“Hva med de fattige? Hva med de ressurssvake? De syke og de svake? Hvordan skal de klare seg uten velferdsstaten?”
Du har hørt dem mange ganger, de som spør dette spørsmålet til liberalister. Svaret liberalister gir er at folk stort sett er snille og greie og gir av sitt overskudd til de som er i nød. Færre vil falle utenfor i et liberalistisk samfunn enn i en sosialdemokratisk velferdsstat. Svaret vi får på dette er også like velkjent: “hah!” spyttes syrlig mot oss, som om det er en dårlig vits. Dernest kommer som regel en tirade om hvor griske og egoistiske folk er og at fattige ville ligge strødd i gatene mens folk går forbi med gullringene i den ene hånden og en BigMac i den andre og ler hele veien til banken.
Vel, som et slags morbid tilsvar til dette har virkeligheten servert oss den perfekte sammenligningen mellom offentlig velferd og privat veldedighet. Nettavisen skrev for en stund tilbake om uføretrygdete, alvorlig syke Stig som hadde flyttet til Filippinene. Han var så uheldig at han gjorde en prosedyrefeil og meldte ikke korrekt flytting til myndighetene. (Jeg skrev i forrige bloggpost om hvordan alle nordmenn forventes å kunne hver minste lille paragraf i loven og at det ikke er noen unnskyldning at de ikke visste. Denne saken er et perfekt eksempel på dette)
Hva skjedde? Jo, ut av det blå valgte NAV å bare slutte å betale ut uføretrygden til Stig. Her har velferdsstaten muligheten til å vise seg fra sin beste side. Og hva gjør staten? Jo, de dømmer Stig til døden. Hvis han har vært så slem å fylle ut et skjema feil, ja, da kan han bare dø i Thailand. Han får ingen hjelp fra norske myndigheter. Niks. Nada. Slik går det når velferdsstaten skal ta vare på de ressurssvake.
Ensom og forlatt av den norske stat gikk Stig rundt i Thailand mens han ventet på å dø. Der spurte han norske, private individer om de kunne være så snill å hjelpe han med flybilletten hjem slik at han kunne få kommet seg til lege og ordnet opp i rotet med NAV.
Her hadde privat veldedighet anledning til å vise seg fra sin verste side, men hva skjedde? Jo, privat kronerulling for Stig reddet han fra velferdsdøden. Der hvor kyniske NAV hadde tenkt å la Stig dø uten å gi han den uføretrygden han har betalt skatt for hele livet stilte snille nordmenn opp. Og husk, dette er ikke en gang i et liberalistisk samfunn hvor folk får beholde sine egne penger, men i en velferdsstat full av skatteslitne nordmenn som har blitt tappet for gavmildhet via årelang årelating til staten. (Forskning viser at veldedighet er positivt korrelert med økonomisk frihet)
Når privat veldedighet fikk anledning til å konkurrere direkte med velferdsstaten slo det private initiativ knockout på NAV og staten. Noen vil kanskje si at jeg setter ting på spissen her, og det gjør jeg selvfølgelig. Poenget mitt er at min litt stereotypiske fremstilling ligger mye nærmere opp til sannheten enn voldsromantikerne som tror at trussel om fengsel er den eneste måten å skape et sosialt sikkerhetsnett. Denne historien viser bare at selv på det området som liksom skal være statens store glansnummer i følge sosialistene, nemlig nestekjærlighet og omsorg, er det nordkoreanske tilstander. Dette eksempelet tatt rett ut fra virkeligheten er velferdens svar på Øst-Berlin versus Vest-Berlin.
Så la meg derfor til slutt besvare spørsmålet “hva med de fattige og svake?” Svaret er at velferd er en altfor viktig bransje til å overlate til staten, for da kan man nemlig når som helst dømmes til døden av kyniske, hjerterå NAV-byråkrater.
Oppdatering: ai, ai, ai. Akkurat når man tror at virkeligheten ikke kan bli mer gavmild serverer den bare enda en fantastisk illustrasjon på hvor dehumaniserende og hjerterå velferdsstaten er. En velferdsstatstilhenger som kaller seg Voldem kommenterte på denne artikkelen og klarte å lire av seg følgende kommentar: ”han her fyren gjorde en feil og det må han stå for.” Der har vi altså empatien og hjerterommet til de som er tilhengere av velferdsstaten.


det er tragisk at du ikke kommer mer til ordet i mainstream media Onar. Forfriskende lesning
Det er jo vanlig at norske aviser slipper til eksterne skribenter med kronikker. Nå er det lenge siden jeg sa opp papirutgaven av Stavanger Aftenblad, så jeg vet ikke helt hvordan kronikkene er nå til dags. Tidligere pleide SA stort sett å gi fullstendig fritt spillerom til kronikker fra kjente norske sosialister, mens det var helt fraværende med kronikker fra oppegående tilhengere av laissez faire kapitalisme og liberalisme.
Nå vet jeg ikke i hvilken grad Onar har forsøkt å få noen av sine kjempegode artikler inn som kronikker i Stavanger Aftenblad, Aftenposten, Dagbladet, VG osv. Det er vel bare for enhver å sende inn og se hva som skjer. Aftenbladet har f. eks denne e-mail adressen for kronikker:
kronikk@aftenbladet.no
En ting er i hvert fall sikkert og det er at Onar skriver godt på det jevne og knakende godt i sine beste artikler. Flere av hans artikler, inkludert artikkelen ovenfor, er mer enn gode nok til å være kronikker i våre største aviser.
Det er forresten ikke noe nytt at hele det offentlige apparatet er et iskald og kynisk system, fullstendig uten medfølelse og omsorg for kundene sine. Stort sett er alle offentlige instanser kun opptatte av å sikre sin egen eksistens, mens de behandler kundene sine som kveg. (Det finnes unntak. Fastlegen min er ganske grei og hun har merkelig nok stor omtanke for min situasjon og livskvalitet).
Enig med CBronson! Det var god lesning!
“Hvordan hjelper man folk uten velferdsstat?” spør mange. Svaret er enkelt: Stå opp fra sofaen, og hjelp noen.
Typisk at slike saker blir blåst opp i pressen, dette er ett “enkelttillfelle”.
Svar: nei, tvert i mot er dette bare toppen av isfjellet. Det kommer slike saker fra velferdsstaten omtrent hver eneste dag i nyhetene, og for hver sak som slipper til i media finnes det 10 som forblir urapportert og 100 som ikke er så grove at de er nyhetsverdige. Vi kan altså trygt anta at dette er normalt i velferdsstaten.
Jeg er virkeligt glad for at vi har ett statlig velferdssamfunn. Skal man flytte til ett annet land er det jo helt basis at man må levere flyttemelding trenger ikke være genial for og forstå det,
Svar: han leverte flyttemelding, men han gjorde en liten formell feil slik at han mistet uføretrygden sin.
han her fyren gjorde en feil og det må han står for.
Svar: ikke mye empati å spore her i gården. Hva er poenget med en velferdsstat hvis du ikke kan stole på den når du trenger den som mest?
Kan ikke sette denne saken som eksempel mellom sosialisme og liberalisme. Jeg er sikker på i hvilket som helst samfunn måtte det ha funnes regler for pengeutbetaling.
Svar: jeg kan garantere deg 100% sikkert at dersom han hadde hatt en privat uføreforsikring ville det vært NULL regler for hvor han må bo for å få utbetalt uføretrygden. Jeg kan også garantere deg at dersom uføretrygden av en eller annen grunn hadde stoppet opp ved en feil hadde forsikringsselskapene vært svært raske med å korrigere feilen, fordi de er serviceorienterte.
Penger må jo ta slutt en gang. Nav har ett regelverk og bra er det. Sist jeg sjekket så er turer til Thailand ganske dyre, det vil si at på denne mannen sin uføretrygd samt minus minus minus ikke hadde vært nok til å dekke hele den turen samt og bo der ganske lenge vil heller si at disse som hjalp med penger er svært godtroende.
Svar: jeg tror vi her er ved sakens kjerne. Denne karen var så frekk at han brøt med sosialdemokratisk protokoll og flyttet til et lavkostland (Filippinene) slik at han kunne få bedre kjøpekraft med sin lille uføretrygd. For denne synden skal han stemples som en trygdesvindler som fortjener å dø. Jeg kan opplyse deg om at selv om billetten til Asia er nokså dyr (ca 10.000 kroner) for en uføretrygdet tjenes denne raskt inn igjen. Man kan leve meget romslig for 5000 kroner måneden på Filippinene, mens i Norge ville han vært nødt til å snu på hver en krone.
@Voldem
Tankene dine, Voldem er tankene til et ekte voldsmenneske. Når du er glad for at vi har et statlig velferdssamfunn, så er du samtidig glad for at staten hver eneste måned setter en pistol mot hodet til alle som ikke har lyst å være med og truer dem med vold om de ikke betaler. Du liker altså trusler, tvang og vold mot fredelige mennesker. Nazister, kommunister, fascister og islamister sverger til samme prinsipp.
Disse ”enkelttilfellene” dine kan du lese mer om her: http://www.reddit.com/r/ektenyheter
Denne saken er et greit eksempel på
1) hvordan sosialismen hater avvikere og gjerne lar dem dø hvis de har fylt ut et skjema litt feil. Ingen advarsler, ingen dialog, ingen utsettelser – bare sultedøden. Om du allerede ligger nede og er syk, så er det vinn-vinn for sosialismen å sparke deg ennå nærmere døden, så den kan beholde mer av ransutbyttet sitt. Forstå staten bedre ved å anerkjenne den som en levende organisme som elsker å utøve makt mot fredelige mennesker og opprettholde sin egen eksistens.
2) forskjellen på sosialisme og liberalisme, fordi tilbyder av tjenester i et fredelig og frivillig liberalistisk samfunn er avhengig av ikke å fremstå som et monster, for da får tilbyder ingen kunder. Sosialismen har ingen konkurrenter på NAV-tjenester, fordi de allerede har fraranet alle mesteparten av det de har tjent, så de kan behandle alle sine brukere på ondeste måte. La de svakeste brukerne dø et sted i byråkratiets endeløse papirlabyrint.
3) det manglende insentivet for å komme noen i møte i et system der flertallets eneste ønske er å skaffe seg selv mest mulig av andres penger. Grådige nordmenn fortsetter å stemme på de beste ransmennene, i håp om at de selv vil motta mest mulig av ransutbyttet. Altså essensen i sosialisme: Jeg ønsker ikke å rane naboen min, det hadde kanskje gitt meg dårlig samvittighet, men jeg benytter gjerne staten som proxy for å rane ham til min fordel. Mange sosialister har slett moral, de bare liker ikke å vise det fram. Til sosialisters forsvar: Mange av dem har ikke forstått at de er med på noe kriminelt og moralsk klanderverdig.
Jeg synes det mest spennende med hele kommentaren din er forakten du viser for de som frivillig hjalp denne mannen fra døden. Disse ”godtroende” menneskene som valgte å hjelpe en mann i nød. Det kan virke som om den eneste formen som kvalifiserer som ekte hjelp i din ide er å bruke trusler, tvang og vold mot fredelige mennesker, rane fra dem det de har og så dele ut ransutbyttet tilfeldig. Frivillighet spytter man på. Helt utrolig: Trusler, tvang og vold er bra, mens fred og frivillighet er dumt? Hvor kommer slike onde tanker fra?
Hvis jeg har misforstått ideen din, så er jeg selvsagt åpen for å endre min forståelse.
God bedring, hilsen Sindre
Voldems kommentarer er virkelig noe av det groveste jeg har lest på lang tid. En alvorlig syk mann gjør en feil i et skjema og for dette bør han altså fratas livsgrunnlaget sitt. Ord blir fattige.
Svar: Voldem er en paragrafbøddel.
“(..) han her fyren gjorde en feil og det må han stå for.”
Jeg blir kvalm, Voldem.
Her kan jeg bare si kjempetakk til Onar Åm, nok en gang, for at han setter ting i et klart og tydelig perspektiv.
Når man overlater alt ansvar til det offentlige skapes det sauementalitet.
Hvis en ser på denne saken i Italia for noen dager siden kommer dette tydelig frem.
Her kom altså politiet, offentlige forvaltere og beskyttere, og hentet inn et par vitner og kjørte avgårde igjen. Kanskje de på stranden trodde politiet hadde tilkalt abulansepersonell, uansett gikk de tilbake til sitt etter at likene var blitt delvis tildekket av håndklær. Og slik lå altså disse likene i flere timer.
Dette er bare ett av flere symptomer kollektivismen fører til: apati.
En tidligere kompis av meg hoppet utfor bybrua i Stavanger. Han overlevde, men skadet ryggen. I ettertid har han bare fleipet og flirt det bort. Han sliter åpenbart, til tross for sin ellers apatiske holdning, med eksistensiell angst -eller noe slikt. Jeg skal ikke gå videre inn på hans atferdsmønster, men det vitner ganske tydelig om en mental fordervelse.
Forferdelig trist å se ellers intelligente mennesker forfalle pga. kulturen og moralnormen som driver den gemene hop i fortvilelse.
Det er slett ikke noe merkelig med at ordtak som “ignorance is bliss” får fotfeste, da dette nærmest er “redningen” for å holde seg noenlunde psykisk stabil i denne kulturen.
Ehm, en sak som jeg ble gjort kjent med for bare noen dager siden!
Et par eksempler til på hvordan private veldedighet stepper inn der velferdsstaten feiler.
http://universitas.no/nyhet/49857/gir-millionbelop-til-forskning
http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/finansmenn-maa-donere-penger-for-at-sykehus-skal-ha-noedvendig-utstyr-3687639.html
http://e24.no/fredriksen-gir-50-mill-til-radiumhospitalet/2162754
http://www.radiumhospitaletslegater.no/artikler/fra-aviser-og-media/starter-kronerulling.aspx
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1396470.ece#.TyhaYmCmxl0
http://www.oblad.no/ski/kronerulling-for-kostbar-kreftbehandling-i-usa-1.3639286
Fantastisk god innlegg. Klarer det innlegget ditt å plante eit frø av fornuft hos villedet sosialister så er det gledelig.
Skulle svært gjerne sett kilder til forskninga som blr referert til her for å samle inn fakta.
steike dåke er sprøøøøøø sprøøøøø.
velferds staten er fin den. mangla berre ein gooooood del sun fornuft. som xfor eksempel den saken som blei referert til der so burde den nav ansatte tatt seg tid til å sett over flyttemeldinga før hsn la den inn og sett att det var nåke feil og tatt kontakt med han og ordna det over tlf. og lege besøk burde gå fint i fillipinene av eit sjukehus som reisefkrinfhAr godkjent
Svar: slik ville et privat selskap oppført seg, men er det noen incentiver for NAV å oppføre seg slik? Dessuten han VAR i kontakt med NAV etter at pengene sluttet å bli utbetalt, men de ville ikke hjelpe han. Hadde dette bare dreid seg om en ærlig liten feil fra NAV sin side ville jo alt vært i orden, men hvorfor begynte ikke NAV å betale ut uføretrygden igjen umiddelbart når feilen ble oppdaget? Og tenk deg litt om hva som gikk gjennom hodet til den NAV-betjenten som bare kuttet uføretrygden til en syk mann. En som er 100% ufør er 100% ute av stand til å brødfø seg selv. Det å bare kutte uføretrygden hans er det samme som å dømme han til døden. Så hvem er det som er sprø her? 1) Vi som synes at dette er helt forferdelig, eller kyniske hjerterå sosialdemokrater som aktivt forsvarer et system som forsøker å ta livet ressurssvake mennesker med paragrafbødler?
arg dumme tuch tlf som trude eg trykte på poste.
siste eg var tenkt å skriv var sjukehus som det trygdegreiene har godkjent eller reiseforsikring som godkjenne sjukehuset. mem det og rekne med meneskets godhet er fint det men tenk den stakkars jevelen som ikkje har den flaksen og finner nåken som vill hjelpe da.
Svar: tenk den stakkars karen som er så uheldig å ha livet sitt i hendene på NAV da?
men hovedsakelig so meiner eg vi trenger ein blanding av offentlig og privat velferds ordninger. men først og fremst folk som kan vise litt menesklighet til andre ikkje berre sjå det som står på skjemaet tenke seg to ganca om før ein gjer nåke som tar ifra folk pengane. nåke som dei fleste nav folk ikkje har
Svar: hva tror du er grunnen til at NAV-folk er slik? Husk: de dømte mannen til døden uten å nøle, og når han tok kontakt med dem og tryglet dem å få tilbake uføretrygden fikk han en stengt dør = en dødsdom. Vil DU at DITT liv skal være avhengig av slike paragrafbødler?
@tenjina
Sosialisme trener ikke opp medmenneskelighet, det trener alle opp til å ikke hjelpe andre, for staten har allerede fraranet deg 70% av alt du klarer å produsere i løpet av et liv – for å ”hjelpe andre”. Det er en god ting for mange å hjelpe andre og vi bør alle få lov å trene på det, men sosialismen, som du forsvarer, gjør akkurat det motsatte med folk. Den ødelegger deres naturlige holdning om at det er bra å hjelpe andre. Sosialisme setter en pistol mot hodet til fredelige mennesker og sier: Jeg tar pengene dine for å ”hjelpe andre”, fordi å hjelpe frivillig er bare idioti. Sosialisme trener oss i at frivillighet er dårlig. Voldem over her er et godt eksempel på dette. Han forakter frivillighet og elsker tvang og vold, akkurat som alle sosialistideologer. Du har altså en selvmotsigende ide inne i hodet ditt – en kognitiv dissonans. Kanskje projiserer du din forvirring på oss og identifiserer oss fredsmennesker som sprø, fordi vi ikke deler din forvirring. Objektivister er noen av de minst forvirrede menneskene du noensinne vil møte, fordi vårt største ønske er å forstå og forholde oss til virkeligheten – den objektive virkeligheten slik den kan oppdages og beskrives.
Velferdssstaten er bra for de som ønsker å være med i den. Nazismen var bra for de som ønsket å være med på den. Slaveri var bra for bomullsprodusenter i det sørlige USA før 1864. Men hvorfor er sosialdemokrati, nazisme og slaveri bra for de som blir tvunget med på ideen med pistol mot hodet, mot sin vilje, tenjina? Hvis velferdsstaten er en god ide, hvorfor må man tvinge folk med? Hvorfor er tvang og vold bra og fred og frivillighet dårlig? Fungerer det sånn blant vennene dine og familien din også? Eller er det motsatt der? Hvorfor er det sånn? Hvis du anerkjenner individers rett til å stå utenfor velferdsstatens absurde byråkrati og tvang, så er du langt på vei: http://www.friborgerforbundet.no/
Mvh Sindre
tenjina skriver: “… vi trenger ein blanding av offentlig og privat velferds ordninger.”
- “In any compromise between food and poison, it is only death that can win.” – Ayn Rand
Velferdsstaten blir ansett av de fleste for å være en gylden middelvei mellom kapitalisme og sosialisme, men “den gyldne middelvei” gjelder bare når to ytterpunkter begge er gale, og ikke når det ene ytterpunktet er riktig (kapitalisme), mens det andre er galt (sosialisme).
Interessant og tankevekkende artikkel Onar.
Er interesssert i å se nærmere på forskningen du henviser til: “Forskning viser at veldedighet er positivt korrelert med økonomisk frihet”. Har du noen lenker å dele?
Svar: jeg har lenker å dele ja.
Det er et nettverk av forskning som viser dette.
1) lykkelige mennesker gir mer til veldighet
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3805672.ece#.TynS8FyJcwA
2) økonomisk friere land er lykkeligere
http://www.cato.org/pubs/journal/cj31n2/cj31n2-4.pdf
3) Herav: økonomisk friere land gir mer til veldedighet
http://blog.heritage.org/2011/12/21/most-charitable-nations-are-among-the-most-economically-free/
4) høyreorienterte/liberalister er lykkeligere enn sosialister
http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1082424.ece
5) Herav: sosialister gir mindre til veldedighet (og har mindre tro på veldedighet) enn høyreorienterte/liberalister. Dette gjelder alt fra å gi penger til gode saker til å donere blod.
http://abcnews.go.com/2020/story?id=2682730&page=1#.TynXYFyJcwA
Takker
Da skal jeg se nærmere på disse.
Med denne forskningen som utgangspunkt, så er Høyre-folk de mest liberalistiske, mens FrP-ere er mest sosialistiske, ifølge en undersøkelse gjennomført av InFact News for Bistand for Barn.
Det vil jeg påstå at ikke er langt fra sannheten.
Skal man måle partiene basert på bunnlinjen i budsjettet, så er faktisk FRP et av de mest sosialistiske partiene på stortinget.
FRP er ikke lenger Anders Langes parti. Det er blitt et populistisk parti som er ute etter velgere. Hvordan får de det? Jo det tilbyr goder til noen på bekostning av andre. Grunnen til at det tradisjonelle venstrepartiene roper ut og later som de står langt fra FRP er at de representerer “folk flest” og er ikke så opptatt av miljø og kultur og sånt.. Så vidt meg bekjent så har ikke det tradisjonelle politiske kartet endret seg siden jeg først lærte om det på enhetsskolen for rundt 20år siden. Derfor tror folk fortsatt at FRP er det mest blå/borgerlige partiet vi har.
Ja, det er trist å måtte konstatere FrPs glideflukt mot sosialdemokratiet. Det er ikke lenge siden Siv Jensen var ute og mente regjeringen måtte “se på kvinnelønnen”.
I gamle dager snakket Carl I. Hagen om at “politikerne kjøper velgere med velgernes egne penger” og rundt 1990-tallet hadde FrP det utmerkede valgspråket “Fremtiden skapes – den vedtas ikke”.
Jeg henger meg på din analyse av FRP. Jeg var medlem av FRP i mange år og jeg har til og med hilst på Carl I. Hagen. Han er absolutt en likendes kar og han har forstått mye om liberal politikk. Hagen var i hvert som ung politiker for betydelig lavere beskatning og mindre offentlig intervensjon i private anliggender.
Av en eller annen årsak har Hagen mistet mye av sin tidligere overbevisning. Han har vært brutal mot liberalere i eget parti og han har sørget for å ekskludere dem. Videre har Hagen vært alt for samarbeidsvillig med uhelbredelige sosialister som for eksempel Bondevik. Hagen burde ha vært brutal mot H. og Krf sine temmelig sosialistiske koalisjonsregjeringer og han burde tidlig ha sørget for å kaste Bondevik som statsminister. Det er mulig at Hagen har trodd at han ville få makt ved å gå kraftig på akkord med sin virkelige overbevisning. Dette fungerer sjelden. Når man går på akkord med sin overbevisning, da mister man som oftest den innflytelsen som man hadde til å begynne med. Dessuten mister folk all respekt for en. Siv Jensen er bare et enda mer håpløst tilfelle enn Hagen. Det virker som om hun ikke har noen klar overbevisning om hva støtte til fritt næringsliv og laissez faire kapitalisme er for noe i det hele tatt.
Da jeg merket at FRP egentlig hadde mistet sjela si og blitt nesten like sosialistisk som arbeiderpartiet, meldte jeg meg ut. Det er likevel trist at FRP har mistet den ganske liberale overbevisningen som de hadde tidligere. Dette partiets fall og tap av oppslutning i befolkningen har dessverre gått hånd i hånd med at de har gått mer og mer bort fra den ganske liberale politikken som de hadde før Anderes Lange døde og tidlig i Hagens periode som partileder. Man får bare håpe at DLF ikke lider samme skjebne som FRP, nemlig går bort fra den liberale politikken med en gang de kommer inn på stortinget.
Det er så morsomt å høre liberalister snakke om et godt sikkerhetsnett, når sikkerhetsnettet i deres idealverden er basert på private forsikringer. Så med andre ord denne mannen som ikke hadde råd til flybilletten hjem og medisiner hadde ikke hatt mulighet til å kjøpe de forsikringene som ville vært nødvendige.
Svar: det kan nesten virke som om du trenger uføretrygd selv på grunn av lite omløp i hodet. Hvordan er det mulig i voksen alder å ikke ha fått med seg hvordan forsikring virker? Du forsikrer deg selvfølgelig mot uførhet FØR du blir ufør! Du vet hva før betyr? Man forsikrer seg altså på en dato mens man fremdeles er frisk FØR man blir ufør. Ordet “forsikring” kommer egentlig fra før-sikring, altså å sikre seg FØR ulykken skjer. Så forsikring skaffer man seg altså FØR man blir syk. Ikke etterpå. Skjønner du? Eller skal jeg forklare det litt enklere?
Han vil nok sikkert få den hjelpen han trenger nå, når han har kommet hjem.
Svar: kanskje, men problemene hans ble jo skapt av at staten sluttet å betale ut uføretrygden hans! De signerte i realiteten dødsdommen hans, men takket være snille mennesker klarte han å unngå døden.
Det er det som er så bra med velferdsstaten vi har nå. Man gjør en feil så blir den rettet opp og så kan han nok reise tilbake til Thailand med pengene og leve herrens glade dager på velferdsstaten. Er ikke det flott ?
Svar: hvis du synes dette er så flott kan vi jo prøve dette med deg? Vi legger deg et sted ute i huttiheiti for å dø og så ser vi om du klarer å komme deg tilbake til sivilisasjonen for egen maskin. Da skal du (kanskje) få en klapp på skulderen. Veldig flott ikke sant?
Mannen har åpenbart råd til forsikring, han har allerede en av de dyreste forsikringer i verden, kalt Folketrygden, han hadde forøvrig råd til fly – takket være private. Han er ikke interessert i å komme hit, NAV forlanger at han skal hit for å postlegge et brev.
Du påstår altså at NAV vil bla opp for flybillettene? Bra – de betaler normalt ikke ut før de er endelig overkjørt i trygderetten.
Trygd er forørig en opparbeidet rettighet, ikke en almisse, og du er det vi kaller nazi-søppel.
Og fordi han ikke hadde hatt muligheten til å kjøpe de forsikringene han trenger, så er selvfølgelig det eneste tenkelige scenariet at han ville ligget døende i en av landets mange rennesteiner, sammen med resten av de fattige som ingen bryr seg om? Vi måtte ha skrevet oss over hauger av tiggere og lik bare for å komme oss frem og tilbake fra postkassen. Det er den tanken du har i hodet, men det vitner om at du har en noe sjanglende forståelse av det samfunnet liberalister forfekter.
Liberalismen handler ikke om at alle skal kjøre sitt eget løp og gi blanke i sine medmennesker. Det handler om å flytte det ansvarsområdet fra å være et kollektivt ansvar, til å bli et individuelt ansvar. Riktig, det er -ditt- ansvar å ta vare på menneskene rundt deg. Velferdsstaten er den største initiativmorderen vi har i samfunnet. Den frigir alle fra ethvert ansvar om å ta vare på hverandre, ettersom det ansvaret blir lempet over på “fellesskapet” og “samfunnet”, hvem enn nå det måtte være. Hva gjør den ansvarsfraskrivelsen med samfunnet på lang sikt?
Likevel er det de som mener at vi burde ta enda mindre initiativ i hverdagen. Mennesker som Audun Lysbakken, som ikke engang tror at du og din familie vil være i stand til å organisere oppvasken i deres eget hjem uten å dele universet med null. Derfor ønsker han at du skal sitte tilbake og forbli passiv, og la velferdsstaten organisere offentlige pappatrillegrupper for deg, og la et likestillingsutvalg avgjøre hvem som skal ta oppvasken hver ettermiddag. Tror du den komplette ansvarsfriheten som følger med en stadig mer omfattende velferdsstat kan være med på å forklare hvordan noen kan bli voldtatt på stortingstrappen uten at noen forbipasserende tar initiativ til å hjelpe? Eller hvordan så mange barn og unge kan bli “sviktet av samfunnet”? Ansvaret til å hjelpe ligger tross alt ikke hos deg, men hos alle de andre.
Du forsikrer deg selvfølgelig mot uførhet FØR du blir ufør! Du vet hva før betyr? Man forsikrer seg altså på en dato mens man fremdeles er frisk FØR man blir ufør. Ordet “forsikring” kommer egentlig fra før-sikring, altså å sikre seg FØR ulykken skjer. Så forsikring skaffer man seg altså FØR man blir syk. Ikke etterpå. Skjønner du? Eller skal jeg forklare det litt enklere?
Ikke alle har råd til å kjøpe seg uføreforsikring før en blir syk, for man må jo betale for den??
Svar: ah, men DET er et annet argument enn det DU kom med. Det første argumentet ditt var lettere tilbakestående. Ditt neste argument er litt mindre ille og fortjener et seriøst svar. Ja, det vil være folk som ikke har råd til uføreforsikring, men det vil garantert være færre enn de som faller utenfor i velferdsstaten. Disse som faller utenfor vil da være avhengig av veldedighet, enten fra familie, slekt og venner eller fra veldedige organisasjoner. Siden folk betaler mye mindre skatt i et liberalistisk samfunn har også folk mer penger til overs til å hjelpe de som faller utenfor.
En dokumentar om NAV kunne vært solgt som komedie i utlandet!
http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=jyiauebx-us
Når folk frivillig hopper i båtene for å redde folk mens kulene flyr over hodene på dem er det nærliggende å tro at de vil ta den risken det medfører å overføre noen slanter til veldedige formål via nettbank ja. Paradoksalt nok tror ikke de som ble reddet dette..
Nå har jeg vært ufør i 1,5år og har planer om og flytte ned til dama på filippinene.
Jeg har lest reglene på nav sine hjemmesider men vil også prate med saksbehandler for å ikke havne i trøbbel med det systemet. Jeg har pratet litt med norske fastboende i cebu som har ufør og de har ikke hatt noe problemer med utbetaling. Grunnen til at jeg vil rådføre meg med saksbehandler på nav, er av den grunn av reglene kan være annerlendes nå en da de norske jeg pratet med der nede var for 3-4år siden. Når jeg leser denne saken, blir jeg ganske paff og tenker nok engang at ondskap skjer i alle land. Og ha et glansbilde av ting ikke skjer i norge, er bare tull.I norge betaler vi en ganske høy skatt, moms,toll og avgifter for å kunne stimulere en økonomisk garanti om du havner utenfor arbeidslivet. Staten er som en gribb etter penger. Om du velger å jobbe mer/ekstra, så skal du straffes hardt men åm betale mer til staten. Norge er blandt verdens rikeste land, så rikt at hvert år spiller staten bort milliarder av kroner på utenlandske børser, obligasjoner osv og vi gir en hel masse i u-hjelp og tar i mot flyktninger, innvandrere også på skattebetalerenes penger. Denne mannen gjorde en feil og det kan være forskjellige grunner til det. En feil kan være at han ga blaffen i reglene, en feil kan være at han ikke forstod regelværket osv. Hvert år kommer det folk fra andre land som kommer med usanne opplysninger om hvor de kommer fra, hva de flykter fra osv men uansett grunn de kommer med så får de umiddelbar hjelp fra den norske stat og de er ikke norske stasborgere. De lever her på våre skattepenger i maaaange år på å vente på skasbehandling. Sendes de ut, så er det statens regning.Får de bli, så er det på statens regning. De får leilighet, mange får bil lappen, klær og gudene vet hva de får. Mange av disse jobber også uten å betale skatt, jobber samtidig som de mottar trygd og blir de oppdaget, sier de at de forstod ikke regelværket. Nå høres jeg rasistisk ut men nei, jeg er ingen rasist. Jeg sybes det er bra at vi hjelper mennesker i nød! Det er det dette handler om, å hjelpe en person i nød. Norske stat må for svingene kunne hjelpe en nordmann i nød. Å stoppe trygda hans pga han gjorde en feil, det er jo bare så idioti og om de skulle ha straffet han for den feilen, så burde de de ha sagt; Ok, vi betaler flyreiesen hjem men refunderer beløpet på din neste utebtaling.