Slik er fred i praksis

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg har brukt mye tid på å forklare og demonstrere hvor forferdelig velferdsstaten er. For de som ønsker en overdose av saker fra det virkelige liv vil jeg anbefale Friborgerforbundets nye media-side, utarbeidet i samarbeid med Ekte Nyheter.

Men i dag skal jeg gjøre noe jeg har snakket alt for lite om på denne bloggen, nemlig å male et bilde av hvordan et liberalistisk fredssamfunn vil være i praksis. Selv om det ikke eksisterer noe sted på jorden i dag som er 100% fredelig er dette likevel ikke noen fantasi. Alle elementene som jeg forespeiler eksisterer eller har eksistert et eller annet sted i verden i et delvis fredelig regime. Alt jeg gjør i denne presentasjonen er å sette sammen eksisterende elementer og fylle inn detaljer.

Hva er et fredelig samfunn?
La meg først begynne med å definere hva et fredelig samfunn er, nemlig et samfunn fullstendig fritt for voldelige relasjoner mellom mennesker. I et slikt samfunn er statens eneste legitime oppgave å bevare freden og beskytte fredelige mennesker mot overgrep.

Fred er frihet fra vold, og vold er å bevisst forhindre noen å bestemme over sitt eget liv. Et fredelig samfunn er altså et hvor staten beskytter individets rett til å bestemme over sin egen kropp, sine egne penger, sin egen eiendom og å kunne fritt inngå fredelige kontrakter med andre individer og organisere seg på en fredelig måte.

Hjelpekonkurransen
I et fredelig samfunn har man stort sett bare lov til å gjøre en eneste ting med andre mennesker, nemlig å hjelpe dem, forutsatt at de ønsker å ta i mot hjelpen. Dette fører til en intens og iherdig hjelpekonkurranse. De som er dyktigst å hjelpe andre tjener seg rike på dette.

Effekten av dette er at uansett hvor du snur deg i samfunnet finner du mennesker som ønsker å hjelpe deg. Du finner butikker, restauranter, fabrikker, arbeidsplasser, banker, busser, optikere, skoler, leger, sykehus, taxier, forsikringsselskaper, flyplasser, bensinstasjoner, konsulenter og produsenter av alle slag. Alle ønsker å hjelpe deg med å oppfylle akkurat dine behov.

Resultatet av den intense hjelpekonkurransen er at de dyktigste underbyr hverandre for å vinne din gunst. Samtidig opplever de minst hjelpsomme menneskene i samfunnet at mange mennesker gjør veldig mye for at livet deres skal bli enklere. De kan lene seg tilbake og se at de tilbys hjelpemidler som gjør dem mer produktive, arbeidsplasser slik at de kan tjene til livets opphold og ikke minst produkter og tjenester som stadig faller i pris og øker i kvalitet.

Sosial utjevning
Konsekvensen av hjelpekonkurransen er en sterk sosial utjevning. Det er vanskelig å bli veldig mye rikere enn andre i dette samfunnet fordi man stadig må konkurrere med andre dyktige mennesker. Samtidig er det veldig lett for fattige å skaffe seg jobb og billige varer slik at man kommer opp på en levestandard som ligger nært opp til gjennomsnittet.

Men sosial utjevning manifesterer seg ikke bare i form av inntektsutjevning. Det manifesterer seg også som kvalitetsutjevning på produkter. Ta bilmarkedet for eksempel. Det finnes i dag globalt sett et dusin store bilprodusenter. Felles for dem alle er at bilene de produserer er nesten like gode, selv om prisene kan variere veldig mye.

Ta for eksempel 2009 Huyndai Accent til under 70.000 kroner (uten norske avgifter). Den er en av de billigste bilene på markedet. Jada, du kan fint finne biler som er større, finere, raskere, sikrere, stillere, bedre utstyrt og lengre holdbarhet, men i sin kjernefunksjon, nemlig å komme seg fra A til B innenfor fartsgrensene, er det liten forskjell på denne Huyndaien og den mest fancy krembilen du kan oppdrive. Kvalitetsforskjellene mellom biler er temmelig liten.

Du kan gjøre nøyaktig den samme undersøkelsen innen alle bransjer og med alle produkter og tjenester og du vil finne ut at det er relativt liten kvalitetsforskjell mellom det beste og det verste som overlever i markedet.

Det betyr i praksis at lommeboka til folk lyver om forskjellene mellom folk. Joda, en som tjener 100 ganger mer enn naboen kan kjøpe seg finere bil, gå på bedre restaurant, kjøpe større og mer prangende bolig og flottere klær, men får han egentlig 100 ganger mer for pengene sine? Nei. Den fancy restauranten har kanskje veldig god mat, men du kan skaffe deg ganske god mat på en billig restaurant også. Se på hvordan folk er kledd på gata. Klarer du veldig raskt å se hvem som har veldig dyre klær og veldig billige klær? Ja, jo, det er litt forskjell, men forskjellen er mindre en prisen skulle tilsi.

Kraftig økonomisk vekst
Hjelpekonkurransen fører ikke bare til sosial utjevning men også til kraftog økonomisk vekst og teknologisk utvikling. Stadig fallende priser på varer og tjenester gjør at kjøpekraften til alle øker jevnt og trutt, uavhengig av deres egen produktivitet. Frisører for eksempel har ikke blitt mer produktive på 2000 år, men de nyter nøyaktig like godt av fallende priser som alle andre.

Den økonomiske veksten og de fallende prisene gjør også at alle i samfunnet raskt får tilgang til de fleste varer i samfunnet. Livssyklusen til en vare eller en tjeneste er ofte som følger: først ute er de rike og betalingssterke. Disse rike betaler blodpriser og finansierer den teknologiske utviklingen av produktet slik at prisen faller og blir tilgjengelig for de store massene. Dernest gjennomgår varene en modningsprosess slik at prisene til slutt blir så lave at selv de fattigste i landet har råd til å kjøpe seg dem.

La meg bruke mobiltelefonen som eksempel. Rundt 1980 kostet en mobiltelefon glatt 100.000 kroner målt i dagens pengeverdi og de var store og klumpete og var kun mobile i den forstand at de kunne transporteres. Mobiltelefonen som Gordon Gekko brukte i filmen Wall Street fra 1987 var gigantisk ut fra dagens standarder og det var bare kakser som hadde råd til dem. I dag kan du kjøpe en mobil som er vanvittig mye bedre og mindre til bare 259 kroner.

Gordon-Gecko

På bare 30 år har kvaliteten økt så mye og prisene falt så dramatisk på mobiltelefoner at selv svært fattige mennesker har råd til å skaffe seg en bedre mobiltelefon enn det beste penger kunne kjøpe i 1980. 30 år er ca den tiden det typisk tar i et fredelig samfunn fra de aller rikeste har råd til et nytt produkt til de aller fattigste har råd til det.

Finans
I et fredelig samfunn ville ikke sentralbanken eksistert. Penger ville vært private, og trolig ville gull vært hovedpengeenheten. 100 år med gullstandard ville skapt et helt annet samfunn og finanssystem enn vi har i dag. Under gullstandarden ville det vært umulig å trykke penger ut av ingenting, og resultatet hadde vært mange og synlige.

I dag tar alle det for gitt at man må låne penger for å utdanne seg, bygge hus og kjøpe bil. Men før gullstandarden ble avskaffet fra og med 1913 var lån til slike formål svært uvanlig. Det er pengetrykken som har gjort at alle er nødt til å ta opp lån for å henge med i inflasjonskarusellen.

Med gullstandard ville i dag de aller fleste vært helt personlig gjeldsfrie. Folk hadde eid husene sine (og prisene på hus hadde vært MYE lavere fordi de ikke hadde blitt blåst så mye opp av gjeldspenger), de hadde ikke hatt studielån eller billån. Foreldre hadde sett på det som sin naturlige rolle å gi barna sine en gjeldsfri start i livet, og dette hadde både vært mulig og normalt under gullstandarden.

Gullstandarden hadde også gjort at finansnæringen hadde sett helt annerledes ut. Jevnt over hadde den trolig vært mye mindre. Det hadde vært færre og mindre forbruksbanker og mindre lånefinansiert børsspekulasjon og dermed mindre børssvingninger. Finanskriser slik som den vi nylig har opplevd ville nærmest vært utenkelige.
Derimot ville investor-selskaper av forskjellige slag vært mye større og mer omfattende. Det hadde vært lett å få tak i risikokapital for investeringsprosjekter.

Med gullstandard ville det også vært mye enklere for folk å forstå økonomi, for de ville observert at prisene på de fleste varer falt jevnt og trutt, mens lønningen forble noenlunde konstante. Uten gigantisk forbrukergjeld ville det ikke eksistert aksje- og boligbobler. Prisene på boliger ville ha falt, ikke steget.

Velferd
På alle de områdene der hvor staten i dag har hele eller hoveddelen av ansvaret ville man merket de desidert største forskjellene. Det gjelder især innen velferd. Dersom fredelig hjelpekonkurranse hadde fått lov til å virke innen disse områdene ville all velferd i dag kostet en liten brøkdel. Jeg skal gi eksempler på dette innen alle de viktigste områdene.

Utdanning
Verden har ikke sett virkelig fri utdanning annet enn i en kort periode på 1800-tallet, især i USA, i perioden ca 1800-1880. I denne perioden var den jevne amerikaner langt bedre utdannet enn i dag. Det store flertallet kunne lese svært godt, og den funksjonelle analfabetismen som er så utbredt i dag (20%) var nesten ikke-eksisterende.

Bøker solgte svært godt den gangen, noe som gjenspeilte det faktum at folk ikke bare kunne lese og skrive men at de var lidenskaplig opptatt av litteratur. Det var ikke uvanlig at femteklassinger på skolen leste romanklassikere slik som Moby Dick som en del av pensum. I dag etter 130 år med offentlig skole er noe slikt utenkelig. Norske elever har knapt lært å bruke punktum og komma i 5. klasse.

Men kanskje enda mer imponerende var det at prisene på utdanning var meget lav. I dag koster det noe slikt som 70.000 kroner å sende et barn på den offentlige grunnskole i ett år. Den gangen eksisterte det skolemodeller hvor barna kunne gå på skole for kun 300 kroner per år målt i dagens pengeverdi!

Det var skoler som hadde en egen valuta (“scrips”) som utdanning ble betalt i. Det var noen få lærere og svært mange elever. Lærerne tok seg betalt i scrips for å lære elevene, og de eldste og dyktigste elevene tjente opp penger til å ta timer hos lærerne ved å lære opp de yngre og mindre dyktige elevene mot betaling i scrips. Dermed ble prisen på skolen veldig lav.

Selv om denne skolemodellen selvfølgelig hadde en del åpenbare mangler kan man argumentere for at skolen også var bedre på en del områder. Elevene lærte pedagogikk (ved å lære de yngre elevene), de lærte forhandling, markedsmekanismen og det å inngå kontrakter og de lærte å disponere pengene sine. Det var garantert mulig å få bedre utdanning enn dette på andre skoler, men 300 kroner? Det er billig det. Selv de aller, aller fattigste har råd til å sende sine barn på en så billig skole.

Og i henhold til prinsippet om at fredelig hjelpekonkurranse er sosial utjevnende ville forskjellen på de dårligste skolene som overlevde i det frie markedet og de beste skolene ikke vært gigantisk. Som med Huyndai vs Porsche ville de utført kjerneoppgavene sine (å lære barn grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive, regne og håndtere datamaskiner) omtrent like bra.

De dyreste og beste skolene ville fått kraftig konkurranse fra billigskolene. I en verden hvor ikke staten lager pensum og bestemmer hvordan ting skal gjøres, men kun resultater teller, ville gratisskoler vært meget populære og veldig gode, trolig fullt på høyde med betalskolene.

Allerede i dag kan du på YouTube finne massevis av leksjoner fra universiteter og skoler, helt gratis. MIT, et av verdens ledende universiteter, har et program som de kaller for OpenCourse, som altså er gratis tilgjengelige opptak av leksjoner fra de beste professorene deres. Slikt ville det garantert vært enda mer av i et fritt samfunn, og dette hadde vært en vanlig form for veldedighet: hjelp til selvhjelp for de som ikke har råd til å gå på skole.

Jeg vil gå så langt som å hevde at skoler jevnt over hadde vært mye billigere enn i dag, og de hadde vært ekstremt mye bedre. Jeg skal liste meg frempå med en ganske heftig påstand: i et fredelig samfunn ville de fleste barn lært seg å lese flytende før de fyller 4 år, og de ville ha tilegnet seg en enormt mye bedre forståelse og mer kunnskap om virkeligheten enn de gjør i dag.

Dette høres kanskje ut som en vill påstand, men alt jeg egentlig sier er at utdanningen ikke hadde stått i ro eller blitt dårligere slik som under statlig ledelse, men i stedet fått en jevn liten forbedring slik som alle andre felter hvor private konkurrerer fritt.

Helse
Dersom helse hadde vært et 100% uregulert, fredelig marked ville prisen på medisiner vært minst 90% lavere enn i dag. Årsaken til at de er så dyre er at staten stiller så ekstremt strenge krav til testing og dokumentasjon at det i gjennomsnitt koster minst 10 år og flere hundre millioner kroner å få en medisin på markedet.

Uten reguleringer ville det vært enorm konkurranse innen helse. Allerede i dag merker dagens fastleger et lite hint av konkurransen fra det fredelige markedet. De fleste mennesker er i dag temmelig flinke til å bruke google og andre verktøy til å finne frem til informasjon på internett. Resultatet er at pasientene ofte er større eksperter på sin egen sykdom enn fastlegene.

Tenk hvordan dette ville vært dersom man ikke var tvunget til å følge den konvensjonelle tvangstrøyen med statlig godkjente leger? Da ville man fått et hav av velrenommerte online-leger som tar i mot pasienter via web-camera eller mail. Det hadde eksistert gigantiske semi-intelligente sykdoms- og symptomsdatabaser som gud og hvermann kunne brukt til å teste ut om de har et problem. (mye av dette eksisterer i dag, men er ikke i allmenn bruk i den skalaen det ville ha vært i et fredelig samfunn)

I et fredelig samfunn ville de fleste trolig valgt å ikke forsikre seg mot alle mulige slags typer sykdom, rett og slett fordi det ikke lønner seg. Forsikring er noe man kun skal bruke i katastrofetilfeller. Resten bør man spare til fordi man sparer penger på dette i lengden.

Dersom folk faktisk hadde betalt direkte for legetjenestene sine og ikke forsikret seg til døde ville dette også ført til en enorm konkurranse innen helseindustrien. Prisene ville generelt blitt drevet ned av innovasjon.

Videre, når folk faktisk må betale for egen sykdom blir de også litt flinkere til å ta vare på seg selv slik at de ikke får en gigantisk baksmell når de blir eldre. Den forebyggende helseindustrien ville ha vært mye større enn i dag, kanskje mye større enn resten av industrien til sammen.

Pensjon og eldreomsorg
En konsekvens av forebyggende helseomsorg er at degenerativ aldring ville blitt forsinket og redusert. Aldring er årsak nummer 1 til sykdom. Uten aldring ville 80-90% av alle helseutgifter forsvunnet. Å bekjempe degenerativ aldring ville derfor vært en stor prioritet for de fleste fordi det er mye penger å spare på det og mye ekstra livsglede å hente ut av det.

Life Extension Foundation er en privat forskningsorganisasjon i USA som forsker på og dokumenterer anti-aldringsmetoder og medisiner. Allerede i dag, selv med forholdsvis lite forskningsmidler og et fiendtlig statlig reguleringsmiljø, vet vi forbausende mye om hvordan man forsinker og reverserer degenerativ aldring.

De viktigste virkemidlene for å motvirke degenerativ aldring som vi vet om i dag er følgende: Omega 3 som forhindrer hjerne-, hjerte- og leddsykdommer, styringshormonene Melatonin og DHEA som bremser aldringen systematisk på alle områder og resveratrol som stimulerer effektiviteten i cellene.

Ut over dette er vekt den viktigste naturlige faktoren som styrer aldring. Holder man seg slank reduseres aldring og sykdommer betraktelig. En teknikk som er bevist å virke svært antialdrende er kalorirestriksjon. Det vil si å spise 30-50% mindre kalorier enn et normalt kosthold, uten å redusere på vitaminer og mineraler.

Problemet med denne teknikken er at den er svært krevende. Man går lett rundt og er sulten hele tiden. Heldigvis finnes det en del kunstige virkemidler man kan gjøre for å oppnå samme resultat. For det første har man oppdaget en rekke stoffer som etterligner kalorirestriksjon, deriblant resveratrol. I tillegg har man funnet stoffer som regulerer og reduserer appetitten slik at man faktisk komfortabelt klarer å permanent spise mindre kalorier enn man ellers ville ha gjort.

Det er bare et tidsspørsmål før disse stoffene omgjøres til allment tilgjengelige kosttilskudd, og i et fredelig samfunn ville dette trolig allerede ha skjedd. Effekten av antialdring er formidabel på økonomien. I tillegg til å forlenge ens levealder betraktelig, kanskje opp mot 120 år, øker den samtidig også ens friske levealder. Med den rette cocktailen av daglige kosttilskudd kan alle sammen leve og være friske, relativt unge og produktive helt frem til de er 70-80, kanskje 90-100 år gamle.

Effekten av antialdring er altså å redusere behovet for pensjonssparing fordi man kan stå lengre i arbeid. Det reduserer også dramatisk behovet for eldreomsorg fordi man ikke blir gammel og syk i samme grad som i dag.

Privat sertifisering
I et fredelig samfunn finnes ingen statlige reguleringer, ingen statlige sertifiseringsordninger, ingen monopol på fredelig aktivitet. Det er svært befriende og forløsende for innovasjon og utvikling, men samtidig er det litt skremmende også for mange. Hvis man ikke trenger en godkjenning fra staten til å praktisere som lege, drive restaurant eller bank eller til å lage eller selge medikamenter, vil ikke dette da føre til masse humbug, uansvarlighet, sjarlataner og skadelig inkompetanse?

Svaret er at i et fredelig marked kan man selv velge hvilken risiko man ønsker å utsette seg for. Jo mindre risiko, jo høyere blir prisen. Dersom alle er klar over at verden er risikabel og at man handler på eget ansvar gjør det at det skapes et stort marked for privat sertifisering av bedrifter.

Det Norske Veritas er et slikt “risk management”-selskap og det driver blant annet med sertifisering. Denne industrien er forholdsvis stor i dag, men den ville vært mye større dersom ikke staten hadde blandet seg inn i markedet. Og i henhold til det økonomiske prinsippet om at fredelig hjelpekonkurranse er sosialt utjevnende ville det oppstått et sett med konkurrerende sertifiseringsselskaper som varierte en god del i pris, men relativt lite i kvalitet.

La meg nå skissere hva som hadde skjedd innen helsetjenester uten statlige sertifiseringer av noe slag. For å dramatisere det hele og vise spennvidden av systemet antar jeg at jeg starter i de fattigste områdene. (selv om slike fattige områder raskt blir en saga blott i et fredelig samfunn) Her har ikke folk råd til å gå til de aller best sertifiserte legene, og de må nøye seg med helsetjenester som enten er usertifiserte.

Akkurat som i gamle dager kan det hende at det er en “trollkjerring” i området som er forholdsvis flink til å diagnostisere og som har lært seg å bruke “urter” (les: medisiner). Hun har soleklart sine begrensninger, men på grunn av at det finnes så mye gratis materiell på internett lærer hun mye om diagnostisering og får et rykte på seg lokalt i slummen for å yte gode helsetjenester til en billig penge.

På et eller annet tidspunkt finner trollkjerringen, la oss kalle henne Agnes, ut at hun har lyst til å kapitalisere på kunnskapen sin slik at hun kan ta seg bedre betalt. Hvordan skal hun gjøre dette? Jo, hun går til det billige men forholdsvis respektable helsesertifiseringsselskapet XYZ og spør om hun kan ta tester for å sertifisere seg.

Etter dialog med selskapet finner hun ut at hun med enkelhet kan ta enkeltsertifikater på en rekke områder (sprøytesetting etc.). Dette koster henne forholdsvis lite og hun kan nå henge på veggen sin med store bokstaver at hun er sertifisert av XYZ til å kunne ta blodprøver, sette vaksiner etc.

Dette gjør at hun nå får en større kundekrets og kan ta seg bedre betalt for disse tjenestene. Hun tjener bedre og bestemmer seg for å investere videre i utdanningen og sertifiseringen sin. Dette gjør at hun kan ta seg stadig bedre betalt for stadig flere tjenester.

Etter hvert flytter hun praksisen sin fra slummen til mer respektable strøk med mer betalingssterke kunder. Dette kan hun bare gjøre fordi hun har investert i utdanning og sertifisering. Til slutt ender Agnes opp som fullt sertifisert lege med spesialisering innen “kvinnesykdommer.” Kanskje bestemmer hun seg da for å benytte seg av et mer velrenomert sertifiseringsselskap slik at hun kan ta seg enda bedre betalt for tjenestene sine.

Denne lille historien er ment å illustrere to ting:  For det første vil det i et fredelig marked alltid være helsetilbud for alle på alle prisnivåer, helt fra slummen og opp over.

Helsetilbudene for de fatttigste vil selvfølgelig ikke være like gode som det de aller rikeste klarer å kjøpe seg, men det er forbausende liten forskjell i kvalitet og risiko mellom de billigste og dyreste helsetjenestene. Og historien har lært oss at de dårligste tjenestene som overlever i det frie markedet er bedre enn det beste staten klarer å produsere. Med andre ord, dersom du hadde gått til Agnes i slummen for legekonsultasjoner ville du sannsynligvis fått bedre helsetjenester med mindre risiko enn hvis du gikk til den offentlige fastlegen din.

For det andre viser dette eksempelet hvordan fattige mennesker kan starte uten kapital og gradvis skaffe seg en utdanning som fullt sertifisert lege, gjennom en iterativ prosess av praksis og utdanning/sertifisering. I stedet for å gå 7 år på et teoretisk studium før en kan tjene penger på utdanningen sin kan man tjene penger gjennom hele utdanningen sin i stedet og samtidig få fantastisk praksis på veien.

Dagens statlige monopol sørger for at slike som Agnes aldri har en nubbesjans til å løfte seg selv ut av slummen og bli en fullt sertifisert lege. I det frie markedet vil dette være helt vanlig, og konkurransen “nedenfra” vil også gjøre legene på toppen bedre. De som virkelig kan ta seg betalt gode penger kan bare gjøre dette fordi de er genuint flinke, ikke fordi de tilfeldigvis har hatt råd og utholdenhet til å holde ut 7 års utdanning i en offentlig institusjon.

Konklusjon
Det er kanskje en klisje å si det, men alt ville vært mye bedre for alle i et fredelig samfunn.

Tenk deg et samfunn der hvor det er en selvfølge at alle kan lese flytende når de er 5 år gamle og er ferdig utdannet som 20-åringer.

Tenk deg et samfunn der hvor man for en billig penge kan holde seg ung og sprek til man er 80 år gammel og leve til man er 100.

Tenk deg et samfunn der hvor gjeld er uvanlig. Nyutdannete barn får av sine foreldre hus, utdanning og en liten startkapital slik at de starter livene sine helt gjeldsfrie. En

utbredt sparekultur gjør at folk ikke lever på forskudd men arbeider før de forbruker. Sparekulturen gjør også at de fleste overlater betydelig arv til barna sine.

Tenk deg et samfunn der hvor du max må spare 10% av inntektene dine til pensjon og hvor helse, skole og eldreomsorg totalt sett ikke kostet mer enn 10% av det du tjener.

Tenk deg et samfunn med kraftig sosial utjevning, ikke fordi dette er et uttalt politisk mål, men simpelthen som en bieffekt av hjelpekonkurransen. I et slikt samfunn gjør det ikke noe om du starter på bunnen i samfunnet fordi du får så mye hjelp til å løfte deg opp så høyt som du bare selv ønsker å strekke deg.

Tenk deg et samfunn der hvor de aller fattigste i samfunnet ligger 30 år i utvikling bak de aller rikeste. Med andre ord, det kun de rikeste hadde råd til for 30 år siden har selv de fattigste råd til i dag.

Dette samfunnet er det vi liberalister arbeider for. Dessverre er det fremdeles svært få mennesker som deler vår visjon. Selv om alt dette som jeg beskriver gikk i oppfyllelse ville dagens sosialister og makthungrige småkonger skrike og hyle ut om hvor forferdelig urettferdig dette samfunnet er hvor noen kan kjøpe seg til bedre helse enn andre. Bedre at alle har det ille enn at noen har det bedre enn andre.

Våre motstandere er dessverre prinsipielt motstandere av fred. De er voldsromantikere og ønsker ikke et fredelig samfunn, delvis fordi de ikke tror at det fungerer i praksis (gjelder særlig høyresiden) og delvis fordi de mener at fred er umoralsk (gjelder særlig venstresiden). Fred betyr at ingen får lov til å herske over andre mennesker og dette er noe et maktmenneske ikke kan leve med.

Jeg håper dog at visjonen jeg har presentert gir en del grunn til å stoppe opp. Er makt over andre mennesker virkelig så viktig at man er villig til å gå glipp av alle de godene som følger med et fredelig samfunn?

PS: dersom du ønsker å bidra til at alle disse innovasjonene skal bli tilgjengelig i ditt liv kan du støtte opp om dette ved å melde deg inn Friborgerforbundet. Jo flere medlemmer vi får, jo større sjanse er det faktisk for å få gjennomslag for friborgerskap, retten til å melde seg ut av statsvelferden og beholde pengene sine selv. Vis også gjerne din støtte til Friborgerforbundet på Facebook.

Oppdatering: her er et eksempel på at det er små kvalitetsforskjeller mellom ting som har veldig store prisforskjeller.

Share this:

This entry was posted in barn, filosofi, helse, politikk, skole. Bookmark the permalink.

31 Responses to Slik er fred i praksis

  1. Johanne says:

    En sosialist eller kommunist kan også få sin ideologi til å virke roserød uten at virkeligheten alltid stemmer like godt.

    Svar: selv den mest rosenrøde fremstillingen av kommunismen høres ut som helvete på jord for meg fordi det involverer å begå kroniske overgrep mot de som er litt annerledes. Et overgrepssamfunn kan ALDRI være bra i min ordbok. Jeg registrerer dog at du lever perfekt opp til min stereotypiske fordom om maktsyke mennesker som mener at fred enten ikke fungerer i praksis og/eller at det er umoralsk.

    Det er ikke det minste problem å komme opp med forklaringer på hvordan noe «vil virke», spesielt ikke når man aldri har sett konsekvensene av det i praksis.

    Svar: vel, en av forutsetningene mine når jeg skrev denne visjonen var at alle de tingene jeg skriver om har blitt prøvd ut i praksis, enten direkte eller indirekte. Vi vet med 100% sikkerhet at kommunisme fører til helvete på jord fordi dette er velutprøvd. Ta en tur innom det norske helsevesenet eller den norske skolen for å oppleve sovjet-stil planøkonomi. It ain’t pretty:

    http://www.friborgerforbundet.no/Statsvelferdenimedia.htm

    Vi vet samtidig med 100% sikkerhet at fredelige løsninger fungerer fordi de har blitt prøvd ut mange ganger i forskjellig omfang. Din motvilje mot fred koker altså ned til at du er en maktsyk voldsromantiker som ikke klarer å leve med tanken på at noen mennesker ikke er i din vold.

  2. KGBCIA says:

    Hei. I hele vinter postet du tonnevis med artikler om sprengkulden i januar og februar. Nå som det det varme været har slått nye rekorder rundt omkring på kloden så venter jeg bare på artikler fra deg angående dette. Nårtid kommer de?

    Svar: hva mener du med “varmerekorder”?

    http://pgosselin.wordpress.com/2010/07/15/record-cold-set-in-antarctica/

    http://wattsupwiththat.com/2010/07/12/hot-in-europe-cold-in-south-america/

    http://wattsupwiththat.com/2010/07/11/84-year-old-lowest-daytime-high-temperature-record-broken-at-lax-plus-a-string-of-records-at-many-other-cities/

    Videre, jeg rapporterer om kulden fordi ingen i den ordinære media gjør det i noe utstrakt grad.

  3. Pingback: Tweets that mention Slik er fred i praksis | Onar Åms Lillablogg -- Topsy.com

  4. haakonsk says:

    Må si liberalismen høres bra ut!

    Svar: enig!

    Med bra nok teknologi trenger ikke gjennomsnittlig levealder å stoppe på 100 år, da, den kan antageligvis øke mye mer. Ved å reversere effektene av aldring (ikke bare bremse aldringsprosessen, men reparere skader på celler og slikt) tror jeg de negative tingene med aldring kan fjernes helt.

    Svar: helt enig, MEN jeg var bevisst litt konservativ. Ikke vits å ta helt av heller. Dessuten, de fremskrittene du snakker om krever trolig liberalismen for å la seg realisere. Bare se på motstanden mot stamcelleforskningen i dag, som trolig inneholder nøkkelen til anti-aldring.

  5. BlueGreenMetal says:

    Flott innlegg!

    Bare privat eiendomsrett i seg selv hadde vært nydelig. Tenk å kunne få lov til å sette opp nytt vindu eller bygge en garasje eller trapp utenom å bruke titusener på å søke!
    Situasjonen i dag:
    Man risikerer å få huset sitt revet hvis man bygger 1 meter “feil” i forhold til en “sone” som er begravd i et eller annet dokument. Bor du på en vikingskatt eller vet om gravsteder? Ikke si noe!

    I dag betaler vi faktisk folk for at de skal si “nei” til oss. Snakk om dobbeltovergrep.

    I et fredelig samfunn ville all eiendom være langt bedre bevart jevnt over. Vil du bevare ulv? No problem! Kjøp skogområde og sett opp ulvepark som strekker seg over mange kvadratkilometer!

    Synes du regjeringens planlegging av av kraftlinjer tvers over Hardanger er fælt? ( http://www.dagbladet.no/2010/07/02/nyheter/miljo/politikk/kraftlinjesaken/hardanger/12395840/ ) Hadde folk gått sammen i fredelig samarbeid og lagd et naturreservat av Hardanger-området, hadde man måtte spørre dem om lov for å bygge. Da kunne private kraftsselskap enten bygd rundt eller bygd under jorden (hvis dette lønte seg).

    Tradegy of the commons er et kjent uttrykk. Man kan jo se hvordan offentlig eiendom (alles og ingens) blir “bevart” i forhold til privat. Det er grunnleggende psykologi: Man tar best vare på det man eier og har ansvar for selv, fordi det er i din egeninteresse.

  6. Thalgar says:

    “Svar: hva mener du med “varmerekorder”?”‘

    “US government climate data suggests 2010 on course to be warmest year since records began”

    “Last month was the hottest June ever recorded worldwide and the fourth consecutive month that the combined global land and sea temperature records have been broken, according to the US government’s climate data centre.”

    http://www.guardian.co.uk/science/2010/jul/16/june-2010-warmest-recorded

  7. Pål S. Høner says:

    “hva mener du med “varmerekorder”?”

    http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1938552.ece

    http://www.yr.no/nyheter/1.7153933

    http://www.hegnar.no/okonomi/innenriks/article438666.ece

    http://www.bt.no/vaer/Varmerekorder-i-Europa-1119377.html

    http://www.dagbladet.no/2010/05/28/nyheter/klima/miljo/politikk/utenriks/11906019/

    etcetc

    Svar: jeg ville tro at folk lærte noe av sprengkulden i vinter. I samme året som det angivelig skal være “rekordvarmt” er det altså så bikkjekaldt at det var rett før Skagerak frøs. Hva sier det om betydningen av den globale temperaturen? Og det settes til en hver tid hvert eneste år både varmerekorder og kulderekorder over hele planeten. Det er overhodet ingenting nytt med dette. Det er mulig med stor grad av sikkerhet å spå statistisk hvor mange kulde- og varmerekorder som vil bli satt hvert år ut i fra hvor mange år man har målt temperaturen. Jo kortere tid man har målt været, jo flere ekstremrekorder settes per år. Så enkelt er det.

    Forøvrig synes jeg det er utrolig påfallende at i en artikkel som overhodet ikke har noenting med klima å gjøre så velger du helt bevisst å ikke kommentere noenting av det som ble skrevet i selve artikkelen, og tyr i stedet til avledningsmanøvre. Du sier reelt sett “ok, så er artikkelen din så knusende gode argumenter for liberalismen at jeg ikke har noenting vettugt å komme til motsvar, men jeg liker ikke liberalismen for det om, for jeg er en voldsromantiker og jeg liker makt. Derfor skal jeg ikke gjøre noe forsøk en gang på å komme med argumenter og heller forsøke å fjerne oppmerksomheten bort i fra disse gode argumentene for liberalismen med et eller annet idiotisk som jeg kommer på i farten. Er jeg heldig biter du på.”

  8. Martin K says:

    Bare som et apropos til din visjon av et fredelig samfunn, her er en interessant artikkel som beskriver Mises visjon http://mises.org/daily/4500

  9. Hulagu says:

    Fremragende innlegg! 🙂

  10. CBronson says:

    Enig med Hulagu

    Fremragende innlegg. Stå på videre Onar!

  11. Weedar says:

    “Bare se på motstanden mot stamcelleforskningen i dag, som trolig inneholder nøkkelen til anti-aldring.”

    Det er ingen motstand mot stamcelleforskning i det hele tatt. Bransjen har for lengst lært seg å hente stamceller fra voksne mennesker og forskningen går så det suser. Den klarer til og med å finansiere seg selv uten å love staten gull og grønne skoger for å få støtte. Årsaken er at den produserer så gode resultater at det pøser inn private penger.

    Det er altså stamcelleforskning hvor KILDEN til cellene er mennesker i sitt tidligste stadium – som destrueres etter at cellene er hentet ut – som en MED RETTE kjemper i mot. Det er galt å myrde uskyldige mennesker skjønner du, selv om de bare er to dager gamle og – i likhet med alle andre todagergamle mennesker – ennå ikke kan tenke, snakke eller leve uavhengig av sitt naturlige miljø (bare Gud er selveksisterende).

    http://en.wikipedia.org/wiki/Adult_stem_cell

    • Morten says:

      Hva er grunnen til at det er galt å myrde? Er det bare gudegitt informasjon som man skal følge uansett om det har negative eller positive konsekvenser? Og har denne guden sagt noe om hva som er definisjonen på menneske, mord, liv, etc? Eller regner han bare med at vi alle vil innse hva han mener med disse tingene automatisk?

  12. Hjemløs says:

    Du har noen fantastisk gode poenger! Det med at det er svært liten forskjell på en bil som koster 70.000 kr og en til 1 million er helt genialt. Aldri tenkt på det på den måten før. Men at folk leser mindre bøker i dag kan kanskje ikke kun skyldes skolegang? Selvfølgelig har det innvirking, men i dag har vi TV, MMORPG, Playstation, Xbox osv osv. Interessene til folk har endret seg voldsomt etter at alle disse nye teknologiene kom på markedet. Enig?

    Svar: vel, både og. På 1800-tallet hadde jo folk mye mindre fritid. Det er påfallende hvor mye de faktisk rakk å lese mellom all jobbingen. I dag derimot har folk veldig mye fritid og dermed tid til BÅDE bøker OG TV etc. Det at man velger bort bøker gjenspeiler verdier.

  13. Stig Even says:

    Veldig bra Onar, frihet er virkelig vidunderlig. Hadde det hvert et fredelig samfunn i Norge, da ville jeg blitt lærer sikkert.

    Svar: kjekt, Stig Even. Læreryrket hadde da vært langt høyere status (og bedre betalt) enn i dag.

  14. Ove Kobbeltvedt says:

    Veldig bra. Det er ikke mange som er like visjonære som deg og samtidig har en slik evne til å forklare disse tanker på en så pedagogisk måte. Nå har jeg fulgt med på denne bloggen en stund og føler jeg har lært masse. Kanskje er jeg for lett påvirkelig, men jeg begynner virkelig å tro at det du kaller et fredelig samfunn faktisk kan fungere. Ikke minst er det et viktig poeng at prisene på varer og tjenester faller raskt i et fritt (fredelig) samfunn – noe som er til stor hjelp også for de lavproduktive. Men også de som av en eller annen grunn er totalt uproduktive vil nyte godt av stadig fallende priser fordi det da er enkelt for oss andre å hjelpe de som “faller utenfor”.

    En viktig motforestilling mot et slikt samfunn som de fleste sosialdemokrater vil komme med som en ryggmargsrefleks er følgende: tenk deg et samfunn med “nattvekterstat”. En mann faller om på gaten av hjerteinfarkt eller lignende alvorlig akuttilfelle. En ambulanse fra et privat firma kommer raskt til stede. De sjekker først om mannen har helseforsikring og/eller er kredittverdig. De finner at ingen av delene gjelder for denne mannen. De lar ham dermed ligge og kjører igjen.

    Svar: dette eksempelet er urealistisk. Når du ringer rørleggeren og sier at du har en kriseoversvømmelse som trenger umiddelbar assistanse så får du ikke som svar “bare vent litt, jeg skal sjekke om du er kredittverdig eller har oversvømmelsesforsikring.” Rørleggeren bare kommer, han, og så sender han regningen i posten for deg å betale ETTERPÅ. Slik fungerer kapitalismen i et veletablert marked. Er det noen grunn til at dette ikke skulle skje også når det gjelder helsetjenester?

    Da sier de fleste: “et slikt samfunn vil ikke jeg ha”. Jeg er helt enig i dette. Men de fleste konkluderer så utfra dette at hjelp til slike svakerestilte må organiseres med tvang og ved hjelp av en sterk stat. Det de færreste har fantasi til å forestille seg er at vi 98 % av befolkningen som mener at slike som denne mannen må få hjelp, helt fint i et fritt/fredelig samfunn kan gå sammen og finansiere basistilbud til sånne som denne mannen, noe som selvsagt også innenbærer helsehjelp. Helsetilbud vil være langt billigere enn i dag og vi som jobber, vil betale en ekstrem lav, flat skattesats (3-4 %?) og det finnes ikke avgifter på noen varer eller tjenester.

    Svar: jeg vil tro at den siste tvungne skatten i et liberalistisk samfunn er momsen. Den er en flat og liten skatt som ikke skader investeringer og produktivt arbeid på noen som helst måte. Etter hvert blir også denne erstattet av en frivillig skatt. Frivillig skatt er en viktig del av maktfordelingen mellom stat og folk. Folket kan gjennom å holde tilbake sine bidrag streike mot politikk de ikke liker. I et liberalistisk samfunn vil politikk stort sett koke ned til utenrikspolitikk, dvs. kriger. Dersom staten kan finansiere kriger gjennom høye tvungne skatter vil dette også føre til mer krig.

    Så spørs det om vi kan tåle at det vil finnes et meget lite mindretall av bemidlede personer som nekter å være med å betale for slik hjelp fordi de mener at svakerestilte kan skylde seg selv og derfor ikke fortjener noe. Jeg vet i hvert fall at jeg kan stå for min egen moral som jeg ikke trenger å tvinge på andre.

    Det som er så fortvilt er at så få er i stand til å tenke “utenom boksen” slik som dette. De sosialdemokratiske ideene er rotfestet og de fastholdes og forsterkes av et stokk konservativt mediekorps. Ta bare oppslaget i media for noen dager siden: 1 av 3 “borgerlige” velgere ønsker å betale mer skatt om dette gav mer velferd. Det er så man får lyst å dunke hodet i veggen: er ikke 70 % nok?? Det offentlige forbruket har økt med ufattelige 258 milliarder siden den rød-grønne regjeringen overtok i 2005, og hva slags økt velferd har det gitt? Folk er skremmende lite oppmerksomme på det enorme sløseriet i offentlig sektor og følgelig hvilket potensiale som finnes for økt velferd om offentlige tjenester hadde blitt privatisert i stor stil. Men da må flere begynne å tenke utenfor boksen.

    Jeg følger mye med i offentlig debatt fordi jeg er veldig politisk interessert. Men etter å ha lest denne bloggen blir jeg rett og slett så ofte irritert fordi debattene foregår innenfor et slikt snevert tankesett. Jeg er nå 43 år. Jeg vet at jeg aldri vil få oppleve et slikt fredelig samfunn som Onar her beskriver. Men det ser jo pokker ut til at jeg heller ikke får oppleve at ledende sosialdemokraters fasttømrede tanker (slike som f.eks. Stoltenberg, Gahr-Støre, Høibråten, Navarseter m.fl.) fikk litt skikkelige motbør med ideer som dette. Nå kan det jo alltids hende disse hadde hatt noen vektige motforestillinger – det ser jeg jo ikke bort fra. Men det får jeg jo aldri vite fordi disse fredsideene aldri får bryne seg i den offentlige debatt. Akkurat det der er veldig frustrerende!

    Svar: jeg tror at både du og jeg vil oppleve store politiske forandringer i vår tid, først til det verre (nazisme i Europa) og dernest kanskje til det bedre.

  15. R.Å.O.Y.F says:

    Synes du maler det litt vel rosenrødt her. Men jeg er helt enig med deg: la markedet bestemme samfunnet – forkast demokrati og folkeopinonsinnblanding og erstatt det med en objekiv domsstol som vokter over en urikkelig grunnlov som forfekter et 100% fritt marked, L-f og den 100% private eiendomssretten for det private næringslivet. La markedet bestemme hvem som blir heldige og uheldige, fattige og lavtlønnete og hvem som blir rike og vellykkede. Vi trenger “taperne” de som er villige til å selge kroppen sin for å tilfredstille trengende menn, vi trenger folk som sitter bak luken på toalettene på kjøpesenterne og tar i mot de 5 kronene, på samme måte trenger vi de vellykkede søkkrike som kan ivestere i det markedet trenger, vi trenger børsmeglere som kan tjene lettjente penger ved hjelp av noen tastetrykk slik at de kan ivisteres i f.esk en bygging av en villa som igjen gir snekrere rørleggere og elektrikere arbeid.

    Svar: nå er jeg blitt overbevist om at du er en sosialist som utgir deg for å være liberalist for å sverte liberalismen. Når du er uenig i helt grunnleggende ting med liberalismen og konsekvensene av den og *heller* påstår å ville ha et føydalsamfunn, da kan du umulig være liberalist.

    Vi trenger et samfunn der folk stemmer med *pengene* sine, det man har på kontoen.

    Man skal kunne selge hva man vil/bruke markedet til det man vil så lenge man har folk som er villige til å kjøpe det. For å sitere deg “Du kan selge sand i sahara om du vil” Ganske godt sagt spør du meg.

    • Morten says:

      For en illiberal tilnærming til problemstillingene. Din retorikk vitner om at du har kollektivistiske gunnverdier. Markedet(en abstraksjon), bør ikke kontrollere samfunnet(en annen abstraksjon). Individer bør kontrollere seg selv på godt og vondt.

      Du høres ut som en humanist(kristen uten jesus), som ikke klarer å se ting i andre perspektiv enn dette verdisystemet.

      Svar: dine innvendinger virker veldig sære. Jeg forstår ikke hvordan du kan misforstå meg som kollektivist. Det at jeg opererer på et abstrakt plan betyr jo ikke at jeg automatisk er kollektivist. Å være individualist betyr jo ikke å lobotomere sin konseptuelle evne og vandre rundt som et dyr og aldri gjør generaliseringer og abstraksjoner. Så lenge abstraksjonene er abstrahert på en objektiv måte fra konkreter er det ingenting i veien med å abstrahere. Tvert i mot.

      “Markedet” er ikke bare en tom abstraksjon. Det er en abstraksjon av individer som samhandler fredelig.

  16. R.Å.O.Y.F says:

    “nå er jeg blitt overbevist om at du er en sosialist”

    At du blir overbevist over noe som er feil er jo bare synd. Jeg tar det som en grov fornærmelse å bli beskylt for å tilhøre venstresida. Slike påstander er bare sårende.

    Svar: hvorfor blir du fornærma av det? Du er 100% enig med dem, bare med negativt fortegn.

    Hva var det egentlig du synes var så hårresisende i det jeg her skrev? konkret, hvilke setninger var du uenig med og hvorfor. Jeg skjønner ikke hva du er så uenig med meg. Jeg vil vel påstå at vi er ganske så enig i det meste, jeg lar bare være å gå rundt grøten og pakke ideologien inn i silkepapir, jeg snakker rett fra levra og er dønn ærlig på hva jeg mener og hva alt jeg liker med liberalismen.

    Hva er det vi to er så uenig i egentlig. Helt seriøst, jeg forstår ikke det Onar.

    Svar: du er marxist, jeg er liberalist. Det betyr at vi er uenig om det meste. Din reaksjon på hva jeg skrev var at du mente at det jeg skrev var “rosenrødt,” nøyaktig det samme som marxister sier.

  17. Martin K says:

    “At du blir overbevist over noe som er feil er jo bare synd. Jeg tar det som en grov fornærmelse å bli beskylt for å tilhøre venstresida. Slike påstander er bare sårende.”

    Hehe.. det går en grense, der overdreven sarkasme går over i ren løgn for å redde eget ansikt.Den grensen har du passert for lege siden. Du er avslørt for lengst. Men for deg å innrømme at du er en sosialist som har bedrevet et mislykket sverteprosjekt på dette tidspunktet ville rett og slett være for patetisk og et nederlag du neppe er villig til å ta.

  18. R.Å.O.Y.F says:

    Igjen Onar: konkret, hvilke setninger var du uenig med og hvorfor. Jeg skjønner ikke hva du er så uenig med meg i. Hva konkret er det?

    Svar: Du er en marxist og så lurer du konkret på hva jeg er uenig med? Hele verdensbildet ditt, alle forestillingene om hvordan markedet fungerer er fullstendig forkvaklet.

  19. R.Å.O.Y.F says:

    “og så lurer du konkret på hva jeg er uenig med? Hele verdensbildet ditt, alle forestillingene om hvordan markedet fungerer er fullstendig forkvaklet.”

    Hvis det er så mye som du mener vi er uenige i, ja da burde det jo absolutt ikke være vanskelig å kommen med konkrete eksempler.. Få høre konkrete eksempler, hva er du uenig med meg i?

    Svar: jeg har allerede utdypet dette. Du er marxist. Det er ikke jeg.

    MartinK: På en skala fra en til ti, hvor mye tror du jeg bryr meg om hva du tror du vet jeg “egentlig” står for?

    Å redigere meningene mine for å gjøre dem mer “spiselig” for deg og Onar er noe jeg i selvrespektens navn noe jeg aldri kommer til å gjøre, dessuten ville jeg ikke vært ærlig mot mine debatantkollegaer

  20. R.Å.O.Y.F says:

    “jeg har allerede utdypet dette. Du er marxist. Det er ikke jeg.”

    Du utdyper ikke og svarer ikke konkret ved å si “Du er marxist, det er ikke jeg” punktum.

    Jeg begynner å lure på om du klarer å komme med eksempler Onar. Bare to, Gi meg kun *to* KONKRETE eksempler på hvor vi er uenige..

  21. Martin K says:

    “På en skala fra en til ti, hvor mye tror du jeg bryr meg om hva du tror du vet jeg “egentlig” står for?”

    Du bryr deg iallefall nok til å gi meg et svar, du har tydeligvis behov for å fortelle meg at du ikke bryr deg, altså bryr du deg. Hadde du ikke brydd deg så hadde du heller ikke svart. Så på en skala fra 0 til 1 vil jeg gi deg en soleklar 1 😛

  22. R.Å.O.Y.F says:

    “Hadde du ikke brydd deg så hadde du heller ikke svart.”

    Igjen så tror du du vet hva jeg tenker og mener.

    Nei dette er feil. Jeg kan fint finne det fullstendig uintersant å vite hva du misteneker meg for samtidig som jeg *opplyser* deg om nettopp dette. Ingen selvmotsigelse her.

  23. Marthon Morath says:

    Marthon Morath,

    jeg sletter kommentarene dine fordi jeg gjentatte ganger har sagt at du er uønsket på bloggen min. Av en eller annen grunn klarer jeg mellom hver gang du poster å glemme at jeg har bannlyst deg, men det tar bare en eller to meldinger før du minner meg på det. Du har vist deg så ondsinnet og uhelbredelig vrang over så lang tid uten snev av tegn til forbedring at jeg ikke ønsker å bruke et sekund mer av min tid på deg. Jeg vet at du poster kommentarer her av en eneste grunn, nemlig for å “ta” meg. Jeg har null planer om å dedikere noe plass til deg på min blogg for at du skal kunne poste hat-kommentarer. Vennligst slutt å poste på bloggen min. Alle dine kommentarer kommer til å bli slettet ulest. Vennligst spar meg for bryderiet med å slette meldingene dine ved å slutte med å poste dem.

  24. bilderberg says:

    “prisene på de fleste varer falt jevnt og trutt, mens lønningen forble noenlunde konstante.”

    Dette må da være feil, for lønningene er prisen arbeidsgiver betaler for arbeidstakerens arbeid!

    Uten gigantisk forbrukergjeld ville det ikke eksistert aksje- og boligbobler. Prisene på boliger ville ha falt, ikke steget.

  25. HøyeNord says:

    KGBCIA: “Nå som det det varme været har slått nye rekorder rundt omkring på kloden så venter jeg bare på artikler fra deg angående dette.”
    I morges var det ÉN varmegrad og snø på toppene her hos oss. 😉

    Ove Kobbeltvedt: “En viktig motforestilling mot et slikt samfunn som de fleste sosialdemokrater vil komme med som en ryggmargsrefleks er følgende: tenk deg et samfunn med “nattvekterstat”. En mann faller om på gaten av hjerteinfarkt eller lignende alvorlig akuttilfelle. En ambulanse fra et privat firma kommer raskt til stede. De sjekker først om mannen har helseforsikring og/eller er kredittverdig. De finner at ingen av delene gjelder for denne mannen. De lar ham dermed ligge og kjører igjen.”
    Vi har da allerede i dag Norsk Luftambulanse AS. Her får jeg legge til at de er langt bedre utstyrt enn den statlige Redningstjenesten, som fortsatt har 40-50 år gamle helikoptre og så utdaterte varmesøkende kameraer at det ikke fins reservedeler til dem.

  26. Ivan says:

    Kjære Onar
    Dette er noe av det dummeste jeg har hørt.

    Hilsen Ivan 🙂

    Svar: mener du at du er mye, mye smartere og mer kunnskapsrik enn meg, kanskje? Du vet best og jeg er bare en tarvelig liten lort som ikke når deg opp til tærne en gang?

    • Eivind Nag says:

      Hardtslående argumenter her Ivan men jeg ble ikke helt overbevist. Blant annet finner jeg det vanskelig å stole blindt på et menneske som blander sanseinntrykk som syn og hørsel. Kan jo være flere ting som ikke helt har rett kobling der i gården…

      • Ivan says:

        Unnskyld meg?
        Jeg kan ikke høre dere gjennom lyden av all uroen og krigen vi har i det ikke-liberalistiske landet vårt 🙁

        Men fra spøk til alvor; nei jeg mener ikke jeg er bedre enn deg, eller noen for den saks skyld, men jeg mener tankesettet mitt er langt mindre egoistisk for ikke å snakke om mer realistisk. Det du beskriver her er ikke noe annet enn et primitivt, anarkistisk dystopia som i praksis aldri kan fungere.
        Hørt om en bitte liten avgjørende faktor som tipper hele denne fantsatiske frihetsvisjonen over ende? Den kalles flaks, vi er ikke født like rike eller friske… Men hvis du skulle insistere på å betale for hvert et sykehusbesøk, hele din skolegang og alle kulturelle fasiliteter vi er velsignet med, greit for meg. Du vil straks forstå at her har du gått i baret, eller så vil du finne deg selv som en av de “heldige” som ikke ble sugd ned i denne Darwinistiske malstrømmen: ikke å foretrekke fra mitt synspunkt.

        “The world has enough for everyone’s need but not enough for everyone’s greed” (Mahatma Gandhi)

  27. kritiskblikk says:

    En flott artikkel om frihet og liberalisme. Men også om troen på det gode i mennesket, og at det ofte er (påtvungne)systemer som gjør oss smålige og fattige.

    Du er forsåvidt inne på det når deg gjelder penger (gullstandard) .
    Det er jo naturlig at prisene synker ettersom teknikk og teknologi etterhvert som produksjon trenger mindre arbeidstimer for samme materielle velstand.
    Vi burde gå mot 0-priser, hvis vi brukte et byttemiddelsystem riktig. Der vi tydelig så forskjell på fiktiver/penger og virkelig materielle verdier. Der ikke penger eller arbeidsplasser, men produktet av arbeidet var det sentrale. DEr pengervar et verktøy- som ingen eide, ikke en vare.
    Der vi ikke kalte det “gode tider” når vi manglet alt og måtte arbeide 24/7, og “dårlige tider” når stabburene begynte å bli fulle.
    Men da, før en eventuell gullstandard, men enda viktigere; at vi alle så forskjell på fantasi og virkelighet. Forskjell på verktøy og produkt.
    Men, det viktigste i dette (nå) er at renter på penger/verktøyet burde kun brukes til å holde pengeverdien riktig i forhold til riktig lønns og prisindeks. Så kunne vi sette til side arbeidsinnsats (spare) og ta ut samme real innsats senere. Og låne innsats, enten ved hjelp av pengeverktøy eller dugnadstimer og betale samme realverdi tilbake.
    Forutsigbarhet og trygghet.
    Slik det er nå tror vi at vi ( i et samfunn) blir rikere når prisene stiger. Det er jo omvendt.
    Fjern renter, og forestillingen der ( et økonomisk system) penger blir behandlet som en vare.
    Det tror jeg foreløpig er det viktigste. Dette fjerner også noe av muligheten for at de som styrer det økonomiske systemet også styrer politikken, lokalt og globalt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *