Den Gyldne Regel

Mange religioner har produsert den såkalte Gyldne Regelen som etisk doktrine. Den kommer i mange forskjellige varianter, men den mest kjente er kanskje ”ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg” som henspeiler på fravær av vold mot andre. Læresetningen kommer også i en positiv variant ”gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg” som henspeiler på godvilje mot andre mennesker.

Selv om den Gyldne Regelen har stor anseelse blant religiøse og blant mannen i gata står den ikke særlig høyt i kurs blant profesjonelle etikere. Problemet er at dersom man tolker den gyldne regelen helt bokstavlig kan man komme opp i nokså kinkige situasjoner. Vil du at kvinner skal ha sex med deg? Da bør du gå hen og ha sex med dem. Oooops.

I stedet for å forsøke å komme den Gyldne Regelen til bunns og forklare hvorfor så mange religioner og kulturer har utviklet den helt uavhengig av hverandre velger moderne etikere den enkle veien og forkaster hele regelen på grunn av at de kan finne små huller i den – eksempler der hvor den ikke ser ut til å fungere.

Jeg er dog av den oppfatningen at den Gyldne Regelen er en uhyre viktig og vis moralsk regel som fanger inn en helt fundamental sannhet om menneskelig atferd og det er denne vi skal undersøke i denne bloggposten.

Kants kategoriske imperativ
La oss først begynne med å vise hvordan Immanuel Kant forsøkte å modernisere den Gyldne Regelen. Alle moderne etikere bygger i større eller mindre grad på Kant i dag og derfor er dette en viktig analyse.

For å ikke gjøre dette for teknisk skal jeg hoppe bukk over Kants resonnementer og ende opp på det kategoriske imperativ:

”Handle alltid på en slik måte at det kan gjøres til en universell lov.”

Kant omformulerte også dette prinsippet på to andre måter:

”Behandle alle mennesker som et mål i seg selv og ikke som et middel”

Og:

”Derfor bør alle rasjonelle vesener oppføre seg som om de var lovgivende medlemmer av en forsamling av perfekt rasjonelle mennesker.”

Dette er ganske hard kost å fordøye, så la meg nå vise hvordan man kommer fra Den Gyldne Regel til noe som minner om Kants kategoriske imperativ.

I den Gyldne Regel heter det at du ikke skal gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Men hvem er disse ”andre”? Svaret er at det er ALLE andre. Regelen instruerer deg altså til å oppføre seg på en slik måte at ALLE kan følge samme regelen. En annen måte å si at en lov gjelder alle er at den er universell.

Så den Gyldne regelen sier altså at man skal handle på en slik måte som en vil skal kunne gjøres til en universell lov, og det er temmelig nært opp til den første formuleringen av Kants kategoriske imperativ.

Hva er så forskjellen da? Jo svaret ligger i at den gyldne regelen appellerer til egeninteresse. Den gyldne regel sier at du bør gjøre mot andre slik at DU VIL at andre skal handle mot deg. Kants kategoriske imperativ er ikke en egoistisk etikk, men en pliktetikk. Kant mener at du har en plikt til å handle moralsk fordi det er rett, ikke fordi det er godt for deg. Den gyldne regelen forsøker derimot å få deg til å handle på en bestemt måte fordi du tjener på det.

Hvordan tjene på universelle lover
Det store spørsmålet er da: hvordan i alle dager kan man tjene på å anta at ens handlinger blir en universell lov? Hva er mekanismen bak dette?

Svaret er at vi mennesker gjengjelder. Vi er utstyrt med såkalte speilnevroner som gjør at vi rent fysiologisk har en tendens til å speile andres atferd og følelsestilstander. Bare se på når to mennesker snakker godt sammen. Etter en stund har de en tendens til å få samme kroppsspråk og samme gester. Løfter den ene på et glass vil den andre også ha en tends til å løfte sitt glass osv.

Denne speilingen manifesterer seg i en rekke moralske gjengjeldelser. Dersom noen gjør deg en tjeneste og er snill med deg vil du ha en tendens til å være snill og gjøre tjenester tilbake, altså gjenytelser. (”Jeg klør deg på ryggen din hvis du klør min rygg.”) På tilsvarende vis vil du ha en tendens til å være ondsinnet med en person som er ond med deg, altså hevn. (”øye for øye, tann for tann.”)

Vi kan oppsummere denne gjengjeldelsesatferden i en beskrivende atferdslov for mennesker: ”andre gjør mot deg det du gjør mot andre.” Denne loven kan du utnytte til DIN fordel. Siden du er utstyrt med evnen til å tenke kan du nå forutse hvordan andre mennesker kommer til å reagere på atferd.

Hvis mange nok mennesker er slemme mot hverandre sprer det seg og en får et samfunn hvor til slutt ALLE i større eller mindre grad er slemme med hverandre. Er dette i din langsiktige egeninteresse? Nei! Derfor bør du som en generell regel ikke være slem mot andre mennesker fordi i lengden bidrar du til at slik atferd sprer seg og blir utbredt.

Vi mennesker er produktive vesener og vi trenger å få leve i fred for å kunne være produktive. Vi tjener altså personlig enormt på å leve i et fredelig samfunn fylt av produktive mennesker som hjelper hverandre. Derfor bør vi som en generell regel være fredelig med andre fredelige mennesker, selv når vi på kort sikt kan tjene på å bruke vold mot dem. Slik bruk av voldsmakt vil nemlig spre seg og kan til slutt ende opp som en universell lov.

Vi trenger ikke å se lenger enn til vårt eget land for å se massive eksempler på dette. Da velferdsstaten i sin ble innført fra og med 1880-tallet og utover var det ut i fra tanken om at bittelitt voldsmakt jo måtte være ok til å løse problemer i samfunnet med.

Problemet er at dette ble imitert. Folk som vokste opp og observerte at staten brukte voldsmakt mot uskyldige og at dette ble generelt akseptert som legitimt tenkte at bruk av voldsmakt mot fredelige mennesker var helt ok. Hvis de kan bruke voldsmakt til å få viljen sin, hvorfor kan ikke jeg det også da?

Dermed dukket det opp stadig flere mennesker som egentlig syntes at totalitære virkemidler ikke bare var akseptabelt, men i skjønneste orden. Her var det altså ikke bare selve atferden som spredde seg og ble imitert men også moralen. Hvis det ikke var noe prinsipielt galt med fascistisk politikk på ett område, feks. arbeidsledighetstrygd, hvorfor i alle dager skulle det da ikke være ok på andre områder?

Atferd som altså ble rettferdiggjort med å ta vare på folk som sulter i hjel eller lever i ekstrem fattigdom ble nå altså plutselig brukt til stadig mer trivielle ting: påbud av bruk av bilbelte, forbud mot trans-fett, forbud mot søndagsåpne butikker og påbud av handicap-bad i nye boliger.

Det som altså skjedde var at voldsmakt mot uskyldige som startet i det små som et unntak i en liberal rettsstat spredde seg helt til det var blitt universell lov: voldsmakt var legitim til ALLE formål så lenge flertallet var tilhenger av det. Med andre ord, endestasjonen for slik atferd er et fascistisk samfunn fylt av mennesker med fascistisk moral.

Hvis man vil unngå et fascistisk samfunn bør man altså ikke tillate at voldsmakt mot fredelige, uskyldige mennesker blir normalisert på NOEN områder. Det skal ikke være en dagligdagshandling å bruke voldsmakt for ellers sprer dette seg og folk tenker at dette er helt ok. Lo and behold: i dag mener 95%+ av det norske folk at velferdsstaten er  en fantastisk flott ting og har ingen kvaler med totalitære virkemidler så lenge intensjonen er god.

Hvilke universelle lover tjener du på?
Utviklingen av det norske sosialdemokratiet er altså en studie i hvordan den Gyldne Regelen fungerer i praksis. Det er dessverre overhodet ikke noe enkeltstående eksempel. Alle vestlige land har utviklet seg i fascistisk retning siden 1880-årene. Og før den tid kan vi vise til utviklingen i verdens første velferdsstat, nemlig Romerriket.

Romerriket er delt i to epoker: den romerske republikken etterfulgt av det romerske imperiet. I de 450 årene republikken overlevde var det usedvanlig fredelig og sivilisert. Republikken ekspanderte og blomstret. Eiendommer var beskyttet og det var stor velstand og teknologisk utvikling.

Dernest etterfulgte en fascistisk periode med maktsyke keisere, mye borgerkrig, inflasjon og en stadig voksende velferdsstat. I denne perioden ble romerriket gradvis svekket innenfra, teknologisk utvikling stagnerte og samfunnet opplevde økonomisk stagnasjon og tilbakegang, inkludert verdens første historisk nedtegnede tilfelle av hyperinflasjon.

Romerrikets fall forteller oss hva som skjer når fascistisk moral sniker seg inn i samfunnet og blir gjort til universell lov. Romerriket forteller oss derfor også noe om hva vi i Vesten har i vente dersom vi ikke klarer å stoppe fascismens fremmarsj tidsnok.

Alle som har livet sitt kjært og er opptatt av sine barn og fremtidige generasjoner bør derfor ta lærdom av historien og benytte den Gyldne Regel til å vite hva som gagner oss alle i lengden. Er det bra for deg med et samfunn hvor alle bruker vold mot hverandre til alt mulig? Nei, derfor bør du aktivt arbeide for et samfunn der hvor fredelige relasjoner er universelle, kort sagt et konstitusjonelt beskyttet laissez-faire er det eneste bærekraftige systemet.

Videre: er det bra for deg å leve i et samfunn der hvor folk behandler hverandre uhøflig, hensynsløst og nedlatende? Nei, helt klart ikke. Derfor bør du arbeide for at det blir en del av kulturen at folk er høflige, hensynsfulle og behandler sine medmennesker som likeverdige. Dette bør selvfølgelig skje innenfor fredelige, frivillige rammer, for ellers kommer dette målet i konflikt med målet om et fredelig samfunn.

Alle har noe å lære av denne urgamle visdommen og trekker man regelen til sin logiske konklusjon er resultatet en fredelig rettsstat fylt av varme og sympatiske mennesker.

Bookmark and Share

This entry was posted in filosofi, politikk. Bookmark the permalink.

5 Responses to Den Gyldne Regel

  1. Weedar says:

    Ingen vil at noen skal gjøre noe mot dem mot deres vilje. Det ville være en logisk selvmotsigelse. Dette rydder av veien en god del innvendinger. (Ingen vil f. eks. at en som de ikke vil ha sex med tvinger seg på dem).

    I tillegg hjelper det å huske på at regelen ikke eksisterer i et vakum.

    I det nye testamente finnes det f. eks. to parallelltekster:

    “Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene.” (Matteus 7,12)

    “… Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.” (Matteus 22,39b- 40)

    “Du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg” og “du skal elske din neste som deg selv” er to måter å si samme sak på, fordi kjærlighet i kristendommen IKKE er en følelse, men en vilje til å gjøre godt. (Riktinok er kjærligheten ofte ledsaget av gode følelser, men kjærligheten er ikke følelsene).

    En skal altså ville gjøre godt mot andre på samme måte som en vil gjøre godt mot seg selv.

    Hva som er godt og ondt er ikke subjektivt eller relativistisk i kristendommen, men objektivt.

    Ergo kan ikke utsagnet forstås dit hen at en som har lyst til andre skal drepe ham (noe som er en en ond/syk tilbøyelighet) skal gå ut og drepe andre.

    Dette rydder resten av etikernes forvanskninger av veien.

  2. nico says:

    Glimrende!

    Det er mye visdom nedskrevet gjennom kulturarven i form av slike leveregler, men som du har vist må man fremdeles tenke. Min favoritt blant slik nedarvet visdom er den meget moderne og barnevennlige varianten til Thorbjørn Egner, nemlig Kardemommebyloven, som enkelt forklares og oppsummeres av Politimester Bastian:

    “Jeg er politimester Bastian og er en vennlig mann, for det syns jeg man skal være hvis man kan. Og jeg går omkring og passer på at alle har det bra, for det synes jeg at alle skulle ha. Jeg har laget en Kardemomme-lov, som er for byen vår. Og i denne Kardemomme-loven står: Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.”

    Som barn var Kardemommeby, for meg, et virkelig sted med virkelig personer og identiteter, et sted som var enkelt å forstå og regulert av kun en eneste lov. Som voksen har verden blitt større, og mer komplisert, men Bastian’s (Bastiat’s?) lov er fremdeles like gyldig, og den er umulig å motsi uten å misforstå hva som menes med å “plage andre”. Det er derfor en slik analyse er viktig, Egner gav heller, så vidt jeg vet, aldri noen entydig tolkning.

    I Kardemommeby finnes ingen fattigdom, men det finnes tyver. Disse blir arrestert, men får sjansen til å vende om og komme inn i samfunnet, i god sosialdemokratisk ånd. Dette virker rimelig greit, men vår kultur vektlegger tilgivelsen mer enn straffen. Dette er problemet med enkle regler, de kan aldri fange hele prinsippet med alle dets implikasjoner. Det er uhyggelig viktig å snakke om implikasjonene av slike moralske regler med barn, fordi dersom det ikke følger med en utvidet diskusjon, vil barn fylle inn hullene selv, og som oftest kommer fyllstoffet fra kulturen i samfunnet. Vår kultur er sterkt påvirket av kristen etikk som sier at vi må tilgi andre, ja ikke bare tilgi men vende det andre kinnet til og med elske våre fiender. Intellektuelle avviser kardemommebyloven som noe barnslig og utopisk, uten å forstå at prinsippet den handler om (å leve i fred) er både praktisk og nødvendig. På grunn av dette har mange forlatt den virkelige moralen i kardemommebyloven og forsøkt å finne en lov for hver minste lille detalj i menneskers liv, i stedet for å kun regulere volden.

  3. Weedar says:

    “Vår kultur er sterkt påvirket av kristen etikk som sier at vi må tilgi andre, ja ikke bare tilgi men vende det andre kinnet til og med elske våre fiender.”

    Kristen etikk misforstås ofte som dumsnill sosialisme. Å elske sin fiende betyr ikke å være dumsnill. Som nevnt ovenfor, er kjærlighet i kristendommen en VILJE til å gjøre det gode, ikke en sentimental følelse. Det kan faktisk være å elske sin fiende (f. eks. en kriminell) å bure ham inne i fengsel. Det er godt for den kriminelle som da blir ute av stand til å forvolde skade og kanskje også lærer noe av det. Det er godt for andre potensielle kriminelle som opplever muligheten for straff som avskrekkende og det er godt for samfunnet for øvrig som beskyttes mot et menneske som trenger forandre seg.

    Det er noe som heter tøff kjærlighet, og den handler om å gjøre hva som rett er, selv om det er upopulært av hensyn til en annens vel.

    Dumsnillhet er ikke kjærlighet, men urett og ondskap. Den overser offeret, overser beskyttelsen fredelige mennesker har krav på til fordel for sentimental romantisering av overgriperen.

    Når det gjelder å vende det andre _kinnet_ til, vil jeg få påpeke at ingen fiker til deg for å skade deg, men for å fornedre deg.

    Jesus sier ikke at disiplene hans ikke skal forsvare seg når noen forsøker å skade dem, men at de i fredens navn skal tåle en viss fornedrelse på samme måte som Gud tålmodig tåler at folk spotter ham og fornekter ham – uten å gi dem den lønnen de fortjener – for at de skal få tid til å komme på bedre tanker.

    Til sist medfører heller ikke tilgivelse at alle konsekvenser for en handling automatisk forsvinner.

    I kristen etikk er det ikke rimelig å slippe en ateistisk voldtektsforbryter ut av fengsel fordi om han “tar i mot Jesus” i fengselet. Den evige straffen han fortjener for å ha syndet mot den evige Gud tilgis ham, men han har også syndet mot et annet menneske. Det er derfor pedagogisk fornutig og rettferdig at han betaler sin timelige straff for den lidelse og uorden han har forårsaket i verden. Jesus sier:

    “Når du går til øvrigheten med din motpart, skal du gjøre hva du kan for å komme overens med ham mens dere ennå er på veien. Ellers trekker han deg for dommeren, dommeren overgir deg til innkreveren, og innkreveren kaster deg i fengsel. Jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre!” (Lukas 12, 58-59)

    For dem som ikke er vant med lignelser er dommeren her Gud, veien er livet på jorden og din motpart er den du har gjort noe galt i mot. Gjør opp her, eller vær beredt på å betale til siste øre i livet etter dette.

  4. Martin K says:

    “Problemet er at dette ble imitert. Folk som vokste opp og observerte at staten brukte voldsmakt mot uskyldige og at dette ble generelt akseptert som legitimt tenkte at bruk av voldsmakt mot fredelige mennesker var helt ok. Hvis de kan bruke voldsmakt til å få viljen sin, hvorfor kan ikke jeg det også da?”

    Sovjetunionen, Mussolinis Italia og Nazi-tyskland kan vel sies å være kulminasjoner av nettopp dette fenomenet i det 20.århundret.

    Interessant er det også at diverse talsmenn for de totalitære ideologiene fascisme og sosialisme/kommunisme er selverklært sterkt influert av Georges Sorels “Reflections on violence”. Enda en indikasjon på at de totalitære ideologiene ikke er så forskjellige som de forsøker å gi inntrykk av men springer ut av samme moralske og filosofiske verdensbilde som blant annet forherliger og rettferdiggjør vold som politisk virkemiddel.

  5. Alvarez says:

    Jeg benytter denne gylne sjansen til å drive litt norskopplæring.

    Ordet “gyllen”/”gylne” skrives uten “d”. “Gyllen” kommer av gull. Gull ble skrevet “guld” fram til 1930-tallet. Da var det logisk at det også het “gylden” – med “d”. Men dette begynner å bli en stund siden nå. Likevel er det utrolig mange som fortsatt bruker den gamle skrivemåten. Men den er like fullt feil.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>