Reisebrev fra Asia

Jeg har vært på en ny tur i Asia, denne gangen først til Singapore og dernest Filippinene. Det er alltid en glede å reise i denne delen av verden, delvis fordi man da får se kontrastene i verden, og se verden fra et perspektiv som er uvant for nordmenn.

Singapore Skyline

Kontrasten mellom Norge og Singapore er stor. Mye av det vi klager på i Norge, men tar som en selvfølge at må være slik er helt annerledes i dette lille asiatiske landet som har en av verdens frieste økonomier. Dette fikk jeg illustrert på flyet fra Singapore til Filippinene der hvor jeg havnet ved siden av en hyggelig filippiner som jeg kom i prat med. Jeg kunne med en gang se at han var relativt velstående til en filippiner å være, hvilket jeg tolket som at han jobbet i Singapore, noe som viste seg å stemme.

Han spurte meg hva jeg gjorde i Asia og jeg fortalte han at jeg var i Singapore for å gå til lege og så skulle jeg videre til Filippinene etterpå på ferie og for å hilse på norske flyktninger. Han var svært forvirret. “Hvorfor reise helt fra Norge til Singapore for å gå til lege?” spurte han, og jeg svarte han som sant var at Norge har et svært dårlig helsevesen, samme system som i Sovjetunionen og Nord-Korea.

Han kunne ikke tro at et så rikt land som Norge kunne være så dårlig, så han prøvde å motargumentere: “Singapore har ikke et så bra helsevesen som du tror.” “Neivel?” svarte jeg.

“En gang hadde jeg voldsom feber og dro til legevakten der sa legen bare etter noen få sekunder at jeg trolig hadde Dengue-feber og at det ikke var noe å gjøre annet enn at jeg måtte komme tilbake neste morgen for å ta tester. Jeg var veldig nervøs for dette og fikk ikke sove, og da jeg kom til legevakten neste dag var det en ny lege der som undersøkte meg og sa at jeg ikke hadde Dengue-feber!”

“Dette var selvfølgelig en skremmende opplevelse, men si meg: hvor lang tid tok det deg å komme inn til legen?”

“Hva mener du?”

“Hvor lenge måtte du vente på legevakten før du kom inn til legen?”

“Bare noen sekunder, selvfølgelig!”

“Mhm,” sa jeg. “I Norge er det helt normalt å vente seks timer på legevakten.”

“Hæææ!?!? Seks timer!?!?!?”

“Ja, jeg selv har opplevd å sitte og vente i over 10 timer.”

Ti timer!!!?!?!? Er det mulig?”

“I et land med et helsevesen som i Sovjetunionen er dette ikke bare mulig men helt normalt. Har du for eksempel vært i korridorene inne på et sykehus i Singapore?”

“Ja, en kamerat av meg fikk hjerteinfarkt som 28-åring, og de klarte å få liv i han. Jeg besøkte han på sykehuset.”

“Og når du besøkte han, hvor mange pasienter så du ligge i korridorene?”

“Hva mener du?”

“Hvor mange pasienter lå i senger i korridorene?”

“Jeg skjønner ikke, på vei til et rom mener du?”

“Nei, pasienter som ikke har plass på rommene og som må ligge i korridorene.”

“Ingen selvfølgelig!”

“Vel, i Norge er dette ingen selvfølgelighet. Der er korridorene kronisk fulle av pasienter som det ikke er plass til på enerom. Vi har til og med et eget navn på dem: korridorpasienter. Sykehuskorridorene ser ut som campingplasser.”

“Hæ!?!?!?!? Ligger folk og får behandling i korridorene?”

“Jupp”

Jeg hadde ikke kamera tilgjengelig akkurat, men ansiktsuttrykket hans så noenlunde slik ut:

“som sagt, Norge er et av verdens rikeste land, men på områder som helse, skole, eldreomsorg o.l. har Norge samme system som i Sovjetunionen, Cuba eller Nord-Korea, og resultatet er noenlunde det samme: kroniske køer, dårlig service, stagnasjon og forfall.”

Når man står i “fremvisningsvinduet” til Singapore, den delen de er mest stolt av og helst vil vise frem til folk får man et innblikk i hva som er de dominerende ideene i landet. Ovenfor viste jeg et bilde fra sentrum, forretningsdistriktet med alle dens skyskrapere. Singapore verdsetter næringsliv, og det gjenspeiles både i arkitektur og i skatter og byråkrati. Men noen hundre meter lenger ute i havnebassenget (Marina Bay) ligger en av Singapores signalbygg og turistattraksjoner: kunst og vitenskapsmuseumet.

Til venstre hotellet: Marina Bay Sands, til høyre: Art Science Museum

Så vitenskap trekkes frem som en viktig verdi i Singapore. Tenk deg litt om, har du sett et vitenskapsmuseum i Norge? Hva sier dette om Norges verdier?

Fra toppen av Marina Bay Sands kan man se ut over bukten hvor det ikke er tegn til noe finanskrise. Det bygges i et frenetisk tempo og arkitekturen er fabelaktig. Dette gjenspeiler at Singapore i løpet av de siste 10 årene har blitt blant de rikeste landene i verden. Eiendomsprisene i Singapore er nå høyere enn i Oslo.

Utsikt fra Marina Bay Sands: heftig byggeaktivitet

Sist gang fikk jeg bare anledningen til å se den flotte flyplassen i Singapore fra et europeisk perspektiv, nemlig terminalen der hvor alle flyene til Europa går. Men på denne turen ble jeg klar over at Singapore har en egen “slum”-terminal. (“Budget terminal”) Det er en terminal for lokale asiatiske lavprisselskaper som benyttes av alle fremmedarbeiderne fra fattige land som Filippinene. Det som dog slo meg var hvor bra denne lavpristerminalen faktisk så ut. Joda, det var litt billigere gulvbelegg og ikke like fancy toaletter, men det var jevnt over pent og overraskende god service:

Budget Terminal i Singapore

Faktisk slo det meg at denne terminalen for de fattige omtrent holdt europeisk standard, ikke ulikt Kastrup, Heathrow og Gardermoen, bare med ett unntak: det var ikke uendelig lange køer med passkontroll og sikkerhetskontroller. Plutselig slo det meg at Europa etter hvert begynner å se mer og mer fattigslig ut sammenlignet med Singapore.

Og apropos fattigslig. Filippinene får Norge til å virke rik og velfungerende. Dette landet, som var Asias rikeste for 70 år siden, har etter 70 år med stor stat, byråkrati, reguleringer, korrupsjon og høye skatter blitt et fattighull. Forfallet er tydelig overalt og tilstanden fanges på kornet av denne plakaten jeg så i heisen på hotellet mitt.

Staten er, som en kanskje kan gjette, den største strømleverandøren i Filippinene, og har stor makt gjennom reguleringer som forhindrer konkurranse.

Likevel, til tross for alle disse skavankene kan man som nordmann faktisk leve ganske godt her. Filippinene er et føydalsamfunn, skapt av fattigfiendtlige lover og reguleringer, og det er kjipt å være fattig her, men ganske behagelig å være rik (forutsatt at man ikke vil gjøre business o.l.).

Bookmark and Share

This entry was posted in filosofi, politikk. Bookmark the permalink.

60 Responses to Reisebrev fra Asia

  1. Eivind Nag says:

    Det merkelige bygget som ikke er beskrevet hva er er altså en botanisk hage, rimelig tøfft bygg…

  2. Onar, I am really sorry that you had to wait ten hours about something so distressing! With regard to people lying in the hallways, that is something I would expect from a Third-World country. I would have the same shocked reaction as your conversation partner.

    I can, in all seriousness, tell you that I come across many Americans and Europeans alike who demand that the United States completely emulate the Norwegian health care system. Should they get their way, the results for me will be horrifying. :-O

  3. Erik Nikolai says:

    Anbefaler foelgende video, ved navn “National Day Rally 2009 Shaping Singapore Together.” Den er interessant i sin helhet, men hopp frem til 21:45 og se den flotte presentasjonen av den planlagte byutviklingen. Veldig imponerende!

    http://www.youtube.com/watch?v=6IPVJafpzow

  4. B.Y. says:

    Hei!

    Jeg prøvde å finne en mail å skrive til, men jeg så ingen her inne, har ikke lett så altfor mye heller.

    Det jeg vil frem til nå er litt på siden, og det er at jeg ser du skriver mye om egoisme. Jeg synes egoisme er veldig spennende, og har brukt mye tid tidligere på å lese og å finne ut hva egoisme egentlig betyr for vår eksistens. Men jeg tror mange har et ganske enkelt og ensidig bilde av hva egoisme er. Når du skriver om egoisme så tror jeg at de fleste oppfatter egoisme som noe veldig negativt, og noe som mange kanskje ikke har fundert så altfor mye over. Kanskje du kan skrive et innlegg hvor du beskriver og definerer egoisme, hadde vært interessant å lese et innlegg om hva du mener angående det.

    Svar: den er grei. Det blir mitt neste innlegg.

    • anonym says:

      “Jeg synes egoisme er veldig spennende”

      litt av en setning!!

    • anonym says:

      ordene egoisme og misunnelse er negativt ladet i vår kultur og blir opfattet negativt av de fleste. Jeg går ut fra at dette også er tilfellet i den engelsktalende verden. Selv om jeg ikke praktiserer kristendommen så vet jeg at Jesus ikke var altruist: “elsk din neste som deg selv(matteus 22:39)” dvs ikke istedenfor deg selv.

      Selv om jeg ikke misunner noen, så ønsker jeg meg helt klart blant annet veldig mye penger :-)

      • Jostein H says:

        for å elske din neste som deg selv forutsetter det at du elsker DEG selv først?

        Jeg er kristen og liberalist. Jeg synes ikke egoisme nødvendigvis er så bra. Men siden det er en av de kreftene som mennesker er utstyrt med må vi på beste måte utnytte den.

        Alle er egoister. Liberalister, sosialister og kristne.
        Det er ikke noe galt i å sette pris på altruistiske holdninger. Men det er veldig galt å tro at altruisme kan gjennomføres i noen (politisk) system. Fordi mennesker av (sin onde) natur er egoistisk.

        • Carlo says:

          Det er ikke ondt å være egoistisk, det er en forutsettning for å i det hele tatt kunne ha overskudd for å være til hjelp for andre.

  5. Hans says:

    Jeg hørte forøvrig en “redselshistorie” nylig fra helsevesenet i Singapore. En norsk mann var hos legen og fikk beskjed om at galleblæren burde fjernes. Dette skulle ikke medføre større komplikasjoner da mennesker klarer seg greit uten. Mannen havnet nå i helsekøen i Singapore. Med kø menes at legen ikke hadde tid å ta operasjonen denne dagen, men måtte vente til neste dag. Legen beklaget dette på det sterkeste. Nordmannen ble så forbløffet over at det var dette var det legen mente med ventetid at legen trodde han var sur over dette. Legen beklaget seg derfor flere ganger at han ikke hadde tid til å foreta operasjonen samme dag.

    Merkelig nok er det ingen sosialister som vil lære noe av Singapores helsevesen, til tross for at det koster det halve og har full dekning. Og ventetider på timer ikke måneder. Dette er totalt uinterressant for sosialistene og illustrerer godt hvor intellektuelt urederlig sosialister er. De bruker addecco saken for å vise hvor ille det kan gå når de slipper private til, men klarer ikke å koble det at eldre må ligge i sengen til 2 hver dag sammen med statlig helsevesen.

    Jeg synes også det er verdt å merke seg at regjeringspartiet PAP i utgangspunktet var sosialister, men har valgt økonomisk frihet og privatisering av rent pragmatiske grunner.

    Svar: ingenting av det du eller jeg rapporterer fra Singapore imponerer hardbarkete sosialister. At helsevesenet blir bedre for det store flertallet av befolkningen er helt uvesentlig. Det som teller noe for en sosialist er “hva med de fattige?” Finnes det en eneste person i landet som ikke har råd til noe som tilsvarer en medisinsk månelanding? Da kan kapitalismen bare ryke og reise. ALLE skal med. ALLE skal ha lik tilgang til den samme behandlingen selv om dette betyr elendig tilbud til alle.

  6. anonym says:

    hva med demsom trenger en medisinsk månelanding, men ikke har råd til det????

    • Carlo says:

      Hva er grunnen til at de ikke har råd til det?

      • anonym says:

        tja: 1. folk som ikke kan delta i arbeidslivet

        2. folk som ikke kan delta 100% i arbeidslivet

        3. folk som ikke tjener så mye.

        • Carlo says:

          Jaja…du er inne på symptomene, og det i seg selv er beundringsverdig.

          For å sitere en av mine favorittfilmer (Starship Troopers);
          Would you like to know more?

  7. anonym says:

    “og så skulle jeg videre til Filippinene etterpå på ferie og for å hilse på norske flyktninger”

    norske flyktninger i Filippinene????

    Svar: nordmenn som ikke orker eller har råd til å bo i Norge.

    “Tenk deg litt om, har du sett et vitenskapsmuseum i Norge? Hva sier dette om Norges verdier?”

    vitenmuseet i sandnes er ganske dårlig. den er primært rettet mot barn, men jeg synes likevel den er dårlig.

    arkeologisk museum i stavanger har ikke fornyet seg på mange år, men det er et ok museum. Så har vi stavanger museum(utstoppede dyr)og oljemuseet, begge er veldig bra synes jeg.

    Svar: joda, men de er ingen signalbygg som er på fremvisning akkurat.

    så har jeg et spørsmål om friborgerskap: hva skal de uføretrygdede leve av hvis alle blir friborgere?

    Svar: veldedighet.

    • Carlo says:

      Som Onar påpeker.
      Veldedighet.

      Veldedighet er noe nordmenn er kjent for.
      Vi er blant dem som gir mest til veldedighet i VEDREN.

      Resten kan ikke forklares. Resten må forstås.

  8. JJ says:

    Hvor mye kommer en slik ferie på?

    Artig at du har trivdes, selv om Singapore er et stykke unna Laissez-faire.

    Svar: du kommer deg tur/retur Filippinene for ca 10.000 kroner i reisekostnader. I tillegg kommer hotell. I Singapore må du belage deg på mellom 500 og 1000 kroner natten. I Filippinene (Cebu) kan du komme deg unna med mye mindre.

  9. anonym says:

    jeg hadde spurt han filippineren om de dårlige sidene av den Singaporanske samfunnet, hadde lyttet med stor interesse på det.

    Svar: jeg har snakket mye med mange om det, inkludert han.

    Hva er minstepensjonen i Singapore? Har de husbank slik som vi har?

    Svar: Singapore har en langt mer utviklet husbank enn Norge, en av deres sosialistiske elementer. 80% av husene der er finansiert med husbanklån. Hva minimumspensjon er vet jeg ikke.

    Hva er minstepensjonen i USA forestten? (ser man bort fra bystater som Singapore og Hong Kong, så er vel USA forbildet for liberalister)Er interessert fordi jeg er jo uføretrygdet selv.

    Svar: USA har de siste 100 årene ikke vært noe forbilde for liberalister. Videre, jeg forstår at du er opptatt av din egen situasjon, men prøv å tenke litt utenfor din egen sfære et øyeblikk. Forestill deg et samfunn der hvor det har vært liberalisme i 3 generasjoner og folk har lært seg hvordan ting fungerer og at det da ikke er noe som heter uføretrygd. Hvordan ville ting DA sett ut for deg? Hvis foreldrene dine var som foreldre flest ville de forsikret barnet sitt mot uførhet frem til det selv kom i jobb, og når du selv kom i jobb fortsatte du å betale uføreforsikringspremie. Når du da ble ufør ville du fått privat trygd utbetalt, trygd som du selv har betalt for og denne ville høyst sannsynlig vært bedre enn den trygden du nå har.

    I Norge er uføretrygden god nok til at du kan leve av den, den er et vern mot fattigdom. I USA er det nok ikke slik kan jeg tenke meg :-/

    • anonym says:

      du kan sikkert finne ut hva minstepensjonen både i Singapore og USA ligger på da… du har jo – som du selv sier -, et stort kontaktnettverk(det er jo ikke alle som har).

      Går ut fra at dere Ayn Randister ønsker at Ron Paul skal bli president i USA.

      Svar: tja, de fleste Objektivister er skeptiske til Ron Paul.

      Å bruke kapitalisme for å realisere sosialisme(Norge)er en god ting, at Singapore har velutviklet husbank er bra… det er sikkert enklere på noen områder(boligpolitikk)å styre et bittelite land der alle innbyggene er på et sted(Singapore), på samme måte så har heldigvis Norge en fordel med at vi bare er ca 5 millioner+at vi har oljen og så er jeg selvfølgelig så heldig at folk flest vil ha en velferds-stat.

      Hvordan vet du at partiet Høyre kommer til å gå inn for å innføre friborgerskap? Er fremskrittspartiet også positive til friborgerskap?

      Svar: jeg vet at både høyre og fremskrittspartiet er ute etter makt. Den dagen DLF (eller en kandidat som støtter friborgerskap) kommer i vippeposisjon oppstår situasjonen: skal man takke nei til makt for å forhindre friborgerskap, eller skal man si ja til friborgerskap for å sikre seg makt? Stortingspartier er så ekstremt maktkåte at det er svært sannsynlig at de er villig til å gå med på friborgerskap for å sikre seg makt.

      I DLF(det liberale folkepartiet)land så kommer det nok ikke til å være noen husbank, det er helt sikkert(staten skal jo ikke drive bank, men jeg ser for meg mange bommer på veiene siden disse er privat-eid)!

      Man skal ønske seg et samfunn, med utgangspunkt i at man ikke vet hvilken stilling man ville få i det samfunnet og det er jo en grunn til at man vil ha en forsikring og i den testen så banker sosialdemokrati-systemet i Norge(som gir forsikring til alle)både en tenkt liberalisme modell(som ifølge deg var realitet i USA frem til ca 1930)og stater som f. eks Singapore ned i støvlene helt klart!!

      At du sier at invalide blir “tvunget på samme måte som friske blir tvunget til å jobbe” viser jo bare at minstepensjonen i Singapore helt sikkert er svært lav. At de fattige i det hele tatt overlever ses på som et biprodukt av Ayn Rand-kapitalismen, man kjemper ikke for de ressurs-svakes sak i Ayn Rands tanke-system.

      Du skriver at USA ikke har vært noe forbilde for liberalister de siste 100 år, javel, men USA en uten tvil en viktig inspirasjons-kilde helt klart: jeg ser at man har valgt å ha bilde av frihetsstatuen i Dlf-forum http://forum.dlf.info/ og i Dlf sitt stortingsprogram http://stemdlf.no/stortingsprogram kan man blant annet lese: (klikk på ctrl og f tasten etter hverandre i firefox og så skriver du: “houses”, uten anførselstegn selvfølgelig).

      “Erfaring viser at svært mange som kommer ut av fengsel søker opp sine gamle miljøer og fortsetter sin kriminelle løpebane. DLF vil som et ledd i å motarbeide dette støtte opprettelse av såkalte “halfway houses”, hus hvor nylig utsluppede fanger kan bo i en periode mens de søker etter jobb, skaffer seg bolig, etc.”

      +at du kaller deg selv USA patriot osv osv

      så det er litt patetisk å benekte at USA er en viktig inspirasjons-kilde for dere, når både ordvalg og symbolikk viser at USA helt klart som jeg sa, er en inspirasjon og et land der liberalistiske ideer har hatt stor innflytelse.

      Svar: klart selve *ideen* om USA (som frihetens bastion) er veldig viktig for oss, men vi lar oss ikke inspirere av USA slik det er i dag, men slik det var for 100-200 år siden. Det er en grunn til at vi har et bilde av frihetsstatuen og ikke Hoover Dam for å si det sånn.

      jeg har fulgt med på bloggen din en stund og jeg husker jo en del(og kan bruke google). du har blant annet skrevet at Ayn Rand sine ideer nesten ikke har hatt innflytelse i USA!

      Svar: det stemmer, selv om det nå endelig kan se ut som om hun begynner å få litt innflytelse.

      Vel, for meg som nordmann så høres det helt meningsløst ut, i wikipedia så er det som du vet en artikkel om Ayn Rand, les under avsnittene “Popular interest” og “Political influence”.

      Siden du sier at de uføretrydede må leve av veldedighet hvis alle velger å bli friborgere, så håper jeg at denne veldedigheten kommer i form av penger og nok til å kunne betale for å bo i egen leilighet+mat+strøm+ + +

      Svar: det som karakteriserer et fritt samfunn er jo at flest mulig klarer seg selv og har mest mulig overskudd, samtidig som færrest mulig trenger hjelp. Med andre ord, man maksimaliserer antall mennesker som er bemidlet til å hjelpe, og man minimaliserer antallet som faktisk trenger hjelp.

      • anonym says:

        hvilke kandidater i Høyre og/eller Frp støtter friborgerskap?

        Hvis alle blir friborgere, vil de som idag er uføretrygdede men som da vil måtte leve av veldedighet kunne betale boutgifter, strøm, mat, +diverse??

        Når det gjelder ideen om Usa som frihetens bastion, så går jeg ut fra du mener Usa slik det var før(perioden frem til ca 1930)og ikke nå. Det er nok ingen tvil om at Usa er sterkt påvirket av hvordan landet var på den tiden dvs perioden frem til ca 1930. Jeg anser Norge som et mer fritt land enn Usa slik det er idag ihvertfall.

        Hvilken presidentkandidat støtter Ayn Rand liberalister?

        • anonym says:

          Kanskje du skal begynne å skrive om skyggesidene av det Singaporanske samfunnet? Ville lest om det med stor interesse. Da hadde fremstillingen av Singapore blitt mer balansert. Så en artikkel der man beskriver både de gode og de dårlige sidene av det samfunnet(Singapore)hadde jeg likt.

        • Nicolai says:

          Man kan ikke vite sikkert hvorvidt alle som faller utenfor vil motta nok veldedig støtte fra sine medborgere. Men de fleste liberalister er overbevist om at i et liberalistisk samfunn (“DLF-land” som du kaller det) vil det være langt færre fattige som trenger hjelp.

          Resultatet blir da en mye større gruppe med mange flere ressurser som frivillig hjelper langt færre mennesker.

          I dag tar myndighetene rundt 70 % av det du tjener. Fortsatt donerer vi til veldedige organisasjoner – frivillig. Se for deg et samfunn hvor man får bestemme over pengene sin selv, færre faller utenfor, og vi slipper byråkratiet, ineffektiviteten og korrupsjonen som preger dagens system.

          The Founding Fathers i USA så for seg en stat som var ganske lik den liberalister ser for seg. Det endte dessverre ikke som de ønsket: Fra slutten av 1800-tallet har USA blitt mindre og mindre aktuelt som et forbilde for liberalister.

          Mange liberalister og libertarianere støtter Ron Pauls kandidatur. Mange “Ayn Rand-liberalister” støtter også Ron Paul. Men mitt inntrykk er at Objektivister generelt sett er skeptiske til ham, kanskje spesielt pga. utenrikspolitikken hans.

  10. Dette er en fantastisk by, jeg liker

  11. TechNic says:

    Takk for innsiktsfull informasjon om denne delen av verden. Skriv hjerne mer om dette!

  12. Ove Kobbeltvedt says:

    Onar skrev:
    “det stemmer, selv om det nå endelig kan se ut som om hun [Ayn Rand] begynner å få litt innflytelse.”

    Tenker du på Tea Party her?

    • Carlo says:

      Jeg kan ikke svare for Onar, men jeg ser for meg at han sikter mer til Objektivisme, Individualisme og genrelt Liberalisme.
      Tea Party inkluderer andre ismer også.

  13. Arild says:

    Det relevante er hvor tilgjengelig medisinsk behandling er for de som har lite å rutte med. Tidligere har du skrevet at du har vært på private sykehus. Der er situasjonen lik som i Norge, minimalt eller ingen kø. De stedene hvor det er kø er på offentlige tjenester hvor det ikke koster brukeren noe (sett bort fra skatter og avgifter siden dette ikke trenger å være poporsjonalt med hva du koster staten). Det “beste” eksempelet er psykologer, hvor du hos private kan få time på dagen mens du må vente alt mellom noen uker til mange måneder før du får time hos en i det offentlige. En måte å fjerne kø på er å sette prisene opp, men det gjør ikke tjenesten mer tilgjengelig for befolkningen som helhet.

    • CBronson says:

      I ett fritt marked vil tjenestene bli tilgjengelige, også for de som har mindre å rutte med. Slik vil det garantert bli, det er bare å ta en titt på de delene av markedet som er privatisert allerede.

      Matproduksjon f.eks. Ingen ventelister på mat. Alle kan kjøpe den maten de trenger.

      • Arild says:

        Både og. Det avhenger av hvordan godene produseres. Medisinsk behandling krever alt fra en lege til et helt team på 5-8 stykker avhengig av kompleksitet. Mat er et glimrende eksempel på hvordan det private fungerer godt, private apoteker likeså. Dette er noe som kan masseproduseres av relativt få mennesker.

        Svar: legg merke til at vi per i dag ikke har sett i nærheten av det fulle potensialet til det private på dette området. Legemidler for eksempel er EKSTREMT regulert. Life Extension Foundation i USA har beregnet at dersom FDA ble avviklet og alle reguleringer av legemidler fjernet ville kostnadene for de fleste legemidler falle i pris med typisk 80% eller mer. Staten klarer altså å sabotere produktiviteten i det private enormt. Til tross for dette gjør det private en såpass god jobb.

        En ting er mindre skader eller trivielle inngrep som å fjerne en føflekk, vaksine, tannlege som er overkommelig for de aller fleste – også de med dårlig råd. Noe annet er det å få dekket behandling om man er kjent med sykdommer før man tegner forsikring.

        Svar: men hvordan oppstår denne situasjonen i et fritt marked? Det normale er jo at folk forsikrer seg FØR de blir syke, inkludert sine barn FØR de blir født.

        Dermed kan de som trenger det mest få et svært dårligere tilbud og til en langt høyere pris enn ved dagens system.

        Svar: det du gjør her er å holde en stakkars ressurssvak person over stupet og truer med å slippe han i avgrunnen hvis ikke alle andre lar seg slavelegge. Du bruker helt usannsynlige og eksepsjonelle unntak som brekkstang for å få kontroll over andre mennesker. Det synes jeg er temmelig råttent. Hvis du vil hjelpe de ytterst få som faller utenfor så gjør det, men ikke bruk dem som moralsk brekkstang for å slavelegge andre mennesker.

        At privat forsikring kan være bra for de som er noen lunde friske eller ikke har økt risiko er en ting, noe annet er de som blir født med handikap i bøtter og spann.

        Svar: kan du se for deg en situasjon der hvor foreldre bare går hen og føder barn med handicap uten først å forsikre dem?

        Jeg vet ikke hvor lett det hadde vært for artikkelforfatter å tegne forsikring som skal dekke de ulike plager han har om dette er kjent før man inngår avtalen. Det kan være at Onar hadde fått et langt dårligere tilbud eller i verste fall blitt nektet forsikring. I USA vet jeg ikke hvor lett det hadde vært for han.

        • Amund Farberg says:

          Arild: “Det kan være at Onar hadde fått et langt dårligere tilbud eller i verste fall blitt nektet forsikring. I USA vet jeg ikke hvor lett det hadde vært for han.”

          Og allikevel er Onar 100% for privat finansiering av helseomsorg, og 100% mot sovjetisk helsevesen. Forundrer ikke dette deg? Kanskje Onar har fått følt sovjetsystemet på kroppen?

          Svar: det kan jeg bekrefte at jeg har fått oppleve. Jeg har både vært korridorpasient på norske sykehus, og jeg har opplevd å bli dyttet ut av velferdskøen.

          Eller kanskje Onar bare er mye, mye mer empatisk enn deg, og dermed i stand til å forstå hvordan de som lider i det norske helsevesenet i dag har det?

          For øvrig lider helsevesenet og forsikringsbransjen i USA under en million forskjellige offentlige krav, bestemmelser, særavgifter, påbud, forbud, regler og forordninger som sammen gjør helsevesenet meget inneffektivt og ikke minst meget dyrt. Slike ting ville ikke ha eksistert i et fritt helsemarked.

          • Arild says:

            Amund Farberg: “Og allikevel er Onar 100% for privat finansiering av helseomsorg, og 100% mot sovjetisk helsevesen. Forundrer ikke dette deg? Kanskje Onar har fått følt sovjetsystemet på kroppen?”

            Hvorfor noen støtter et system kan være mange. Jeg kjenner ikke Onar så jeg vet ikke hans personlige grunn(er) og det er hans privatliv.

            1. Generelt støtter folk ulike systemer fordi de til viss grad er villig til å ofre seg selv ved at en selv kommer litt dårligere ut fordi man mener at dette systemet generelt gir bedre leveforhold eller bare har trua.

            2. Det kan være at man av ideologiske grunner støtter en ordning uten å bry seg om de faktiske konsekvensene.

            3. Det kan være at man har forestillinger om hvordan et system kommer til å virke, på samme måte som partiet Rødt forklarer hvorfor deres planøkonomi selvfølgelig ikke kommer til å ende i katastrofe og kan gi konsistente og logiske svar på alt man spør dem om. Det er lett å tenke seg noe annet og si at “da får alle det så mye bedre”.

            4. Andre grunner.

            Det forundrer meg ikke at Onar støtter et 100 % fritt marked. På samme måte som det ikke forundrer meg hvorfor ulike mennesker støtter ideologier og systemer som potensielt kan reduserer livskvaliteten deres eller reduserer dem på et eller flere felt. For eksempel når svært rike mennesker sier at de ikke har noe i mot økte skatter. Alle har verdier som strekker seg utover en selv. Enten direkte eller indirekte. Jeg tror Onar er villig til å reduserer sin levestandard (psykisk eller fysisk) om det fører til at han opplever sin levemåte som mer moralsk.

        • Arild says:

          “Svar: kan du se for deg en situasjon der hvor foreldre bare går hen og føder barn med handicap uten først å forsikre dem?”

          Absolutt. Folk gjør irrasjonelle ting støtt og stadig.

          Svar: ser du for deg at dette er et så stort problem at du er nødt til å frarøve alle andre deres rett til å bestemme over egne penger? Høres for meg ut som en syltynn unnskyldning for å tilrane seg makt.

          Andre får barn uten å tenke seg om, selv om det er klart som solen at de kommer til å slite og at det vil begrense livet deres på alle tenkelige måter. Hadde de ventet fem-ti-femten år hadde alle fått det så mye bedre. Det ser ikke ut til at det er noe som hindrer noen i få unger. Uansett samfunnsstruktur, miljø, levevilkår, forutsetninger og ressurser: folk føder enten de burde eller ikke.

          • Carlo says:

            Vel…hvis folk VET at staten ikke kommer til unnsettning (på alle andres bekostning) så hadde de nok tenkt seg mer om.
            Selvsagt finnes det unntak, men uten velferdsstaten hadde en nok sett langt mer rasjonelle handlinger enn det vi ser, daglig, idag.

          • Hans says:

            De som ønsker velferdsstaten har gjerne handikappede barn som begrunnelse, Men ender opp med et statsbudsjett på over 1000 mrd. kroner og en diskusjon hvorvidt man bør ha “gratis” landskamper på TV….

          • Carlo says:

            Vel..ja, det er nok noe riktig i det du påstår, men legitimerer det tyveri av andre individers produksjon og godene av dette?
            Velferdsstaten er en krenkelse mot individet og individuell frihet. Uansett.
            -Med mindre den hadde vært frivillig. Men det er den ikke, og det kommer den aldri til å bli under et sosialistisk regime.

  14. Sander says:

    Onar, Har selv også meget positive opplevelser fra Singapore, men synes nok din overstadige begeistring er noe unyansert.
    Hvis man ser historisk på velferdsutviklingen i Singapore så er denne delvis basert på en kynisk utnyttelse av billig arbeidskraft og støtte fra verdenssamfunnet.
    Et samfunn som i stor grad ble bygd opp vha bruk og kast av billig arbeidskraft.
    Styrt av en regjering som kynisk velger ut hvem som skal få lov til å komme inn i landet, som setter både krav til økonomiske muskler og utdannelse på hvem som skal få lov til å bosette seg på øya. Vil vel kunne kalles for en Super-egoistisk stat.

    Vet ikke om jeg er enormt imponert over hva Singapore har klart å få til så lenge det velger fra øverste hylle når det gjelder økonomiske resurser og utdannelsesnivå på de de til nød slipper inn i landet.
    Har selv en meget velstående Malaysisk studie kamerat som bosatte seg i Singapore, men som etter noen år valgte å flytte pga av ekstreme rasistiske holdninger blant Singaleserene mot innflyttere.

    Hvis du hele tiden kan velge fra øverset hylle så burde det være mulighet for å lage et glansbilde utad. Historien sier ikke like mye over hvor mange “lik” man har gått for å komme dit.

    Er forøvrig veldig interresert i hvordan helsen er etter behandlingen i Singapore.

    • Jone Bjørheim says:

      Det å sile innvandrere er en form for nasjonalisme. Jeg tar ikke fullstendig avstand fra dette, fordi det er en svært naturlig menneskelig måte å handle på. Det er faktisk helt vanlig at grupperinger av mennesker setter kvalitetskrav til dem som ønskes velkomne inn i gruppa. For eksempel i et hjem siler vi, eller setter kvalitetskrav. Vi sa for eksempel til våre barn at det og det barnet har gjort så mye hekkan allerede inne hos oss, at nå får det ikke komme inn til oss flere ganger. Dette var brutalt, men vi var leie av at bøllete unger ødela våre barns dyre leker. Noe lignende sa min onkel til min morfar: “Du er fremdeles velkommen inn til oss, men du får ikke komme inn flere ganger når du er drita full. Pass på å være edru neste gang du stikker innom”.

      Vi setter også kvalitetskrav i klubber og foreninger. En fanatisk muslim får bare ikke tillitshverv i Misjonsforbundet osv. Det settes kvalitetskrav i jobber. Man må ha en gyldig flygerutdannelse for å bli flyger hos Norwegian, og absolutt bra er det.

      Om man i et helt land setter kvalitetskrav til innvandere, kan oppleves som brutalt, men jeg tar ikke fullstendig avstand fra dette. Ingen gruppering av mennesker er egentlig forpliktet til å slippe inn mennesker som er så inkompatible i felleskapet, at vi kan si på forhånd at fellesskapet blir ødelagt dersom disse lite kompatible individene slippes inn. Når det gjelder Singapore, så er dette et meget lite og uhyre tett befolket land. Det finnes derfor akseptable grunner for å begrense ytterligere massiv innvandring.

      Gjør det som jeg skriver ovenfor til en nasjonalist. Nei, det gjør ikke det, men jeg tar alstå ikke helt avstand fra at nasjoner kollektivt setter visse kvalitetskrav til individer som ønsker å innvandre. Jeg vakler mellom fri innvandring og at det settes kvalitetskrav til innvandrere, men helt fri innvandring kan ha svært uheldige skadevirkninger på lang sikt. For eksempel muslimer har i de senere år gjort seg svært negativt bemerkede i Norge og i Europa generelt.

      • Sander says:

        Jone,
        I stor grad enig med deg.
        Det er vanskelig for Norge å ha verdens beste helsevesen, skolesystem infrastruktur etc så lenge vil skal være “hele” verdens sosialkontor og setter i liten grad krav til de som kommer til landet.

  15. Traveller says:

    “Staten er, som en kanskje kan gjette, den største strømleverandøren i Filippinene, og har stor makt gjennom reguleringer som forhindrer konkurranse.”

    In Singapore there is ONE power company and it is 100% owned by the government.

    What was your point again?

    Maybe the guy you were talking to wouldn’t be so suprised if you had lied less.

  16. Ove Kobbeltvedt says:

    Arild skrev: “på samme måte som partiet Rødt forklarer hvorfor deres planøkonomi selvfølgelig ikke kommer til å ende i katastrofe og kan gi konsistente og logiske svar på alt man spør dem om.”
    Jeg har aldri hørt Rødt komme med konsistente og logiske svar på noe som helst. Men det har jeg definitivt hørt fra Onar. Så det var et svært dårlig eksempel.

  17. barri says:

    Er det vanlig med mange timer med kø på private legevakter i Norge? Det er ikke mitt inntrykk.

    Svar: det er uvanlig med privat legevakt i Norge grunnet det tvungne offentlige helsevesenet.

    Du snakker kanskje om offentlige legevakter, men da blir det litt snålt å sammenligne det med private legevakttjenester i Singapore? Hvorfor ikke sammenligne epler og epler?

    “mbt sko nettbutikk” er forresten en spammer…

    • Carlo says:

      Det Onar gjør er å sammenligne en stat styrt med blandingsøkonomi (N) med et land med svært høy økonomisk frihet (S). Resultatene av dette kan sammenlignes.

      For øvrig ventet jeg i ca 6 måneder hos en privat øre, nese og hals-lege for noen år siden.
      Hvis jeg hadde fått en ettertrykkelig beklagelse for å måtte vente en hel dag(!) før jeg fikk behandling, sammenlignet med det jeg er vant til idag, så hadde jeg blitt svært positivt overrasket.

      Et land er et land, og idag er det staten som konstituerer landet.

      Jeg har for øvrig en trestamme og en swiss army knife du kan låne for å spikke til en flis…

      • barri says:

        Det Onar gjør er å ignorere private legevakttjenester i Norge, noe som gjør sammenligningen hans dårlig og misvisende.

        Hvorfor måtte du vente seks måneder hos en privat ØNH-lege?

        Å påpeke at man sammenligner to helt forskjellige ting og til og med utelater det som faktisk ville vært en relevant sammenligning er å flisespikkeri? Herlighet…

        Svar: Hvorfor er de “helt forskjellige”? Begge leverer jo de samme tjenestene.

  18. Carlo says:

    Du ignorerer jo fullstendig “grunnmuren” for private aktører, så vel som statlige helsetjenester.
    I Norge har vi et hav av regler og reguleringer som knebler helsetjenesten. (Leser du ikke aviser?)
    Det har ikke Singapore, i alle fall ikke i samme grad.

    Jeg spurte aldri hvorfor jeg måtte vente. Det hadde uansett ikke endret på det faktum at jeg måtte vente.
    Jeg er så vant til køer i Norge, fra tidlig barndom, at jeg aksepterte ventetiden.
    Fint at Onar påpeker at det går ann å ha en helt annen oppvekst.

    Som sagt, du henger deg opp i symptomene på statlig innblanding istedet for å se hva som er årsak til dette.
    Hvis du har fått med deg hva Onar i det hele tatt snakker om her på bloggen så hadde du skjønt at *ventetiden* er hovedpoenget. At statens innblanding virker mot sin hensikt.

    Hva er det alle politikere lover ved hvert valg?
    -At alt skal bli så mye bedre hvis vi stemmer på [whatever] partiet.
    Resultatet blir jo bare verre og verre for hvert år. (Leser du ikke aviser?)

    Er det dumt å se på andre, mer suksessfulle land, og sammenligne disse med Norge?
    Det er de fundamentale forskjellene som er poenget.

    • barri says:

      Javel. Så helsetjenesten blir kneblet. Betyr det at ventetiden er like lang på private legevakter som på offentlige? Eller hva er poenget ditt? Ventetiden er såvidt jeg kan se representativ for det offentlige, men det er ikke min erfaring at de er representative for private klinikker.

      Jeg blander meg ikke opp i symptomer. Jeg søker redelig argumentasjon, da uærlig argumentasjon bare vil virke mot sin hensikt. Du overbeviser ikke rasjonelle mennesker ved å bruke villedende argumentasjon.

      • Carlo says:

        Mener du at norske regler og reguleringer kun gjelder for statlige helsetjenester og ikke for private aktører?

        Hva er uærlig i det jeg sier? Mulig jeg har misforstått deg, men i så tilfelle kan det oppklares.

        • barri says:

          Du unngår konsekvent å svare på det jeg hele tiden har uthevet som poenget mitt, som er at han sammenligner offentlige legevakttjenester i Norge med private legevakttjenester i et annet land. Dermed gir han et feilaktig inntrykk av situasjonen i Norge. De som har mye penger kan fortsatt betale for private legetjenester. Å utelate dette blir direkte villedende.

          Om den offentlige legevakttjenesten er aldri så råtten, så endrer ikke dette det faktum at det finnes private alternativer.

          • Carlo says:

            Ja, som du så pent poengterte selv så er dette forbeholdt dem med mye penger.
            Gjennomsnittlønnen i Norge er ca 400 000,-
            Dvs at ca 50% av befolkningen ganske sikkert ikke har råd til dette.

            God helg :)

          • Hans says:

            Jeg var på legevakt i Singapore og fikk medisin plus konsultasjon for den astronomiske sum av 50 sing dollar(kr200). I Norge koster dette kr170 og så medisin i tillegg.

          • barri says:

            At Hans med norsk lønn har god råd i Singapore betyr at folk i den delen av verden har god råd i Singapore?

            Svar: De vil kanskje overraske deg, men levestandarden i Singapore er nå fullt på høyde med Norge.

  19. barri says:

    Svar til Åm:

    “det er uvanlig med privat legevakt i Norge grunnet det tvungne offentlige helsevesenet.”

    Men det finnes altså i de store byene. Og Singapore er en bystat, er det ikke? Dermed sammenligner vi tilbudet i byene i Norge med bystaten Singapore, og der har begge private legevakttjenester tilgjengelig.

    “Hvorfor er de “helt forskjellige”? Begge leverer jo de samme tjenestene.”

    En privat legevakttjeneste i Norge leverer også de samme tjenestene. Hvorfor nevner du ikke disse? Du ga personen et feilaktig inntrykk av situasjonen i Norge, og villedet ham til å tro at det eneste vi har her er offentlige tjenester.

    Men faktum er at hvis man har nok penger her i Norge kan man kjøpe private helsetjenester, akkurat som man kan gjøre det i Singapore hvis man har nok penger.

    • Carlo says:

      Sammenligner du prisen også, siden du er så godt i gang?

      • barri says:

        Du unnlater fortsatt å svare på poenget mitt. Hvorfor?

        • Carlo says:

          Jeg beveger meg på tynn is om jeg skal ta lave skatter, priser på varer generelt og gjennsomsnittslønn i Singapore i betraktning.

          Det er nok ikke helt uten grunn at dette er Onars 2. besøk i Singapore, bare i år.

        • Carlo says:

          Forrige kommentaren min havnet på feil sted. Beklager.

          Poneget ditt, altså å sammenligne privat med offentlig.
          Jeg kan ikke svare på dette.
          Kanskje Onar kan si noe mer om det? Hvordan kø og pris er på offentlige helsetjenester i Singapore vs Norge.
          Tatt i betraktning at private aktører står for 60% av helsetjenestene i Singapore så tviler jeg på at de har noe særlig kø i alle fall.
          Prismessig vet jeg ikke.

  20. barri says:

    Onar svarer selektivt:

    De vil kanskje overraske deg, men levestandarden i Singapore er nå fullt på høyde med Norge.

    Og lønnsnivået? Og hvor stor fattigdom er det?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>