at dette ikke er et sitat fra noen av dem, men noe du har satt sammen selv? ”

    Alle skal med er arbeiderpartiets slagord, men det BETYR alle skal med, ingen slipper unna. Dette er essensen i fascismen.

  5. onarki says:

    “Ser du har fjernet innlegget mitt med kommentarene ang. Peikoff og hans sammenligning av Weimar-republikken og USA “i dag” – slik han så det da boka bli utgitt i 1982.”

    Ja, hvis du vil kaste dritt og ikke bidra med noe konstruktivt må du gjøre det et annet sted enn på bloggen min. Jeg er ikke noe søppelfylling. Drit i din egen hage.

    “Det er mulig det var dette jeg nevnte om utrenskningene i Objektivist-bevegelsen som ble for tøff kost”

    Det også. Du sprer løgn utelukkende for å sverte. Hvis du virkelig vil lese om “kulten” til Ayn Rand vil jeg anbefale følgende kritiske gjennomgang av løgnene:

    http://www.noblesoul….

    “Uansett mener jeg det er riktig å hevde at om USA kan sammenlignes med Weimar-republikken på 20-30-tallet, er dette i større grad tilfelle i dag enn for 26 år siden (f.eks. pga. den kvelende statsgjelden, den aggressive utenrikspolitikken, militarismen, nasjonalismen, den økonomiske stagnasjonen, bruk av tortur, internering av politiske fanger uten dom, militærindustriens makt, tendenser til overvåkning osv.”

    Dette er bare sprøyt. Her er eventuelle likheter overflatiske. Likhetene er primært kulturelle og filosofiske, og det her ennå ikke i vesentlig grad rukket å gi utslag i form av politisk handling. Du velger å gjøre deg vrang og uærlig.

    “Synes altså heller ikke det vitner om mindre fascistisk kultur når ett av argumentene Peikoff har mot G.W. Bush er at han ikke vil intervenere i Iran (i tillegg til Afghanistan og Irak).”

    Nei, bevare meg vel. USA var jo superduperfascistisk når de interverte mot Nazi-tyskland og mot fascist-Japan. Ja, for intervensjon er alltid, alltid, ALLTID fascistisk. For det har Alvarin sagt. Det kan umulig finnes noen legitimer grunner til å intervenere i et annet land. ALDRI!

  6. Christian Evensen says:

    Det blir helt fjernt å oppsummere med at europeiske nasjoner gikk igjennom fascistiske perioder da de intellektuelle ble reaksjonære og begynte å motvirke opplysningstidens fremskritt. Flere av de filosofene du nevner (Kant, Rousseau) var opplysningsfilosofer.

    Du kan dessuten ikke ha lest noe som helst av Rousseau. Er det noe han kritiserer sterkt så er det “den sterke mann”, den autoritære lederen. Dette er en av hovedgrunnene til at for eksempel Hobbes fikk så hard medfart av Rousseaul. Rousseau ønsket et absolutt demokrati, der hver eneste stemme teller like mye, og flertallet alltid har rett. Ikke sagt at det er det beste styringssystemet, da flertallets tyranni også er tyranni, men det er antitesen til de autoritære lederne Napoleon, Mussolini og Hitler.

  7. onarki says:

    Rousseau var ingen opplysningsfilosof. Han var en av de mest åpenlyste tilhengerne av det middelalderske barbari og diktatur.

    Kant var politisk sett forholdsvis liberal men i moralteorien var han pliktetiker og denne er viktigere enn hans politiske teori.

    “Er det noe han kritiserer sterkt så er det “den sterke mann”, den autoritære lederen.”

    Eeehm, aldri hørt om den “generelle viljen”? Aldri hørt om hans anti-fornuft, og anti-sivilisasjon?

    http://www.quebecoisl

  8. Christian Evensen says:

    “Han var en av de mest åpenlyste tilhengerne av det middelalderske barbari og diktatur.”

    Dette er rent sprøyt. Han hadde et republikken Geneva som forbilde, som den gangen var et av de mest demokratiske samfunnene i Europa.

    “Eeehm, aldri hørt om den “generelle viljen”? Aldri hørt om hans anti-fornuft, og anti-sivilisasjon?”

    Vet du hva Rousseau mente med den generelle viljen? Han hintet i hvert fall ikke til eneherskeren.

    Det er klart at Rousseau satte andre menneskelige evner enn fornuften høyt, men det gjør han ikke til anti-rasjonalistisk.

    Det som skiller Rousseau fra de franske opplysningsfilosofene som Voltaire og Diderot, er at han ikke har den samme (overdrevne) troen på “fremskrittet”. Kall det gjerne “anti-sivilisasjon”. Rousseau trodde på det gode i mennesket, og mente det var samfunnet slik han så det rundt seg som hadde bringet med seg ondskapen. Det finnes, i følge Rousseau, ingen konflikt mellom mennesker – bare mellom stater.

    Jeg skal ikke forsvare Rousseau sin historiefilosofi, for den tror jeg ikke på selv, men jeg blir skit lei liberalister som tar han for å det du nå tar han for. Rousseau oppdaget at Historien kort fortalt er en historie om de store krigene og de store lederne, og han spør derfor «What would become of History if there were neither Tyrants, nor Wars, nor Conspirators?»[*]

    [*] Rousseau, «Essay on the Origin of Languages», The Discourses and other early political writings (Cambridge: Cambridge University Press, 1997), 16.

    Jeg tror neppe du ville falt pladask for Rousseau om du hadde giddet å lese noen av tekstene hans, men du ville nok ikke fått det samme negative bildet av ham som du presenterer her. Uansett om Rousseau sin politiske filosofi ikke lar seg gjennomføre, så hadde han et fabelaktig menneskesyn, et grunnleggende godt syn på mennesket.

  9. Simen Thoresen says:

    Onar, Kan du sende meg en meil så jeg har addressen din? Jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål om DLF og Liberalisme privat.

    Mvh,

    -S

  10. Grublert says:

    For meg er fri vilje evnen til å endre på sin egen historie. Den har sitt virkeområde i punktet mellom fortid og fremtid. Fri vilje er dermed ikke uavhengig av oppvekst, kultur osv., men har den beste grobunn i en kultur som dyrker denne frie viljen. Derfor kan en finne kimer til både fascisme og liberalisme i europeiske stater på 1800-tallet.

    Hegel forherliget ikke nasjonalismen for nasjonalismens skyld. Hegel lot ikke individet underordnes nasjonen, men forsøkte å beskrive en stat som dyrket den frie viljen, samtidig som han argumenterte for at ingen kan være frie uten å være voksne borgere i en rasjonell en stat som dyrker den frie viljen.

    Dette innebærer at Hegel ikke var revolusjonær, men en reformist, som mente at kimen til en stat som dyrker den frie viljen var å finne i de europeiske statsdannelsene som var i emning i hans samtid. Utfoldelse av menneskets frie vilje er dermed ensbetydende med å forsøke å ta tak i den rasjonaliteten som ligger i det konkrete, virkelige (her er han inspirert av Aristoteles), og forsøke å utvikle en stat som dyrker den frie viljen, ikke som abstrakt tanke, men som konkret virkelighet (stat, familie, arbeidsplasser og slikt). Kun i tider der virkeligheten er 100% irrasjonell kan en tillate seg å skyte i blinde ved å forsøke å velte alt for så å erstatte dette med en idealstat (a la Platon eller Rand).

    Fascistene får selv stå ansvarlige for såvel sine egne handlinger som sin lesning av Hegel. Etter å ha lest denne bokanmeldelsen lurer jeg imidlertid på om også Peikoff leser Hegel med en fascists fordommer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>