Våre politikere (og mange av våre sofadiktatorer) har et meget negativt syn på folk flest. Folk er totalt hjelpesløse. De er ute av stand til å spare til egen pensjon, egen sykdom og egen eldreomsorg. Derfor har vi offentlig pensjonssparing og velferdsskatter. Ja, faktisk er folk så stusselige og hjelpesløse at de ikke en gang klarer å spare til jul eller sommerferien. Derfor er arbeidsgivere pålagt å spare feriepenger for folk i juli og julepenger for folk i desember. Ser vi på de utallige forskriftene og lovene som er ment å beskytte folk fra deres idioti forstår man at politikernes syn på folk flest er at de er komplett hjelpeløse idioter.
Men på ett område regnes alle mennesker som supermenn med nær overnaturlige evner. Alle forventes nemlig å følge Norges lover til punkt og prikke. Det er nemlig ingen unnskyldning at man ikke kjenner loven. Gjør du et lovbrudd i Norge er du juridisk ansvarlig for dette, uansett om du kjente til loven eller ikke.
Og i vårt sosialdemokrati er loven svært omfattende. Norges lover er alene på rundt 4000 sider, og du forventes å kunne hver en minste paragraf. Alt sammen skal du kunne. I tillegg kommer forskrifter og reguleringer og disse er langt, langt mer omfattende enn det du finner i de i ordinære lovene, og du forventes å kunne absolutt alt sammen. Dersom du bryter en av lovene eller forskriftene får du enten fengselsstraff, bøter, eller andre pålegg. Har du bygget 10 centimeter for høyt? Da må du rive huset ditt. Har du bygget 30 cm for nært strandsonen? Da må du rive. Har du bygget en prangende trapp uten å søke om tillatelse? Da må du rive den. Det er ingen unnskyldning å si at du ikke visste. Du holdes ansvarlig like fullt.
Så omfattende er lovverket i Norge at det finnes et eget langt studium for å kjenne til alle lovene — jus — og selv jurister som har arbeidet aktivt med å studere loven i mange år har ikke nubbesjans til å kjenne absolutt alle lovene. De må spesialisere seg på en liten del av lovverket. Så vanskelig er jusstudiet at det krever rekruttering fra kremen av norsk ungdom.
Likevel: mannen i gata som politikerne ikke har tro på skal klare å spare til sin egen ferie forventes å kunne absolutt alle de lovene som en jusstudent bruker mange år av sitt liv på å studere. Er ikke dette en smule … merkelig?
Klassesamfunnet
La meg først si at de aller fleste politikere og sofadiktatorer ikke har tenkt gjennom denne tilsynelatende selvmotsigelsen. Disse lager altså bare lover uten å tenke over konsekvensene av dem og implikasjonene av dem, litt som små barn som leker med en ladd pistol.
Men for de mer avanserte politikerne finnes det faktisk en logikk bak dette, og den logikken gjennomsyrer faktisk mye av sosialdemokratisk tankegang. Har du lagt merke til hvordan harde kriminelle får sympati av sosialdemokrater? De skal ha behandling og ikke straff. Sosialdemokrater argumenterer stadig vekk at kriminelle egentlig ikke er ansvarlige for sine egne handlinger og følgelig ikke bør holdes strafferettslig ansvarlig. Loven er altså ikke lik for alle. Jo mer ressurssvak man er, jo mindre skal loven gjelde for en.
Samtidig blir sosialdemokrater svært sinte på ressurssterke som ikke “tar ansvar” og ikke “bidrar til fellesskapet.” Disse er i aller høyeste grad strafferettslig tilregnelige. Jo mer produktiv og ansvarlig man er, jo strengere krav stilles til at man skal følge loven og “ta ansvar.” Hva mener sosialdemokratene med “å ta ansvar”? De mener jo åpenbart ikke bare å ta ansvar for seg selv. Nei, de mener å ta ansvar for andre, de såkalt svake i samfunnet.
Nå begynner det å danne seg et litt mer helhetlig bilde: de sofistikerte sosialdemokratiske politikerne og byråkratene ser for seg et samfunnshierarki med de ressurssvake på bunn og de ressurssterke på topp. De ressurssvake er egentlig ikke ansvarlige nok til å ta vare på seg selv eller å følge lover. Derfor er det ikke særlig strenge straffer for de såkalt ressurssvake.
De ressurssterke er i den andre enden av denne skalaen, på toppen av hierarkiet. Dette er herskerklassen. De forventes å “ta ansvar,” hvilket er en eufemisme for å kontrollere livene til alle de ressurssvake som herskerklassen regner som for dumme til å gå på potte alene. Lovverket er designet for at de ressurssterke skal ha mange lover å følge fordi de er i stand til å takle sånne lover. Med andre ord, loven er designet for å gi “ansvar” til de ressurssterke for å ta vare på de ressurssvake.
Et eksempel: hvem er det meningen at skal følge byggeforskriftene i Norge? Er det den semi-åndssvake mannen i gata eller er det den ressurssterke entreprenøren bygger huset? Sistnevnte selvfølgelig. Lovverket er designet ut fra jungelens lov og prinsippet om den sterkestes rett: de som er ressurssterke nok til at de kan håndtere alle reglene er de som overlever i bransjen, og det er også kun disse herskerklassen ønsker skal overleve i bransjen for disse regnes som ressurssterke nok til å “ta ansvar” (over andres liv).
Bildet inne i hodet til den garvede sosialdemokrat er altså av et system hvor “vanlige” folk (les: halv-idioter og hel-idioter, sett fra deres opphøyde ståsted) har fått sine liv ferdigtegnet av “de ansvarlige” på forhånd, og hvor de viktige valgene i livet er tatt av herskerklassen, mens man overlater ufarlige valg som farge på bilen og klesstil til individet. Den store massen støter nesten aldri bort i alle lovene i Norge fordi de ikke er lovens målgruppe. Folk som driver eget firma, derimot, støter borti disse lovene konstant. Det gjør også offentlige institusjoner som NAV og sykehuset. Disse har et hav av reguleringer og lover å forholde seg til fordi de ikke bare har som oppgave å ta vare på seg selv men å “ta ansvar” for alle idiotene (dvs. 70% av befolkningen) i samfunnet.
Hvis du synes at samfunnsmodellen jeg har beskrevet minner mistenkelig om føydalismens klassesamfunn har du helt rett. Det er nøyaktig samme modell, i en litt moderne variant. Også i føydalsamfunnet var klassene en måte å “ordne” samfunnet på slik at folk ikke trengte å tenke så mye på hva de skulle gjøre. De hadde sin plass i samfunnet, og sine oppgaver, definert av eliten.
Og lovene er designet på en meget hendig måte, sett fra maktelitens perspektiv. De er designet slik at det store flertallet til en hver tid ikke skal rammes av dem. Hvis man er så uheldig å starte et selskap, eller å bli syk og ufør, eller på annen måte trenge hjelp fra NAV er det gode sjanser for at man vil oppleve noen av lovenes konsekvenser på kroppen. Men dette er altså sjeldent. Det store flertallet kommer ikke opp i den situasjonen det meste av tiden. Derfor er de som rammes av lovverket alltid i mindretall og derfor blir det stemmende og styrende flertallet aldri klar over hvor totalitært og dehumaniserende loven egentlig er. Først når folk får kjenne loven på kroppen oppleves det som helt fryktelig, men de aller fleste tror da at de er et unntak og fortsetter å støtte velferdsstaten fullt ut.
Men selv om velferdsstatstilhengere er helt overbevist om at alle disse lovene er til det beste for folk er loven faktisk en glimrende måte å måle frihet i samfunnet. Folk kan være uenige om en lov er bra eller dårlig, men en ting er felles for absolutt alle lover: de innskrenker folks handlefrihet. Noen av disse innskrenkingene er åpenbart bra, for eksempel loven som forbyr å myrde eller voldta. Dette er gode innskrenkinger. Men uten å gjøre noen som helst form for verdivurdering av den enkelte lov kan vi si med sikkerhet at handlefriheten i Norge stadig blir mer og mer innskrenket. Lovboken bare vokser og vokser, og for hver ny lov og forskrift er folks handlefrihet blitt innskrenket. En voksende lovbok er et konkret mål på at vi beveger oss i stadig mer totalitær retning.
Den liberale visjon
Liberalismen har et helt annet syn på både ansvar og loven. I liberalismen finnes det ikke noe hierarki. Alle er like for loven og loven er designet for å gjelde alle og at alle skal ha sjanse til å både forstå og overholde den. En umiddelbar konsekvens av dette er at loven må være lite omfattende og logisk.
En liberalistisk lovbok er veldig tynn og inneholder få lover, og alle lovene skal være laget på en sånn måte at de fleste stort sett klarer å tenke seg frem til innholdet i dem uten å ha lest loven. Det vil si at liberalistiske lover bygger på enkle prinsipper som selv ressurssvake mennesker ikke har noen problemer med å forstå. Et av de grunnleggende prinsippene som gjennomsyrer liberalistisk lov er fredsprinsippet — ideen om at alle har rett til å leve i fred inntil det motsatte er bevist.
Dette fredsprinsippet er blitt oppsummert i en folkekjær barnebok av Torbjørn Egner om Kardemommeby. Kardemommeby har bare én lov, nemlig kardemommeloven som sier: “alle må være grei og snill, og ellers kan man gjøre som man vil.” Det er et prinsipp som er så enkelt å forstå at selv barn ikke har noen problemer med å forstå og tenke seg til hva det betyr i praksis. Kardemommeloven er enkel og logisk. Selv om en liberalistisk lov må være litt mer omfattende enn bare kardemommeloven er det likevel i de fleste tilfeller ikke nødvendig for folk flest å kunne mer enn denne for å være lovlydig i et liberalistisk samfunn.
Når det kommer til ansvar er den liberalistiske loven også veldig enkel: alle har ansvar for sitt eget liv, og alle må derfor stå til ansvar for å bryte loven og krenke andres liv. Enkelt og greit. Sett fra bedreviternes høye hest langt der oppe i himmelen kan dette kanskje fremstå som naivt, men vi skal ikke glemme at mennesket er en overlevelsesmaskin som er produktet av 4 milliarder år med naturlig seleksjon som har favorisert de som har klart å ta ansvar for eget liv.
Slikt imponerer ikke herskerklassen som ser ned på alt det jordiske liv som “enkelt,” men for oss vanlige folk som ikke har ambisjoner om å bli diktatorer er det faktisk litt imponerende at levende vesener er så overlevelsesdyktige som de er. Man trenger ikke å være et geni for å overleve. Selv sopp klarer seg bra uten en omfattende velferdsstat. Da må vel vi, det kjente universets mest intelligente vesener, klare å ta ansvar for egne liv.
Meget bra innlegg!
I tillegg har vi en egen klasse som mener at lovene ikke gjelder for dem, nemlig de som har laget dem…
http://www.klartale.no/norge/slipper-straffe-skatt/
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10027056
http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1972213.ece
http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/12/08/299904.html
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10025606
http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/07/30/126401.html
En venn av meg jobbet som bartender på et hotell hvor AUF hadde et arrangement. Da alkoholsalget omsider stengte, insisterte Trond Giske på at han skulle bli servert. Min venn henviste til loven og nektet, til Giskes store irritasjon.
Gratulerer.
Nok et glimrende innlegg.
Strålende innlegg!
Ikke-uaktsom (etter rettens skjønn) uvitenhet om rettsreglene fritar faktisk for straff i Norge (strl. kap. 3 § 26). En av reaksjonene du bruker som eksempel (rive huset) er ikke strafferettslig, så der har du rett i at uvitenhet om loven ikke spiller noen rolle, men i forhold til fengselsstraff og bøter gjør det altså det.
For øvrig er jeg enig med deg i at folk flests forhold til lover avslører at de ikke tror folk flest er i stand til å ta ansvar for sitt eget liv, og det er jo ganske trist, men det sier de vel også rett ut.
Uvitenhet blir i praksis lite brukt. Det skal visst være en høyesterettsdom som sier at man skal unngå den “løsningen” så langt det er mulig å vri det til, og enda litt til.
Nei, det er ikke derfor. Det er fordi alle andre enn liberalere har forstått endel elementære ting som liberalere nekter å innse der de lever i sin lille fantasiverden mens de roper lalalala for å overdøve dem som banker på fra virkeligheten.
På tide å vokse opp, folkens. Intellektuelt, altså. Seriøst.
Fungerer ikke hvis man er fattig og ikke har råd til å spare til egen pensjon. Fungerer ikke hvis (insert tusen andre ting som kan skje i løpet av et liv).
Fungerer ikke hvis du blir syk tidligere i livet enn gjennomsnittet, fungerer ikke hvis man får en sykdom som er over gjennomsnittet kostbar å behandler, fungerer ikke hvis man er betydelig fattigere enn gjennomsnittet, etc.. Ikke mange har råd til å ta høyde for alt dette på egenhånd, ved å spare langt mer enn hva gjennomsnittsbehovet tilsier. Det er derfor vi har fellesordningen. De som trenger mer enn gjennomsnittet er dekket, de som trenger mindre enn gjennomsnittet er dekket. Ingen trenger å spare 110% av inntekten sin i tilfellet de eller avkommet i fremtiden skulle få en veldig kostbar sykdom.
Igjen, sett inn tusen andre årsaker til at et slikt system kan ende med katastrofe for et ulykkelig enkeltindivid, og garantert vil gjøre det for ekstremt mange enkeltindivider.
Som over.
Nei, det gjør du ikke. Hvis du skal starte et aksjeselskap forventes du å kunne aksjeloven. Hvis du skal bygge et hus, forventes du å kunne byggeforeskriftene. Ellers ikke.
Bra. Neste gang kan byggmesteren prøve å omringe huset til Onar Åm med ti etasjers bygninger på alle kanter, helt inn til tomtegrensen hans. I tillegg kan disse brukes til hva som helst, ingen begrensninger hva angår lukt- eller støyforurensning. Ikke bare det, men for alt vi vet kan han bygge et så dårlig bygg at det raser over Onar Åms hus ved første storm. Som den ortodokse liberaleren han er, vil Onar Åm vil helt sikkert ikke protestere. Right.
Resten av innlegget var like idiotisk, som vanlig.
Åj…trist å se at kunnskapsnivået er så lavt, selv for en vandrende dunning-kruger effekt, som du åpenbart er.
Jeg foreslår du setter deg inn i begrepet forsikring
Jeg jobber i et slikt, type livs-. Det tilbys ganske mange ulike produkter, eksempelvis pensjonsparing med innskuddsfritak i tilfelle sykdom, egne uførepensjonsordninger, helseforsikring osv…
Dessverre holdes forsikringsbransjen nede nettopp pga statlige tvangsordninger. Tenk hvilket forsikringsmarked det ville vært i en fri verden!?! Kyniske, kapitalistiske, profittjagende selskaper ville konkurrert om å tilby de beste produktene til de rimeligste prisene…:-) Ojojoj!
Legg merke til at Kristian Z tror at folk er for dumme til å forsikre seg mot sykdom, og at derfor må sosialistguder som han passe på alle sammen.
Lurer på hvordan folk klarte seg før i tiden, før alle forskriftene?
Han tror også at folk flest er så hensynsløse overfor naboene sine at de må ha politikerne til å passe på hele tiden. Elitemenneskene tror ikke at vanlige folk på eget initiativ kan komme frem til frivillige akseptable ordninger på egenhånd.
Herlig fyr
Onar Åm snakket om å spare til egen sykdom og pensjon. Det første er rett og slett ikke mulig, og et forsøk på det er utrolig uintelligent. De fleste blir enten betydelig mer enten mer eller betydelig mindre syk enn gjennomsnittet, målt i kostnader. Da har man enten spart til noe man ikke fikk bruk for, eller man har spart for lite og har ikke råd til behandling.
Svar: i stedet for å foreta 2 sekunders IQ-tester på meg går det jo an å ha en litt mer spørrende og mindre aggressiv tone. Hadde du spurt ville jeg svart deg som følger: det aller meste av sykdom i livet er så lite kostbart og skjer så hyppig at det ikke lønner seg å forsikre seg til dette. Dette gjelder ordinær sykdom/helsetilstander slik som influensa, forkjølelse, flis i fingeren, barnefødsler osv. Dette er vedlikeholdskostnader/kjente kostnader. Du skal spare til slike kostnader, akkurat som du skal spare til punkterte dekk, maling på hus, knusteglass og andre vedlikeholdskostnader. Det er nokså velkjent hvor mye man må spare for å ta seg av slike kostnader. Gjennomsnittlig sykefravær/arbeidsledighet for folk flest er ca 5% av ens arbeidstid. Derfor bør en spare ca 5% av lønna si til sykefravær/arbeidsledighet for dette er kostnader du mer eller mindre vet med sikkerhet kommer. Det samme gjelder pensjon. Du vet med sikkerhet at du kommer til å bli gammel og ikke skal arbeide en god del år. Derfor bør du sette av 5% av lønna di til pensjonssparing. Enkelt og greit.
Tommelregelen for forsikring er som følger: de tingene som er 1) veldig DYRE (så dyr at det er vanskelig å spare til dem) og 2) veldig SJELDNE bør du forsikre deg mot. Hvorfor det? Fordi forsikring er dyrt å administrere. Det er mye byråkrati assosiert med det. Derfor bør kostnadene man forsikrer seg mot være så store at administrasjon utgjør en meget liten del. Derfor forsikrer du deg mot uførhet, død og katastrofer, ikke mot flis i fingeren og forkjølelse.
Jeg sier altså ikke at man BARE skal spare til sykdom, men man må OGSÅ spare til sykdom som det ikke lønner seg å forsikre seg mot. For å få ned administrasjonskostnadene assosiert med forsikring kan man også gå sammen i mikro-forsikringsselskaper sammen med nære venner/familie som man stoler på så overlater man de superstore kostnadene til de store forsikringsselskapene.
PS: føler du deg ikke litt dum nå som du har forstått at du har tabbet deg ut ved å anta at jeg ikke visste hva jeg snakket om? Håper du lærer noe av det og blir litt mindre bøllete neste gang.
Å spare til egen pensjon er litt mindre idiotisk, men det er fremdeles bedre med en fellespott, for det er tusenvis av ting som kan skje i løpet av livet som gjør at den individuelle pensjonsparekontoen ikke er tilstrekkelig. Da er det bedre å fordele usikkerheten på flere.
Forsikring er opplagt smartere. Det er det vi har gjennom det offentlige.
Det er vel ikke noe å lure på: Svaret et «dårligere».
>Å spare til egen pensjon er litt mindre idiotisk, men det er fremdeles bedre med en fellespott, for det er tusenvis av ting som kan skje i løpet av livet som gjør at den individuelle pensjonsparekontoen ikke er tilstrekkelig. Da er det bedre å fordele usikkerheten på flere.
Ja, kollektive løsninger er ofte særdeles fornuftige. Hvorfor er du imot at vi baserer dem på frivillige avtaler framfor tvang?
Kristian Z: Så mye edder og galle tyder på kognitiv dissonans. Vi har antagelig sådd noen fredsfrø i hodet ditt som gjør skikkelig vondt:)
Hvorfor må dette store flertallet av sosialdemokrater som har lyst å leve slik dere ønsker, sette en pistol mot hodet til resten og tvinge dem med? Hvorfor er dere så glad i tvang og vold mot fredelige mennesker? Hvor kommer denne ondskapen deres fra? Hvis sosialdemokrati er så innlysende bra, hvorfor har dere samme innstilling som ethvert totalitært voldsregime: Alle skal med – ingen slipper unna? Jeg trodde folk flokket seg rundt gode ideer, ikke trengte pistol mot hodet for å bli med. Hvorfor kan dere ikke la oss fredsmennesker være i fred?
Mvh Sindre
Sindre: Ingen frø er sådd. Jeg flørtet en gang i livet med slike tanker som dere. Jeg var atten, hadde lest Rand og Bakunin. Etter en stund, heldigvis ikke så altfor lang stund, innså jeg at jeg lurte meg selv: Jeg trodde på et intellektuelt korthus bygget på en liten mengde helt stupide presupposisjoner. Kognitiv dissonans var det jeg hadde. Jeg måtte ta en opprydning i hodet og finne ut hvordan ting virkelig hang sammen og hva som var viktig i livet.
Sorry, men deres egen ideologi slipper ikke unna samme problemstilling: Hva gjør dere med de som ikke aksepterer deres fundamentalistiske tilnærming til eiendomsrett og viktigheten av kontrakter? For; du er gjerne klar over det; d
De som ikke forstår eiendomsretten står fritt til å utøve dette, men krenker de en annen manns eiendom vil det få konsekvenser -akkurat på samme måte som når en tyv stjeler fra butikken.
En kontrakt inneholder ev avtale som begge signerer dersom de er enige i innholdet. Den som bryter innholdet bør ikke slippe unna med slikt. Litt kjipt om du skriver en arbeidskontrakt, men ikke får lønn fordi vedkommende ikke respekterer kontrakten?
Kanskje du skulle vært litt eldre når du leste Rand. Jeg vet at mange lar seg rive *følelsesmessig* med av Rands beskrivelser, og dermed går glipp av de grunnleggende idéene hun presenterer.
Du er åpnebrat en av disse.
Mener du. Hva om den som bryter kontrakten har et mindre fundamentalistisk syn på kontrakter og eiendomsrett? Hun er rett og slett uenig ideologisk. Hun mener det under noen omstendigheter skal være lov til å bryte kontrakter. Vil du da tvinge henne til å leve etter dine regler?
Nei, jeg vil ikke tvinge noen. Derimot vil jeg advare folk mot å inngå avtale med noen som ikke respekterer kontrakten.
Som sagt, en kontrakt blir inngått når begge parter er enige. Hvorfor gi inntrykk av å være enig i kontrakten ved signatur og håndtrykk når man ikke egentlig er det?
Slik vitner enten om galskap eller svindel, noe en rettstat er ment å håndtere.
Men dersom en kontrakt blir brutt og jeg ikke får det jeg har krav på ville jeg selvsagt strafferettslig forfulgt henne.
Kristian Z: Jeg lurer på om du glemte å svare på
1 Hvorfor føler du at pistol mot hodet til all minoritet(mindretallet) i samfunnet er bedre enn fredelige og frivillige kontrakter? Liker du tvang og vold mot minoriteter eller er det komplett umulig for deg å forestille deg at mennesker stort sett kan klare å samhandle fredelig? Andre alternativer?
2 Hvorfor er sosialister avhengig av å true med seg alle som ikke ønsker å være med, for å få dette idealsamfunnet deres til å fungere? Hva skiller sosialdemokratiet på prinsipielt grunnlag fra alle andre totalitære voldsregimer som var/er avhengig av å true med alle andre med trusler om vold?
Definisjonen på fred for islam, nazismen, kommunismen og fascismen er fravær av opposisjon. Sosialdemokratiet aksepterer muntlig opposisjon, men hvis man GJØR noe annet enn det det semitotalitære sosialdemokratiet(semitotalitært fordi det ikke eksisterer områder av livet der staten ikke blander seg inn eller kan blande seg inn) har bestemt så kommer håndjernene og køllene fram og man blir kastet i fengsel, akkurat som under de fire store totalitære. De drepte deg i tillegg.
Vet du at relativisme, som sosialdemokratiet bygger på, ikke innrømmer individet noen som helst rettigheter, noe sted, noen gang? At rettigheter allernådigst kan innrømmes av flertallet/makten? At liberalisme er det eneste systemet som UTELUKKENDE ser alt fra individets ståsted? Fundamentet ditt er altså relativt. Fundamentet vårt er at alle individer har rettigheter uansett hva et flertall måtte mene. Og du mener at VI har et problem? Ser du hvor vi henter styrken og overbevisningen vår fra – fra noe mye sannere og mye høyere enn makt/flertall – nemlig individets evigvarende, objektive, ukrenkelige rettigheter. Du gjenfinner rettighetene i den negative delen av menneskerettighetene, men du synes kanskje ikke at disse skal gjelde alltid og overalt? Skal du overbevise en liberalist om noe som helst, så må du diskutere prinsipielt, ikke hva du føler fungerer eller ikke fungerer for slaveeierne i et gitt samfunn.
Jeg liker å diskutere ideer, selv om jeg altfor ofte gjør den feil å si at ide/teori=deg. Dette er en tankefeil, ettersom muligheten er der for at du eller jeg kan forandre på ideen vår. Så ta alt jeg sier i god mening, for jeg vil gjerne at du skal forstå hva det er du avviser, hvis du fortsetter å insistere på å avvise det.
Mvh Sindre
Noen av oss er blitt mer liberale desto lengre man har levd og desto mer kunnskap vi har fått. Jeg ble liberalist i tredveåerene og libertarianist i god tid før fylte 40. Egentlig var det en sjokkerende opplevelse. Men logikk og fakta er ikke noe jeg er villig til å undertrykke.
Kristian Z.
Så bra! Strålende!
Jeg ser at flere svarer på det du skriver, den ene skriver “oj” med Å.
Ingen av de som skriver tilbake på ditt svar til denne Onar, ser hva du skriver. Kanskje de ikke har hørt om uforutsett kronisk sykdom når man er 24 eller der omkring. Tror ikke den gruppen har rukket å spare. Kanskje de må ha kronerulling blant denne gjengen som vanker her. Hvis denne kortenkte gruppen av mennesker hadde fått det som de ville.
Hva gjorde man før i tiden er det en som vil vite. Tenk deg om så vet du svaret. De hjelpetrengende døde, sultet og ble stuet sammen på steder du ikke vil se på bilde engang.
Det Kristian Z skrev om hva man skal vite om lover fikk meg til å le. JA hvis du skal bygge noe så må du sette deg inn i det. Dere som tror Onar har et poeng er da ikke så dumme at dere virkelig tror dere må kunne ALLE små lover? Da vil dere bli enda mer forstyrret enn dere er nå.
Selv er jeg frisk og er selvstendig næringsdrivende. Lever ikke så høyt på strå, men er fornøyd med det jeg har nå. Og takk og LOV for frikortgrensen for lege og medisiner, jeg har bruk for den hjelpen hvert år. Men Carlo og CBronson benytter seg selvfølgelig ikke av dette hvis de blir ekte syk, de ahr jo spart til medisiner og hjelpemidler!
Takk igjen til KristianZ. Han er flinkere enn meg til å uttrykke seg, jeg syns han rett og slett ruler.
Svar: jeg syntes KristianZ virket litt “enkel” for å være ærlig, så det er med stor forundring at noen faktisk synes at han “ruler.” Jeg har svart utfyllende på røret hans om at man ikke bør spare til sin egen alderdom og sykdom. Så du det svaret? KristianZ har ikke svart på det ennå. Kanskje du kan svare på det da, du som synes at han ruler sånn?
Typisk at kollektivister ikke klarer å forholde seg til nåtiden. Er det en skap-konservativist som lurker bak nicket?
Videre avslutter du med å projisere egen virkelighetsfraskrivelse over på oss.
Hva kan jeg si til slike slående argumenter?
Når blir en annens nød min? Og hvorfor?
Kan du forklare det du skrev til slutt der? “Når blir en annens nød min?” “Og hvorfor?”
Jeg mistet konsentrasjonen om alt annet fordi jeg PRØVER å forstå hva du mener…
Antageligvis helt bortkastet energi å bry seg men likevel. Hva mener du egentlig med de to setningene?
Dette hadde vært mer intellektuelt redelig om du holdt deg til fakta. Akkurat nå lever vi under disse gledelige smågodene du får krafse til deg fra alle andre. Dette synes du er helt OK. Det synes ikke jeg.
Riktig nok argumenterer du som om staten plutselig opphørte å eksistere, og plasserer den den umiddelbare friheten under disse elendighetene sosialismen og blandingsøkonomien har ført oss til. Hvordan skal jeg ta noe slikt seriøst?
Dette er åpenbart ikke en en løsning som kan skje over natten. Det må til en kulturell utvikling, heldigvis for deg, før det går ann å bygge ned statsvelferden. Enkelte reguleringer for import av karamell er på 26 000 tegn, hvis jeg husker riktig. Det er helt absurde mengder med lover og ulover som må bygges systematisk ned.
Hvis du har en god over-natten løsning på dette, spytt ut: jeg er lutter øre.
At du i det hele tatt drar fortiden langt opp og inn i nåtiden er absurd, og det viser hvordan du egentlig ser på dine medmennesker. Jeg er nok litt mer naiv enn deg, og tror folk vil gi av egen fri vilje, av empati -dersom det er enkelte som faller fra. Jeg vet at jeg ikke er kjip hvis jeg har overskudd. Snarere tvert i mot liker jeg å kunne hjelpe andre, så sant jeg kan. Frivillig.
Trist at du føler du *må* bruke billige hersketeknikker på slutten, myntet på CBronson og meg.
Internett ruler. Du har fremdeles mulighet til å utvide perspektivet ditt, med mindre det alltid har vært et problem for deg. Ikke vet jeg. Du om det.
“Man trenger ikke å være et geni for å overleve. Selv sopp klarer seg bra uten en omfattende velferdsstat. Da må vel vi, det kjente universets mest intelligente vesener, klare å ta ansvar for egne liv.”
Om man pines av medfølelse, så er det vanskelig å komme forbi det.
Det er imidlertid ikke en logisk begrunnelse for tvang.
Wow!
Har du ikke noe bedre enn de vanlige babbelet som er besvart hvor mange ganger som helst? Og likevel virker det som om du tror du kom med et klokt innlegg. Hva det mamma stat som sa at argumentene var kloke? Eller var det Vår Herre Media?
Onar Åm er imidlertid litt for skjeldent inne på det fantastiske sosiale nettverket naturen bevirker: Familien.
Dette har jo sosialistene forbannet med med fy-ordet patriarkisme. Men så enkelt er det ikke.
Jeg er dustleksiker og mangler “edit”… Jaja…
Einar N. Strømmen , professor, institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, og Tor G. Syvertsen, professor, institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU, har skrevet kronikken Det regelstyrte samfunn.
NA24: De merkelige norske lovene – “Det er ikke bare i USA at en har lover som kan virke ganske så håpløse. Til stadighet leser vi moro-lister over håpløse lokale amerikanske lover, som ofte handler om å gå på hendene over gangfelt etter et visst klokkeslett eller male andre personers kuer. Disse moro-lovene er som regel faktisk helt reelle, men svært sjelden faktisk vedtatt av politikere. Dette har med hvordan det amerikanske rettssystemet fungerer i forhold til presedens. “
Herlig kronikk i Aftenposten. Synd det drukner fullstendig i den store sammenheng.
i en bestemt amerikansk delstat er det visst bare misjonærstillingen som er godkjent eller noe slik
og enkelte politikere vil forby homosex og analsex generellt i private hjem…
Svar: hvilket viser at USA ikke er et liberalistisk land.
Nja…kommer an på…av erfaring så viser det seg at der kommunen får økonomisk gevinst, så gjør det ikke noe om kontrakten eller loven sier noe anderledes.
Feks Farmandstredet i Tønsberg. Det er bygget MANGE butikker over bussterminalen der. Og i følge kontrakt fra 1989, så skal det ikke bygges noe på bussholdeplassen siden det er offentlig område. Men fordi kommunen får ekstra med skatt fordi det er nye arbeidsplasser og skattebetalere og avgifter som følge av butikkene som er bygget OVER bussholdeplassen, så skriker de ikke akkurat høyt om at Farmandstredet Sten og strøm har gjort noe galt. Det var greit å kjenne til den kontrakten da mannen min og jeg var caféeiere på farmandstredet og hadde border og stoler på litt offentlige gå-areal områder, for da ville senteret og kommunen at vi skulle fjerne de 3 (!) bordene vi hadde i veien for offentlig gåområde. Da krevde vi at de også skulle fjerne de titalls butikkene som var over offentlig arealet i samme slengen hvis vi måtte fjerne tre bord. De krangla ikke akkurat mer på de tre bordene våre etter at vi slo i bordet med det….
så summa sumarum: følge med i timen, få med seg hvor smutthullene er og hvor nøye kommunen egentlig vil følge lovene og kontraktene så lenge de får penga sine.
Drosseldaisy
“Har du lagt merke til hvordan harde kriminelle får sympati av sosialdemokrater? De skal ha behandling og ikke straff.”
Jeg mener ikke at voldelige / “utilregnelige” folk skal gå løs for enhver pris. Men folk blir ikke friskere/mer tilpasset et fredlig samfunn av å sitte i fengsel hvis du tror det.
Her er du selvmotsigende i forhold til dagens kunnskap om hva vold gjør med barn (og hvordan da “vold avler vold”). Du vil at de som er utsatt for vold, og dermed utvikler seg til å utøve vold mot andre blir straffet. Verden er ikke så enkel. Det er ren uvitenhet hvis du tror forskjellige typer vold er bare noe som skjer, og at folk skjerper seg bare de blir straffet. Folk trodde på det på 1960-tallet. Verden har gått videre siden den gang hva gjelder kunnskap om hvordan mennesket utvikler seg.
Foreslår at du fordyper deg litt i dette, og starter her: http://www.psykopp.no/doc/PER_ISDAL_HVA_GJOR_VOLD_MED_BARN.pdf
Det er ikke snakk om vold mot barn, men voksne kriminelle. Vold mot barn er primitivt.
Jeg er temmelig overbevist om at mange trenger en strengere straff enn de får. Veldig mange, når de blir straffet, synes synd på seg selv og ser fremdeles ikke hva galt de har gjort -som førte dem i den situasjonen de er i. Vel, da har de ikke lært, for det er faktisk ikke dem det er synd på, men de som har blitt et offer for disse.
Psykisk syke er nok heller bare forvirret og trenger en psykolog til å renske bort forvirringen, men også å bli klar over hva de selv har gjort. Dersom det er fysilogisk, altså en hjerneskade eller lignende, bør det uansett være tiltak mot disse for å forhindre at andre blir skadet eller truet. Jeg vet ikke hva som funker mot slik, eller om det må en individuell- eller tilnærmet individuell behandling til.
De som skader seg selv trenger sympati. De som skader andre kan ikke få sympati, fordi de fleste overgripere vil oppfatte dette som sanskjon til slik oppførsel. Det er et veldig klart skille. (Merkelig nok blir “selvskadere” sett på som svake som kan trampes på, mens overgripere får sympati.)
Riktig nok finnes det enkelte tilfeller hvor overgriperen har blitt manipulert av offeret som har resultert i aggressjon, men det er i beste fall (etter min mening) kun en formildende omstedighet. Det er et klart skille mellom ord og handling.
Altså står jeg fast på at sympati er en farlig gave.
når du sier at x antall av de som går ut av grunnskolen ikke kan lese og skrive så synes jeg det er veldig rart egentlig.
jeg har riktignok møtt personer med downs syndrom osv og disse vil sannsynligvis ha store problemer med å lese en normal bok tror jeg. Men jeg har aldri møtt noen normale folk(som har bodd lenge i Norge)som ikke kan lese og skrive.
Svar: det vi snakker om er funksjonell analfabetisme, dvs. folk som er så dårlige til å skrive at de ikke kan skrive en jobbsøknad, eller lese og forstå en instruksjonsmanual.
http://erna.vgb.no/2009/08/24/1-av-5-kan-ikke-lese-og-skrive-godt-nok/
Fålk som ike kan lese eller skive er sjennerllt flinnke til å sjule det. Deffor søker de ike på jåbber heller. Mange annalfabeter havner på tryggd faktiks. Lese og skirvevansker er ike noe man skryter av. Skole gangen i norge er svindel
går ut fra at du ikke skrev på dialekt her
men det hadde vært interessant hvis det er slik at de som faktisk skriver på dialekt tilhører denne gruppen dvs den gruppen av de som ikke kan lese eller skrive skikkelig.
Men jeg forstår, man kan se det på måten de skriver på, andre måter også??
Det han mener å si er vel heller at man kan se det på måten de ikke skriver på.
Hva gjør man i dagens norske velferdssystem, når en trenger avansert ortopedisk kirurgi? Jeg for min del lånte 150 000,-, og fikk inngrepet gjort ved Bergen Spine Center. Fikk selvfølgelig ikke fradrag for inngrepet, men det lyste opp dagen at operasjonen kostet det samme som jævelskapet skulle ha i skatt(2009).
Drømmekommentar når “fellesskapet” kommer på innkreving? Ild!
Jeg antar at de fleste sosialdemokrater ikke vet at de er organiserte kriminelle, der de finner seg en proxy til å rane oss og tvinge oss til det ene og det andre. Vår jobb må være å forklare dem dette. For min del er det 100% utelukket å benytte selvforsvar mot sosialdemokrater pga graden av deres forvirring og ettersom det hadde blitt for mye vold. Hadde et mindretall, 50% eller et flertall sosialdemokrater forsøkt å etablere sin kriminelle virksomhet i et fredelig samfunn, så hadde saken vært en annen. Vi har moralen på vår side, men vi må bruke ord. Tvang og vold er sosialdemokratenes språk og eneste uttrykksform. Vi må lære dem om fred på en fredelig måte.