Empati og naivitet

Et nokså vanlig scenario

Mange steder i verden har opplevd sosialistiske revolusjoner, både av den demokratiske varianten (Venezuela) og den litt mer voldelige varianten (Cuba). Disse revolusjonene har artet seg noenlunde som følger: det gamle styret, typisk svært korrupt, har blitt kastet til fordel for et sosialistisk parti med stor oppslutning, og venstresiden i Vesten støtter ivrig og helhjertet opp om revolusjonen. Den første tiden er preget av stor optimisme og tro på at landet skal bli rikere og bedre. Landets ledere sier at de ikke skal la de rike slippe billig unna og at de vil iverksette politikk som kommer alle landets fattige til gode.

Den somaliske sosialistdiktatoren Siad Barre

Merkelig nok og fullstendig ut av det blå viser det seg at landets produktive elite ikke har sansen for de politiske endringene i landet, og begynner aktivt å bruke de kanalene som eksisterer for å motarbeide regimet. Dette gjør de sosialistiske lederne rasende og de svarer med å ty til stadig mer totalitære grep. De tar kontroll over mediene. De skjerper skattekontrollene. De innfører stadig flere reguleringer og begrensninger på næringslivet for å forhindre dem å “trikse” seg ut av å “bidra til fellesskapet.”

Dette starter et våpenkappløp mellom det sosialistiske regimet og næringslivet, og det som startet som en kald borgerkrig resulterer i stadig mer totalitære virkemidler. Mange av landets næringslivsledere streiker ved å slutte å bidra til regimet, andre flykter med pengene sine til utlandet. Samtidig lar de store forbedringene i folks levevilkår vente på seg. De vestlige sosialistene går nå inn i den stumme fasen. Den ivrige støtten blir stadig svakere helt til det er fullstendig stilt.

De to sosialistiske diktatorene Robert Mugabe og Mahmoud Ahmadinejad

På dette tidspunktet er gjerne opposisjonspolitikere blitt kastet i fengsel, store deler av industrien er blitt nasjonalisert, prisene øker kraftig og den voldelige kriminaliteten stiger dramatisk. Det sosialistiske regimet legger skylden på kapitalister og vestlige land som “saboterer” revolusjonen og svarer med å innføre makspris for å forhindre “grådige” kapitalister å “utnytte folks desperate behov.” Landet går nå inn i fasen hvor strømstansene starter og butikkhyllene blir tomme. Regimet svarer på problemene med å starte strømrasjonering, vannrasjonering og matrasjonering, men problemene blir bare verre.

De første kritiske stemmene på venstresiden dukker nå så smått opp i vestlig presse. Det snakkes om den “tapte” revolusjonen, eller revolusjonen som “sporet av.” Det hele ender gjerne etter et par tiår med at det sosialistiske regimet blir kastet av et disillusjonert folk som er mye fattigere enn før revolusjonen startet. I Vesten snakkes det nå åpent blant venstresiden om at lederen ikke var dyktig nok eller at det aldri hadde vært noen sosialistisk revolusjon, men tvert i mot fascisme eller populisme.

 

“Fool me twice, shame on me.”

Amerikanerne har et flott uttrykk: “fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.” Idéen er altså at alle mennesker har lov til å være naiv én gang i livet, men det forventes av voksne, normale mennesker at de tar lærdom av sine feil og korrigerer sin atferd. Det finnes mange naive mennesker, men sosialister tar dette til helt nye høyder. De har ikke latt seg lure bare en eller to eller fire ganger. De går på limpinnen hver eneste gang, og det har skjedd flere titalls ganger over hele verden de siste 100 årene. (Og da regner vi ikke med de sosialistiske kollapsene som skjer i sakte kino i vestlige velferdsstater)

Dette ville vært komisk dersom det ikke hadde vært for de millioner av menneskelivene sosialistene bidrar med å myrde gjennom sin støtte til en bankerott ideologi. Det er likevel viktig å forsøke å forstå hvorfor sosialistene er totalt ute av stand til å lære av sine feil, hvorfor de støtter opp om helt vanvittige regimer gang på gang på gang på gang på gang, og med nøyaktig samme iver og optimisme som tidligere. Det er viktig fordi hvis vi kan forstå hvorfor de gjør feil kan det hende at vi kan klare å finne måter å endre dem. På den måten kan vi redde hundrevis av millioner av menneskeliv fra død og elendighet.

 

Naivitet og mangel på empati

Å være naiv defineres ofte som å være godtroende, men dette er en upresis definisjon. Det er ikke noe galt med å tro godt om folk som har bevist at de er gode mennesker, eller å ha et generelt positivt syn på mennesket som generelt gode. Naivitet blir det først når man tror godt om mennesker som man burde vite bedre enn å stole på. Den viktigste komponenten i naivitet er altså en fundamentalt manglende evne til å lese andre menneskers følelser, intensjoner og lynne. Kort sagt, naivitet er et direkte utslag av empatisk underskudd.

Som jeg viste i min artikkel “Empati – en unik menneskelig egenskap” er sosialistenes største problem at de forveksler empati med sympati. Empati betyr å se ting utenfra fra andre perspektiver, men sosialister gjør ikke det. Når de gjør et forsøk på å empatisere spør de seg i realiteten spørsmålet “liker jeg X? Sympatiserer jeg med X?” Hvis svaret er ja konkluderer det med at X er godt og sant, og hvis svaret er nei må X være ondt og usant.

Dette er også den teknikken de bruker for å vurdere både seg selv og andre sosialister. En sosialistisk revolusjonsleder som sier ting som sosialister liker blir helt automatisk kategorisert som et godt menneske. Han sier jo ting som de selv liker. De bruker samme teknikk for å kategoriser seg selv som godt mennesker: de liker deres egne meninger, ergo er de gode mennesker som har rett.

 

Empatisk forståelse av menneskets natur

Sosialister er kjempesinte på egoister. De liker ikke at mennesker handler i sin egeninteresse og blir skikkelig forbannet når næringslivet ikke vil “bidra til fellesskapet.” En hver som har snakket med en sosialist om næringsliv forstår at disse menneskene aldri har brukt en eneste dag av sitt liv til å forsøke å forstå hvordan det er å drive næringsvirksomhet, hvordan det er å forsøke å følge alskens regler og reguleringer og betale 50% av ens hardt opptjente overskudd i skatt.

Denne kroniske feilvurderingen av andre menneskers følelser vitner om manglende empati. De klarer ikke å sette seg inn i hvordan det er å drive skapende, selvstendig virksomhet og hvordan det oppleves å bli fratatt fruktene av ens arbeid mot ens vilje, ene og alene fordi man tilfeldigvis bor i samme land som sosialister. Sosialister klarer ikke å akseptere at denne reaksjonen er naturlig, altså noe som er helt normale og menneskelige reaksjoner som følge av vår medfødte natur. Sosialister liker ikke egoisme og tror derfor i sin grenseløse naivitet at de bare kan trylle den bort.

Å forstå den menneskelige natur krever empati. Det krever at man klarer å sette seg inn i hele spekteret av menneskets følelsesregister, og å gjenkjenne når de skjer og hvorfor. Eiendomsfølelsen oppstår i det man blander sitt arbeid med noe. Jo mer tid og krefter man bruker på noe, jo mer føler man eierskap til dette. Mennesker som har brukt hele livet sitt på å bygge opp en bedrift vil ikke bare si “å, ok” når sosialister vil “dele” fruktene av denne bedriften med “fellesskapet.” De gjør som alle levende vesener som blir angrepet gjør: de forsvarer seg med nebb og klør.

Sosialister avfeier denne intense kampen for seg selv og sitt eget som egoistisk, og siden de ikke liker egoisme betrakter de det som umoralsk og feil. Aldri på noe tidspunkt spør de seg selv hvordan det oppleves å bli fratatt livsverket sitt og hva slags følelser og reaksjoner en kan forvente dersom man forsøker på dette. I den grad de forstår at disse menneskene er sinte synes de ikke synd på dem. De er jo så rike! Og egoistiske!

 

Empati og logikk

Richard Dawkins illustrerer på en fin måte i sin bok “The God Delusion” hvordan empati inngår som en viktig komponent i logikk, især som mekanisme for å korrigere logiske feil. Dawkins bruker denne teknikken på religioner, men den gjelder alle ting. Teknikken er som følger:

Dawkins spør medlemmer av en bestemt religion om hva de synes om alle andre religioner. De fleste svarer da at de åpenbart er latterlig overtro. Så gjør Dawkins sitt empatiske grep: han sier “det er nøyaktig det alle andre religiøse sier om din religion også.” Dawkins forsøker altså å se hvordan en religion ser ut fra andre religioners perspektiv, og svaret er omtrent det samme uansett: alle ser på alle religioner — unntatt sin egen — som latterlig overtro.

Dette i seg selv betyr selvfølgelig ikke at en bestemt religion er feil, men denne empatiske teknikken kan brukes til å identifisere potensielle logiske feil. Teknikken utfordrer en til å spørre viktige spørsmål. Hvorfor tror du på det du tror? Her finnes en rekke typiske svar: “fordi foreldrene mine lærte meg dette som barn,” “fordi jeg føler at det er sant,” “fordi det har gitt meg så mye.” Den empatiske teknikken går da ut på å spørre om dette er annerledes svar enn det andre mennesker fra andre religioner gir.

Da vil man raskt finne ut at det ikke er det. Alle religioner har stort sett de samme begrunnelsene for sin egen religion. Det man da lærer er at disse begrunnelsene ikke er særlig gode og at det da er logisk å spørre seg selv om man faktisk tror på noe ene og alene fordi man tilfeldigvis er født i et land hvor dette er den dominerende troen.

Dette er bare ett eksempel på bruk av empati i logisk tenkning som sosialister bør kunne forstå ettersom de stort sett ikke liker religion. Neste steg er å benytte en lignende teknikk på sin egen politiske overbevisning. Hva er grunnen til at det finnes så mange grufulle diktatorer blant sosialistene? Hvorfor befinner sosialistene seg i så dårlig selskap? Lenin, Stalin, Mao, Mussolini, Hitler, Pol Pot, VietCong, Ceasescu, Mugabe, Barre, Milosevic, Gadaffi, Castro, Chavez og Kim-dynastiet for å nevne noen.

Standardsvaret sosialistene kommer med er at de ikke kan ta ansvaret for sine ideologiske forfedres synder, men hensikten med øvelsen er ikke å legge ansvar og skyld. Hensikten er å få sosialister til å tenke og spørre selv-kritiske spørsmål. Hva er årsaken til at andre mennesker som støtter om samme ideologi så ofte har støttet opp om despotiske regimer? “Vi ble lurt,” svarer sosialistene. Men hvorfor så mange ganger? Og hvorfor ble ikke liberalistene lurt?

“Disse regimene er ikke sosialistiske,” svarer mange sosialister. “De brukte bare sosialistisk retorikk for å skaffe seg makt.” Men er dette sant? Se for eksempel på den økonomiske politikken til nazistene. De bygget en stor velferdsstat og var tilhengere av en blandingsøkonomi for å finansiere de store velferdsprogrammene, til forveksling lik den politikk dagens sosialister fører. Og kan noen betvile at Chavez har iverksatt store sosialistiske reformer? SV har jo på et tidspunkt nærmest opprettet egen charterrute for studiereiser til Venezuela og Cuba.

En hver empatisk sosialist ville gjort noenlunde følgende resonnement: “hmmm, jeg er enig ideologisk med mange mennesker som har gjort fæle ting, jeg er tilhenger av å føre en politikk som ligner til forveksling på den politikken fæle regimer har ført, kanskje det er min ideologi det er noe galt med? Dette må undersøkes nærmere.”

Videre kan man generalisere Dawkins empati-argument fra å gjelde religion til en hvilken som helst form for ideologi. Vi kan gjøre som Dawkins og påpeke at alle som har en bestemt ideologi mener at de har rett og at de er gode personer. Hitler mente han var et godt menneske som var i sin fulle rett. Stalin, Mao, Lenin, Pol Pot likeså. Kort sagt, de aller fleste mennesker som har begått grufulle ting har gjort det med såkalte “gode intensjoner,” sett fra deres eget perspektiv.

Vel, det betyr at man ikke kan bruke sine egne følelser som metode for å avgjøre om man er moralsk. Det nytter ikke å føle at man har rett, for det gjorde jo Hitler også. Derfor er sosialistenes metode for å avgjøre om de er moralske (= å føle om man har rett) beviselig feil. Det kreves betydelig empatisk kompetanse for å forstå dette og handle deretter.

 

Sosialisme – en barneideologi

Det finnes en enkel modell som forklarer sosialistenes atferd, ideologi og følelsesliv, nemlig at de mentalt sett er som barn. Hvem er det som typisk er svært naive? Barn. Hvem er det som typisk har en svært lite utviklet empatisk sans? Barn. Hvem er det som typisk er ekstremt misunnelig? Barn. Hvem er det som typisk er ekstremt opptatt av lik fordeling? Barn. (Sett to små søsken til å dele en sjokolade og se hva som skjer.) Hvem er det typisk som ser opp til foreldrefigurer? (trenger en sterk leder) Barn. Hvem er det som typisk er svært uansvarlige? Barn.

Alt dette er nærmest en perfekt beskrivelse av sosialister og hva som skjer i en velferdsstat. Og da bør det heller ikke komme som noen overraskelse at sosialister behandler folk, ja, nettopp som barn. I en velferdsstat er man i vesentlig grad umyndiggjort. Alle de viktige voksenavgjørelsene i folks liv blir overlatt til faderlige myndighetspersoner (politikere og byråkrater).

Er Hugo Chavez mentalt sett et barn? Fluenes Herre?

Sosialistiske ledere ser på seg som slike landsfedre og landsmødre, som skal passe på barneflokken. Det er bare et gigantisk problem med disse “foreldrene” våre. Som jeg nettopp har demonstrert har de på mange måter selv et barnesinn. Et sosialistisk samfunn blir altså lett et samfunn der hvor barn skal styre barn.

Det finnes tilfeldigvis en svært kjent og meget god dramatisering av et slikt samfunn, nemlig romanen Fluenes Herre av William Golding. Det er en post-apokalyptisk roman hvor kun noen unge gutter har overlevd og danner sitt eget samfunn. Det beveger seg mildt sagt i ille retning. Ikke helt tilfeldig ligner hendelsesforløpet i Fluenes Herre på omtrent hvilket som helst historisk forsøk på å lage et sosialistisk samfunn.

Bookmark and Share

This entry was posted in filosofi, politikk, religion. Bookmark the permalink.

12 Responses to Empati og naivitet

  1. Weedar says:

    “Dawkins spør medlemmer av en bestemt religion om hva de synes om alle andre religioner. De fleste svarer da at de åpenbart er latterlig overtro.”

    Nei, de fleste gjør ikke det. Alle de østlige religioner er svært økumeniske. Hinduismen regner alle religioner for gyldige stier til Det guddommelige. Konvolutten når frem enten det står Jesus, Krishna eller Buddha på den. Buddhisme er også kjennetegnet av respekt for andre religioner. Kristendommen er blitt svært mye mer økumenisk de siste 100 årene, og selv Den katolske kirke som sammen med de ortodokse er blant de mest konservative trossamfunn i verden, har masse godt å si om andre religioner i sitt autoritative Annet Vatikankonsil. De fleste troende jøder er også økumeniske og tror mange veier kan lede til Gud. Du kan for eksempel se debatten mellom den jødiske rabbineren David Wolpe og Sam Harris på YouTube hvor Harris forsøker å få Wolpe til å drite ut kristendommen på akkurat den måten du sier, og se om han lykkes med det… Så gjenstår det da Islam, hvor toleransen nok ikke er like stor, selv om jeg har snakket med tyrkiske muslimer som mener at alle religioner kanskje kan lede til Gud selv om Islam er “den beste”.

    “Så gjør Dawkins sitt empatiske grep: han sier “det er nøyaktig det alle andre religiøse sier om din religion også.” Dawkins forsøker altså å se hvordan en religion ser ut fra andre religioners perspektiv, og svaret er omtrent det samme uansett: alle ser på alle religioner — unntatt sin egen — som latterlig overtro.”

    Dette er altså galt, og det er også en logisk feilslutning: “I likhet med deg tror jeg alle andre religioner er falske, pluss en religion til” er et vanlig og irrasjonelt argument som brukes av ateister som ikke har tenkt seg om. Det er nemlig en dramatisk forskjell på virkelighetsbildet til et menneske som tror at hele virkeligheten har sin opprinnelse i bevissthet og at universet, livet og menneskene er villet og har et formål fra skaperen, og på virkelighetsbildet til en ikke gjør det. Så en kristen og en hindu kan diskutere om det høyeste vesen burde kalles YHWH eller Krishna, Vishnu, Shiva osv… men de har faktisk langt mer til felles med hverandre enn en som ikke tror det finnes noen høyere bevissthet i det hele tatt.

  2. Weedar says:

    Jeg får jo legge til at jeg er klar over at det jeg hakker på er et mindre poeng i en større artikkel som ellers er meget god. :)

  3. Skjoldet says:

    Bra artikkel Onar. Jeg hadde forøvrig likt å sett noen sosialister kommentere på denne bloggposten.

    Svar: det ligger i sakens natur at sosialister generelt sett ikke er interessert i å lese noe som er kritisk til sosialismen.

  4. Eivind Nag says:

    “Disse regimene er ikke sosialistiske,” svarer mange sosialister. “De brukte bare sosialistisk retorikk for å skaffe seg makt.”

    Denne må nesten utheves, det er dette som er kjernen. Hvorfor så ikke _noen_ av sosialistene at det bare var tom retorikk for å skaffe seg makt? Ved bare å komme med argumentet “disse regimene er/var ikke sosialistiske” så sier personen samtidig: “alle mine meningsfeller har ikke kunnet se forskjell på en gal diktator og vårt eget shangri-la. Etter 100/100 forsøk som har endt opp i gal diktator og 0/100 som har endt opp i et sosialistisk shangri-la er JEG fremdeles skråsikker på at akkurat JEG kan se denne forskjellen, MIN form for sosialisme er….”

  5. Another very good commentary from Onar Am! How do you maintain such consistency in your rationality? ^_^

    I only have a few minor quibbles with what you wrote. I think that what “Weed” wrote about eastern religions is true. I have asked regularly practicing Japanese Buddhists if they think other religions are ridiculous, and they have said no; they say there are many paths to the same truth. By that, they mean that your being of a different religion from they does not necessarily mean you are wrong. However, I think that in many ways, Buddhism does not count as a full religion; it has a godhead but not a god per-se. I would describe Buddhism as a very vague, quasi-philosophy — it is vague enough for people to interpret however they want; there are self-proclaimed “atheist Buddhists” (and, weirder still, self-proclaimed “Buddhist Objectivists”).

    Also, in your caption, you describe Robert Mugabe and Mahmoud Ahmadinejad as “socialists.” I agree that that label applies to Mugabe, but why do you consider Ahmadinejad a socialist? He is definitely a theocratic statist and enemy of liberty, but why “socialist”?

    Anyhow, thank you for another thoughtful and excellent commentary. :->

    • Another very good commentary from Onar Am! How do you maintain such consistency in your rationality? ^_^

      Do you know the trick of how to improvise any songtext for any melody given any subject? It’s a partytrick that can be trained.
      Worth a thought.

      • Sosialisme er ondt og umoralsk. Sier man noe mer er resten kommentarer, utdypinger og bevisførsel til det første, sanne utsagnet.

        • Sant nok. Man kan si det samme om så mangt.
          Eksempel:
          Jødeutryddelsen under andre verdenskrig, for eksempel. Jeg syntes vel fortsatt lite om å ta det til inntekt for dagens skatteregime og norsk styringsform. Men det betyr ikke at det ikke er fullt mulig.
          Men bare det faktum at noe er mulig gjør det ikke noe riktigere for det. KLM (ikke flyselskapet) beviste i sin tid at kaffedrikkere har større sjanse for å bli tatt av snøskred.
          Slik som denne evinnelige sammenligningen med Hitler og 95% av hans politiske/verdens syn. I sin beste form syntes jeg det er frekt og respektløst å sammenligne utryddelsen av 5-6 millioner personer med det å ville at alle tyskere skulle ha jobb. Noe man jo må gjøre, altså vektlegge dem likt, for at regnestykket skal gå opp. Hitlers folkemord 5% av hva han sto for? Javel…
          Personlig vil jeg vel si at hans horrible handlinger mot et helt folk (pluss andre “utskudd”) veier langt mer enn absolutt alt annet han sto for. Men jeg har skjønt det nå at jeg har et annet verdisyn enn de fleste som skriver her.

          • Jone Bjørheim says:

            Nå skjønner jeg ikke helt hva som er poenget ditt. Sosialismen er jo ond uansett hva man mener om Hitler, nazistene og den andre verdenskrigen.

            Det å sammenlige nazismen og sosialismen er ikke akkurat mi greie heller, fordi sosialismen er et ondt system som uansett får frem det verste i folk. Slik er det, uansett hva man måtte mene om nazismen.

            Jeg forstår likevel Onars og andre liberaleres sammenligning, i og med at både nazismen og sosialismen krever at folk skal oppofre seg for fellesskapet og at samfunnet betyr mer enn individets skjebne. Hitler pleide jo å si at “Gemeindenutz geht vor Eigennutz”. Det er svært kritikkverdig når mennesker tvinges under trussel om vold til å ta mer hensyn til fellesskapet, enn seg selv, noe som både sosialistene og nazistene er kjente for å tvinge gjennom, selv om nazistene gjorde dette i mye mindre grad enn for eksempel bolsjevikene i Sovjetsamveldet.

            Jeg har ingen problemer med at felles nytte går foran egen nytte, dersom dette holdes opp som en god og frivillig leveregel. I så fall er det ei oppfordring om å samarbeide og å dele med andre mennesker på frivillig basis.

          • Nå skjønner jeg ikke helt hva som er poenget ditt. Sosialismen er jo ond uansett hva man mener om Hitler, nazistene og den andre verdenskrigen.

            Dette begynte med Hayashi som jeg svarte til litt lengre opp, og det er i lys av dette at jeg skriver dette. Ikke for å belyse Hitler eller sosialisme spesielt. Men da det stort sett er sosialisme man snakker om på disse sidene, så er det jo vanskelig å komme unna.

            Poenget er at Hitler blir brukt som argument på disse sidene. Det var bare et eksempel Jeg tok sånn i farta. Og han blir brukt som et argument for å fortelle andre debattanter at de støtter ondskap eller at de er implisitt onde. Hvorfor? Jo, fordi de er 95% enige med Hitler. Det er ikke vanskelig å “bevise” dette logisk. Men det gjør det altså ikke riktig for det.
            Kaffedrikkere går oftere med i snøras.
            Morlille er en sten.
            Du er enig med Hitler.
            Det meste kan “bevises”, og med litt trening går det ganske automatisk.

  6. qop says:

    Tror du er inne på sporet av noe vesentlig som kan forklare mye.

    Her er noe jeg fant på nettet som kansje kan være av interesse:

    Den etiske dygden intellektuell empati definert:

    “intellectual empathy: Understanding the need to imaginatively put oneself in the place of others to genuinely understand them. We must recognize our egocentric tendency to identify truth with our immediate perceptions or longstanding beliefs. Intellectual empathy correlates with the ability to accurately reconstruct the viewpoints and reasoning of others and to reason from premises, assumptions, and ideas other than our own. This trait also requires that we remember occasions when we were wrong, despite an intense conviction that we were right, and consider that we might be similarly deceived in a case at hand.”
    http://www.criticalthinking.org/articles/glossary.cfm#I

    Egosentrisk

    “The Human Mind Is Naturally Prone To the Following Egocentric Tendencies. We have to learn to overcome them.

    The egocentric person is absolutely convinced that his understanding of things is the absolute truth.

    egocentric memory (the natural tendency to “forget” evidence and information that does not support our thinking and to “remember” evidence and information that does)
    egocentric myopia* (the natural tendency to think absolutistically within an overly narrow point of view)
    egocentric infallibility* (the natural tendency to think that our beliefs are true because we believe them)
    egocentric righteousness (the natural tendency to feel superior in the light of our confidence that we are in the possession of THE TRUTH)
    egocentric hypocrisy* (the natural tendency to ignore flagrant* inconsistencies between what we profess* to believe and the actual beliefs our behavior imply, or inconsistencies between the standards to which we hold ourselves and those to which we expect others to adhere*)
    egocentric oversimplification (the natural tendency to ignore real and important complexities in the world in favor of simplistic notions when consideration of those complexities would require us to modify our beliefs or values)
    egocentric blindness (the natural tendency not to notice facts or evidence that contradict our favored beliefs or values)
    egocentric immediacy* (the natural tendency to over-generalize immediate feelings and experiences–so that when one event in our life is highly favorable or unfavorable, all of life seems favorable or unfavorable as well) (May apply to an individual compartment of one’s life – Mr. Andrews)
    egocentric absurdity (the natural tendency to fail to notice thinking that has “absurd*” consequences, when noticing them would force us to rethink our position)”
    http://home.earthlink.net/~bmgei/educate/docs/aperson/thinking/egotendc.htm

  7. IshMi says:

    Bra reflektert….
    Om helhetlig nok, eller ikke – gjenstår og se – hvor du selv ender med dette ettersom årene går og perspektivene og helhetsbildet ditt øker…
    Jeg har bare lyst til å si 1 ting om Chavez og Venezuela, da jeg har bodd der i veldig mange år, og er godt orientert med et større bilde rundt Chavez…
    Før Chavez hadde du ingen rett på utdannelse – eller medisiner… Var du syk og ikke hadde råd til medisiner fra USA (det kostet deg huset, om du hadde ett) – så var det bare å dø…. De fattige kunne død – av mangel på mat – det var helt greit, – bare de 2% som hadde karret til seg allt kunne fortsette med det, mens de stemte Accion Democratica og Copei – annenhvert år – det er de som stjal, og hjalp de rike med å stjele mer… samt lot USA fritt sitte med sugerøret sitt i allt som var penger eller olje..
    Nå utdanner unge og eldre seg på universitetet – gratis. – og du får behandling og medisiner – dersom du trenger det — og de svakeste og fattigste har tilgang på Tørrmelk og MaisMel… barn på skolen har rettigheter til ernæring…
    Jeg er SÅ GLAD på vegne av Venezuelas befolkning…. SELV OM de rike, med 4 hus, ble sittende med 1 … Jeg har vært Venezuelske fengsler og barnehjem og tror neppe jeg kjenner noen nordmenn som klarer å forestille seg hvordan det var før Chavez…

    Jeg tror ikke de har den største erfaringen eller kunnskapen til å gjøre PARADIS ut av Venezuela med det første… MEN de har fått en leder som er bevisst på at BALANSE må på plass, og har begynt å grave på bunnen….
    Fyren er mer voksen og moden enn NOEN av de politiske umedfølende grådige og usympatiske løgnerene som har skapt “Demokati” der nede siden Diktatoren Perez Gimenez mistet makten i 1956 (som OGSÅ faktisk var bedre enn “demokratiet”)

    Så, Chavez, – mentalt sett et barn…? Gee… han fortjener større respekt for det.. Jeg er så heldig å være et våkent menneske, bevisst på hva og hvem som styrer verden til det den er, og hvorfor… OG så heldig å forstå språket og allt han sier.. Han er den første politiker i Venezuelas historie som snakker som et modent, voksen og bevisst menneske ihvertfall. Og MOT – ja, det har fyren… RESPEKT..? Når USA infiltrerte seg og provoserte til- og sponset opprør – og media klippet sammen filmopptak for å presentere de falske “overgrepene” av Chaves folk mot foket… da svarte Venezuela med å slå ring rundt med presidenten i MILLIONTALL rundt presidenpalasset…

    Er det noe det venezuelske folket er redd for, så er det for å miste Chavez – og få tilbake parasittene og de amerikanske sugerørene…. Og med god grunn!

    Chavez og Gaddafi har mye tilfelles…. Libya har vært heldigere, som har hatt Gaddafi i så mange år… Jeg tror vi gjør en STOR FEIL, når vi pirker i disse “barnesinnene” (et barnesinn er et åpent sinn er det største av de alle.. ) for å se etter feil.
    Inget menneske er perfekte… men alternativet til disse mennene… ja – det blir The Central Banking system med Rotchilds, Rochefeller og USA sine sugereør (imperialisme, korporatisme) – det er DER vi skal se etter FEILENE, – ikke i de små vage forsøkene på å , på en eller annen måte.. få ting til å vippe i riktig retning.

    Hatten av for Gaddafi og Chavez… Hadde Libya hatt Brokkoli istedet for olje hadde USA/UN ikke vært der… Hadde ikke Venezuela hatt olje så hadde sikkert Chavez blitt presenter som den allright’e folkelige fyren han er… og det er det ikke jeg som sier, – det er det legitime folket. – massen, de som nærmest bunnen ikke hadde tilgang til sitt eget lands rikdom.. de det er flest av.. men også middelklassen.. de mindre grådige av de.. og de som evner å tenke lengre enn sinn egen nesetipp…

    Hadde ikke Gaddafi sluttet å handle olje i dollar, så hadde US fortsatt hilst hyggelig på fyren… hadde han ikke funnet vann under Sahara så hadde ikke landet vært så strategisk viktig for de stormannsgale som ser på verden som sin… Hadde han ikke nektet The Central Banking System tilgang.. og heller beholdt bankene nasjonale og landet sitt gjeldfri… Hadde det stått i avisene hva Gaddafi har gjort og gjør for sitt folk, og sine naboland – og ikke CIA vært i landet i 30 år for sponse og samle og bevæpne de misfornøyd som et våpen for sin innblanding i landet, …. tja…. hadde ikke politikk blitt brukt til Korporatisme, og verdenlederen fulgt en agenda som tydelig viser seg å være ekstremt globaliserende…
    Tja.. hadde verdens agendaen hvert for at godene skal delen blandt alle, istedet for at kapitalistene med børsen sin skal ha allt til å øke i fortjeneste mens jorder sakte men sikkert brytes ned og dør…
    Ja, om menneskene bare hadde lært….
    Setter en finger på “barnesinnene” som Gaddafi og Chavez jeg… for jeg har sett nok av hva de så ‘voksne’ hvitsnippene i sort dress og limousiner, luksusboliger og store fallskjermer for allt mulig ..egentlig vil for deg og meg… og dine og mine…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>