Hvorfor er lønningene i u-land så lave? Dette spørsmålet svarer jeg og Ole Martin Moen i torsdagsutgaven av Dagsavisen s. 3. Artikkelen er nå å finne på nett.
-
Recent Posts
Recent Comments
- anonymiusius on Er helium for billig?
- Zanthius on Er helium for billig?
- Zanthius on Er helium for billig?
- Zanthius on Er helium for billig?
- fredsdefinisjon on Er helium for billig?
- Zanthius on Er helium for billig?
- fredsdefinisjon on Er helium for billig?
- fredsdefinisjon on Er helium for billig?
- fredsdefinisjon on Er helium for billig?
- fredsdefinisjon on Er helium for billig?
Archives
Takk til begge to som har skrevet artikkelen. Denne tråden på NM kommer til å gå en stund. Jeg boikotter dessverre Dagsavisen etter sensur av Anfindsen, så dere andre får henge på.
Det er hyggelig for egoet å bli nevnt i samme setning som Onar Åm og Vegard Martinsen, selv om det er av en PERSONFOKUSERT, relativistisk KVERULANT som Marius Møllersen: ”Jeg har ikke sett noen som er mer ekstreme i sin liberalisme i norsk offentlig debatt enn Onar Åm, Vegar Martinsen og Sindre Rudshaug.”
Det er likevel trist at det er mulig å plukke ut ukjente liberalister som meg etter navn som debatterer på nett. Det forteller meg at det er for få av oss der ute som sprer ideen vår om fred.
Islamkritikere dominerer på de store debattfora, det samme burde vi gjort. De og vi er allierte all den stund de som sosialdemokrater ENDELIG har fått seg en knagg å henge ideer som ”tvang mot fredelige mennesker” på. Det er vanskelig å hate politiske doktriner som driver med tvang og vold parallellt med at man forsvarer sosialdemokratiet, etter at noen har forklart deg hva sosialdemokratiet egentlig er for noe og hva slags filosofi det bygger på=relativisme og pragmatisme.
Velferdsstatene i Europa raser sammen og vi har jobben med å forklare de vitebegjærlige at økonomien som har dominert IKKE var LF-kapitalisme, men blandingsøkonomi. Sosialister vil fremover kjempe en hard kamp for å bevise at LF-kapitalisme, som empirisk ikke har skylda, likevel hadde skylda. Ideologisk overbeviste religiøse ateister lar seg ikke plage av empiri. Vi må nå alle de som ikke er ideologisk overbevist og dem er det mange av. Sosialdemokrater er intellektuelt late mennesker, de stoler på sine folkevalgte og media. Men det vil antagelig endre seg noe etter hvert som krisene i resten av Europa og den vestlige verden blir verre og verre. Og da må vi være fødselshjelpere til mer kunnskap og hva som er bærekraftig=Fred! Når sentrale ”tenkere” i Høyre som TRI avviser Objektivisme som tull, da er det bare oss igjen til å diskutere liberale ideer.
MM: ”Hvis de finnes er jeg ganske sikker på at de ikke står langt unna forutnevnte trio. Opplys meg gjerne.”
OG DE FINNES:) OG DE STÅR IKKE LANGT UNNA:) Og de liker å fremføre ideene sine? Og de kan hente inn litt hjelp hvis det er behov.
Det er utrolig hva et lite antall ideologisk overbeviste kan få til. Kommunistene har vært ekstremt flinke til tross for det beskjedne antallet. Vi har mange potensielle meningsfeller på:
Verdidebatt
Document.no
Nye Meninger
Vi må vekke interessen for å forstå fundamentet for alle de ulike tvangsideologiene. Først praktisert opp gjennom historien og deretter satt i system med filosofisk begrunnelse av mange av de som regnes som store filosofer. Kast ut spørsmål om fred, tvang og prinsipper og se om noen evner å reflektere over ideer.
Hvis ikke oss…..
Mvh Sindre
Det er fascinerende å observere hvordan Onar Åm er fullstendig immun mot hersketeknikker fra visse personer. Han tvinger de rett og slett til å debattere saklig. Jeg viser til debatten under artikkelen på Dagsavisen. Her finner man gode eksempler og tips i forhold til boken “Kunsten å krige” av Onar Åm, som er å anbefale på det varmeste for alle som har følt på frustrasjonen det er å debattere med irrasjonelle mennesker.
Svar: hyggelig å høre.
Hei,
Er helt enig med dere i at rendyrket kapitalisme er det beste samfunnssystemet. Det jeg ikke forstår er hvordan dere kan bli lykkelige av å bruke tid på å skrive bøker og artikler om en idé som likevel aldri kan bli realisert (så vidt jeg kan forstå…). For min egen del prøver jeg å bruke tiden min på å tjene mest mulig penger. Hvorfor gjør ikke dere det?
mvh Thomas
Svar: du spør intet dumt spørsmål. Jeg kan bare svare for meg selv: jeg er syk og kan ikke arbeide. For meg er det å blogge og skrive bøker noe jeg gjør fordi jeg egentlig ikke har så mange andre alternativer. Skulle gjerne blitt styrtrik men det er faktisk ikke helt lett det heller.
De fleste liberalere inkludert meg selv som er aktive på Onars blogg, ser ut til å ha normale jobber. Jeg for min del har god økonomi, men allerede da jeg begynte å jobbe for 30 år siden, var det viktig for meg å ikke jobbe for sosialistene, forutsatt at det kunne unngås. Jeg kunne da aldri blitt en leder i tollvesenet for eksempel, fordi jeg ville aldri ha gjort meg til en så stor kjeltring at jeg ville ha krevd toll og avgifter av folk pga. at de tok varer med fra utlandet.
Likeledes kunne jeg ikke ha jobbet i politiet, fordi jeg kunne aldri ha gjort meg til en såpass stor kjeltring at jeg hadde straffet folk for å ikke å betale eiendommskatt, besitte hasjis og jeg ville aldri har straffet noen for å bruke en prostituert, hverken her eller i utlandet. Jeg har derfor bevisst tatt en “John Galt” og dermed har jeg bevisst valgt vekk en karriere i det offentlige.
Jeg tror nok at mange liberalere dermed har såpass moralsk ryggrad at det finnes grenser for hva de vil involvere seg i for å oppnå rikdom og prestisje.
Ellers må du huske på at liberalisme ikke er en filosofi for å bli rik og det er ikke en filosofi som fremmer grådighet. Liberalisme er en filosofi for mest mulig frivillige transsaksjoner mellom mennesker. Derav også støtte til et fritt privat næringsliv, med mest mulig frivillig samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere og minst mulig tvungen innblanding fra statens side..
Jeg personlig har ikke noe mål om å bli superrik. Det er tilstrekkelig for meg å jobbe med noe som jeg liker og har valgt frivillig, uten at staten forteller til meg hva jeg skal gjøre med meg selv og pengene mine. Liberalismen tillater likevel at de som ønsker å bli superrike står fritt til å forsøke å oppnå dette. Dermed, dersom det å bli superrik er ditt mål i livet, så stå på. Det er deg vel unt
For min del er det snakk om hva jeg vet. Nå som jeg først er blitt gjort oppmerksom på galskapen har jeg rett og slett ikke mulighet for å gå på akkord med min egen integritet.
Som Jone så godt uttrykker det, så dreier liberalisme seg om fred og frivilighet og alle typer fredelige muligheter for alle fredelige individer, inkludert å anerkjenne avvikere som er enten rike, fattige, smarte, dumme, sorte, hvite eller har tre tommeltotter. Det er mange gode grunner for å bruke tiden sin på å fremme liberalisme.
Helt fra jeg var liten har jeg observert tre mennesketyper:
1 De som likte å true, plage, bestemme over og bruke vold mot andre.
2 Sauene som enten ble med de slemme, sto og så på eller gikk en annen vei i frykt.
3 De som gikk sin egen vei.
Jeg ser de samme tre mennesketypene i dag. Sosialister/maktmennesker/tvangsmennesker, sauer og fredsforkjempere.
Noen av plagerne har antagelig aldri nådd opp, fordi de ikke var smarte nok til å skjule sin iboende forvirring/ondskap. Det ble for tydelig for andre og de lærte seg aldri smartere måter å utøve makt på. De med lav moral/uten moral som var intelligente nok til å nå opp, fordi de vet hva de skal si, er i dag den sosialistiske eliten – de som har funnet ut nøyaktig hvor langt de kan gå uten å miste makten. Det er gleden over å skalte og valte med andres liv som driver dem. De har uheldigvis også filosofisk støtte fra de farligste filosofene verden har sett. Filosofer som argumenterer mot rasjonalitet og for individets underkastelse under kollektivet/flertallet – filosofene som la grunnlaget for det 20. århundrets katastrofer. Skulle tvangsmenneskene ikke automatisk vinne gehør for sine ideer, så kan de faktisk på (falsk) filosofisk grunnlag debattere mot og overvinne de fleste sauer, fordi sauene er intellektuelt late. Noen ganger taper de, når de undervurderer sauenes instinktivt rette moral og forståelse, men det hører til sjeldenhetene og da trekker de seg raskt, så sauene ikke skal miste tillit til at eliten er allvitende. Det er i slike tilfeller man ser at eliten totalt mangler et rasjonelt grunnlag for sine sprikende ideer – altså den vilkårlige politikk maktmenneskene utøver. Når de får tenkt seg om(les: gjort et raskt tilbaketog), så kan de selvsagt lett argumentere for hva de NÅ vet er rett. Uten et rasjonelt ståsted kan man argumentere for hva som helst – vikarierende argumentasjon. Dette trenes studenter på – å kunne ta et hvilket som helst irrasjonelt ståsted, i stedet for å lete etter det mest rasjonelle ståstedet som finnes – den objektive sannheten sett fra individets drøm om å bestemme over seg selv. Studentene lærer at intet er sant og sprer denne irrasjonelle og farlige lærdommen videre. Jeg har ingen problemer med at sosialister sikter på hverandres hoder i ett kjør, bare la meg være i fred.
Sauene mangler nysgjerrighet for hvordan verden egentlig henger sammen og lar seg lede i alle retninger, basert på hva slags følelser de har eller hvor lettlurte de er. Her finner du en stor gruppe som blant annet rommer kultureliten, akademia, media og resten av det politisk korrekte etablissementet. De går den veien vinden blåser, UANSETT hvilken vei vinden blåser. De er mer opptatt av sitt eget kortsiktige ve og vel. Men du finner også den store gruppen av velmenende mennesker som har latt seg lure av den lille intellektuelle eliten og den større gruppen som alltid går i takt. Dette er gruppen jeg ønsker å nå, for den er stor, kanskje 60-80% av befolkningen(vilt anslag).
De som likte å true og plage ble den sosialistiske eliten. De som ble med er de som fortsatt går i takt. De som sto og så på med vondt i magen eller gikk vekk i frykt er blitt de velmenende.
Flesteparten av fredsforkjemperne mangler innsikt i hvilket verktøy som er det absolutt beste for å oppnå fred. Det er like innlysende som det er enkelt: Praktiser fred, så blir det fred, selvsagt med det unntaksvise selvforsvar for å skremme voldsmennesker fra å bruke vold. Mange fredsforkjempere har misforstått hva ekte fred er og hvordan man best kan kjempe det fram. Man må oppdage det, man må finne det, bare ytterst få kan tenke seg fram til det. Det er åpenbart i tvangsmenneskenes interesse å lære opp alle i alt annet enn å tenke rasjonelt. Uten evnen til å tenke rasjonelt er det vanskelig selv å oppdage fred når man leser om det. Man har blitt innprentet så mye kollektivistisk vranglære fra barnehagen og opp at all ens kunnskap stritter imot. Den lille gruppen fritenkere som gikk sin egen vei vil raskt innse realitetene. Sauene trenger knagger å henge de rasjonelle ideene på – altså behov for lengre tids bearbeiding. Tvangsmenneskene vil alltid avvise fred, for det fratar dem muligheten til å utøve makt og plage andre.
Da jeg for få år siden oppdaget at det faktisk eksisterte en metode, et helt system for å praktisere og jobbe for fred og individets selvbestemmelse og at systemet var basert på sann, oppdagbar moral, så kjempet jeg en liten stund imot før jeg lett tapte den kampen. Når jeg nå har oppdaget at det finnes en sannhet(individualisme) overskygget av en hel masse løgn og forvirring/ondskap(kollektivisme), så føler jeg både en plikt til å opplyse alle som kan forstå og en glede over å være med på å drive frem noe godt og bremse forvirring/ondskap satt i system over hele planeten gjennom utallige tvangs- og voldssystemer. Jeg skal aldri ha barn, så jeg forsøker å videreføre mine memer i stedet for mine gener og tror det er mye mer effektivt. Det aller viktigste for meg er å jobbe for å stoppe alle sosialister og andre tvangsmennesker som elsker å sette en pistol mot hodet til folk og tvinge dem med på deres forvirrede ideer. Om det er gjennomførbart er uinteressant. Tvang og vold er feil og MÅ bekjempes, selv om overmakten virker stor. Størrelse har i de senere år ikke plaget meg. Jo større de er, dess hardere faller de. Du må bare flytte vekk bena. Og kollektivisme hviler på råtten, illeluktende sandgrunn.
Jeg finner glede i en kombinasjon av å utvikle meg og å hjelpe andre. Og jeg insisterer på at alle må ha rett til å finne metoden for å glede seg selv, uten at det innebærer initiering av tvang mot andre, fredelige mennesker. Jeg har personlig erfart at rikdom ikke gir særlig mye glede for meg. Hva som gleder den enkelte er opp til det enkelte individ å finne ut av. Jeg kan bare jobbe for å etablere valgfriheten. For meg er høyeste sannhet høyeste glede og det finnes ingen menneskelig sannhet som er høyere enn individets rett til å bestemme over seg selv. Hver eneste dag er jeg et fredsmenneske og tilhører den priviligerte minoriteten som har oppdaget sann moral og praktiserer den og sprer den. Hvordan kan jeg ikke være glad:)
Jeg ble også veldig motivert til å jobbe mot forvirringen/ondskapen i kollektivismen da jeg oppdaget at den avviser objektiv moral. Mange av mine venner/familie som stemmer sosialistisk tror meg ikke når jeg sier det, men kollektivistisk filosofi påstår at det er flertallet/makten som bestemmer den normative moralen, uansett. Den logiske konsekvensen av dette er at makten kan gjøre akkurat hva den ønsker og så blir det normativt moralsk rett bare i egenskap av at det er makten som står bak. Jeg har kastet ut de mest ekstreme eksemplene jeg kan finne på til sosialist-intellektuelle jeg har diskutert med. Folkemord, voldtekt, osv – alt er normativt riktig for disse gale menneskene hvis makten sier at det er riktig. Og så gjemmer de seg bak at de selv ikke synes det er riktig. De støtter de ondeste av systemer, men fritar seg selv for skyld, for selv mener de jo noe helt annet. Hvor de får kunnskapen om at folkemord er feil selv om makten mener noe annet kan de ikke svare på. Kollektivister har bare fått en åpenbaring som sier at individet for all del ikke må få styre seg selv, og derfor må styres av noen og da er det bare en mulighet: Flertallet/makten, uansett hva den måtte finne på å gjøre. Hvis du graver lenge nok i kollektivisme, så raser hele det råtne byggverket. Å kjempe mot moren og faren til nazismen, kommunismen, fascismen og islamismen, mfl er grunn god nok for meg uansett om jeg får null tilbake. Jeg er drevet av drømmen om fred og forakten for tvang og vold og heldigvis får jeg enormt med glede og overskudd av å jobbe for noe objektivt godt og mot noe objektivt forvirret/ondt.
Tvang og vold er overgrep uansett hva slags navn du skjuler det under. All kollektivisme, inkludert sosialisme er dermed pr definisjon overgrep satt i system, uansett hva motivasjonen er. Sosialister må gjennom en smertefull prosess for å nå frem til denne erkjennelsen. Få orker det, de har investert for mye i løgnen de lever på om at tvang og vold er rett moral.
Liberalismen er det neste naturlige steget i menneskets måte å styre seg selv på. Fredelig – uten kollektivistisk tvang og vold. En helt horribel tanke for de fleste sosialister. Men det finnes unntak. Jeg har flippet to stykker, så det er håp:)
Mvh Sindre
Hei Sindre.
Takk for positiv henvisning til mine kommentarer ovenfor.
Ellers så er jeg helt enig i det som du skriver i det lange innlegget ditt ovenfor. (Du skriver kjempelangt, men det som du skriver er uansett bra).
Din beskrivelse av hvordan onde maktmennesker tenker og handler er helt på linje med hvordan jeg tenker selv og jeg kunne ikke ha sagt det bedre selv.
Mvh,
Jone Bjørheim
Jeg skjønner ikke hvorfor ordet kapitalisme brukes så mye(evt. i det hele tatt). I mine ører er dette fortsatt et negativt ladd ord. Det høres ut som kapitalen er det essensielle, ikke menneskene.
Hvis en har liberalisme, vil jo kapitalismen komme av seg selv…..
@JJ
For alle liberalister jeg kjenner er motivasjonen basert på retten vi vet individet har til å bestemme over seg selv. Mennesket kommer først. Når fred og ekte frihet(falsk frihet er for meg muligheten man har til å leve som en parasitt på andre) er etablert, må alle individer selv finne ut av hva som gjør dem lykkelige og forfølge det. For noen vil det være å bruke mye av sin tid på å hjelpe andre, for noen vil det være om å gjøre å karre til seg så mye som mulig. Begge er moralsk rette(forutsatt at de ikke initierer tvang mot andre), ettersom begge følger grunnprinsippet om å følge sin egen vei – retten alle individer har. Fredelig byttehandel 18 timer i døgnet vil gavne alle du bytter med, 9 timer veldedig arbeid vil hjelpe noen som kanskje ikke kan hjelpe seg selv. Alle handlinger basert på retten du har innenfor et Laissez Faire-samfunn er riktige, fordi DU må ta konsekvensen av dem selv.
Liberalister ser all den urettferdigheten som det blandingsøkonomiske, nasjonalsosialistiske systemet opprettholder nesten alene – slik Onar Åm og Ole Martin Moen skrev om i Dagsavisen. De antar at 90% av årsaken til all denne lidelsen ligger i dette økonomiske systemet. Da må man nesten peke på alternativet. Flere artikler om samme emne:
http:// utenstat.no/okonomisk-vranglare
http:// utenstat.no/hvordan-de-fattige-forblir-fattige
Du finner også mye på stemdlf.no
Økonomi opptar svært mange mennesker, spesielt i disse dager da fremtiden ser mørkere ut økonomisk sett. Det diskuteres jo i det uendelige i alle medier hva som er best. Er det markedet eller staten som best kan skaffe oss velferd? Kapitalisme står mot kommandoøkonomi og blandingsøkonomi/korporatisme. Selvsagt forsvarer liberalister det kapitalistiske økonomiske systemet som er det eneste som fungerer riktig vei, for alle, over tid. Sosialisme vil enten kunne fungere en periode for noen, ved at man holder andre nede(slik sosialister lever godt med) eller gradvis konsekvent ødelegge for alle. Man kan ikke fordele seg til rikdom, man kan bare produsere seg til rikdom. Og hvis ikke alle produsenter er Onkel Skruer, så vil det MÅTTE drysse utover når noen lykkes. Det beste av alt er jo at det beste økonomiske systemet også er det eneste moralsk rette systemet. Hvor mye bedre kan det bli?
Liberalister ser jo ikke på kapitalisme som noe ondt. Vi tenker jo at kapitalisme har løftet svært mange mennesker opp av fattigdom. Derfor er vi ikke redde for å snakke om kapitalisme. Bare sosialister tror at ren kommandoøkonomi eller store, statlige inngrep(blandingsøkonomi, korporatisme) i økonomien er det beste man kan gjøre for vekst. Begge deler er forsøkt i henholdsvis kommunistiske og sosialdemokratiske stater i mange, mange tiår og begge systemer har feilet. Nå kollapser blandingsøkonomier i hele den vestlige verden. Årsaken er enkel: Man har lenge holdt liv i all den virksomheten som ikke er bærekraftig, ved å rane penger fra den delen av økonomien som ER bærekraftig. Dette er essensen i blandingsøkonomi. Essensen i Laissez Faire-økonomi er å la de bedrifter som ikke er bærekraftige gå konkurs, slik at kapital ikke fortsetter å bli trukket ned i do i all evighet, helt til alt kollapser samtidig – slik vi ser rundt oss i dag. Parallellt vil de bærekraftige bedriftene ha ennå mer kapital til ennå mer innovasjon, fordi staten ikke har fraranet dem masse ressurser. Det er staten, ved det kollektivistiske folket som er problemet her. Som baserer seg på religionen om evig vekst. 7% i 10 år gir dobling. Hvis du kjenner til systemer med eksponensiell vekst, hvor mange ganger tror du verdensøkonomien kan dobles rett etter hverandre? For det er problemet: Uten vekst blir det krasj i dette systemet. I et fritt system krasjer ikke alt samtidig, slik at mange mennesker tidlig kan si ifra(med pengene sine) om hva som ikke er bærekraftig og nesten alle kan redde verdiene sine. Hvis du levde i 1989, så erfarte du kanskje hva som skjer med økonomien når sosialister tar grep for å hjelpe den. Alle statlige inngrep i økonomien er et onde, alltid og uansett.
Personlig skriver jeg ikke så mye om kapitalisme. Den er sekundær for meg, basert på det primære – retten alle har til å bestemme over seg selv. Prinsipielt sett er kapitalisme kanskje primær for objektivismen, ettersom den er det eneste logiske systemet som følger opp evolusjonsmoralen som sier at alt liv må jobbe for sin egen selvopprettholdelse. Det er kriminelt å hindre mennesker i å leve – slik som å skattlegge – spesielt mat, drikke, klær, varme, hus, osv. Sosialister liker å skattlegge selve det å leve – de er motstandere av liv – altså en dødskult. Alle sosialisters våte drøm er å kunne skattlegge luft. Da kunne de virkelig ha begynt å kontrollere alle mye mer effektivt.
Beklager at jeg ikke har evne eller vilje til å begrense meg. Snart ber Onar meg om å skrive kronikker på min egen blogg, antar jeg. Setter maks 1500 tegn for Rudshaug:)
Mvh Sindre
Takk for noen veldig gode kommentarer fra Sindre Rudshaug. Og for all del ikke begrens deg – det er veldig bra å skrive utfyllende.
Jeg for min del er frustrert over hvor vanskelig det er å slå hull på den kollektivistiske tankegangen. Den er fullstendig rotfestet! Har nettopp hørt en “debatt” på Dagsnytt 18 (NRK) mellom Norges to angivelige politiske hovedmotstandere, Høyre og Arbeiderpartiet. Det var virkelig begredelige saker! Høyre var opptatt av å gi sin støtte til “den nordiske modellen” med sterk velferdsstat der “mesteparten av velferden produseres gjennom fellesløsninger” (sitat Bent Høie etter hukommelsen). Det var spesielt det totale fraværet av prinsipiell debatt som frustrerte meg. Begge er opptatt av å bevare velferdsstatsmodellen – diskusjonen går ut på hvem som er best å administrere denne samfunnsmodellen. Forferdelig kjedelig å høre på – selvsagt er heller ikke programlederen opptatt av å bringe prinsipielle problemstillinger inn i debatten.
Mangelen på refleksjon og forståelse for elementære sammenhenger vises når NRKs kommentator sier at Høyre nå i større grad fokuserer på “velferd fremfor skattelette”. Dette begrepet er fullstendig idiotisk! Skatt reduserer velferden – dette kan det overhodet ikke være noen tvil om. Dette skjer som vi vet både ved at skattefinansiering opphever prismekanismene samt at det fører til at et stort politiker- og byråkratikorps skal spise grådig av lasset før velferden blir produsert.
Hvordan bryte igjennom denne kompakte enigheten om de tvangskollektivistiske ideenes fortreffelighet? Jeg har foreslått både for Onar og på DLFs diskusjonsforum å jobbe for å slippe til i NRK P2 fordi kanalen har en stor andel av samfunnsinteresserte lyttere. Her finner vi nok mange i gruppe 2 i Rudshaugs inndeling av mennesketyper (sauene). De tror de har et godt og moralsk grunnlag for sin sosialdemokratiske overbevisning, men jeg tror mange av dem vil begynne å tvile på sin tidligere overbevisning hvis de ble presentert for våre tanker.
Det kan settes inn et trykk mot NRK fordi institusjonen har spesielle forpliktelser til å speile ulike syn på samfunnsspørsmål i og med at den er tvangsfinansiert. Men jeg finner ingen entusiasme for denne strategien i DLF-kretser. Mulig man mener det likevel ikke nytter og at det allerede har vært prøvd.
Jeg ser at i ulike kommentarfelt til nyhetssaker at det dukker opp liberalistiske skribenter – og det er selvsagt veldig positivt. Spørsmålet er likevel om personer fra kultureliten og akademia hever seg over hva som står i slike kommentarfelt…?
Jeg vet ikke hva som skal til, men jeg håper disse fredstankene begynner å slippe igjennom snart i de store mediene også slik at main streem-politikerne fikk litt hodebry med å forsvare seg.
Spennende ide med NRK P2, Ove. Hvis du sender meg mailadressen din(jeg offentliggjør den ikke) i et innlegg på bloggen min(minarki.wordpress.com), så svarer jeg deg.
Mvh Sindre