Det totalitære sinn

“En manns død er en tragedie. En million døde er statistikk.”

- Josef Stalin

Det finnes en rekke eksempler på at mennesker med et totalitært sinn føler de har en rett til å blande seg inn i livene til all verdens mennesker samtidig som de totalt fraskriver seg ansvaret for statistisk negative konsekvensene av sine handlinger. Vi ser denne tendensen på alle skalaer av makt, fra hverdagsdiktatorene helt opp til de ordentlige diktatorene slik som Josef Stalin.

Josef Stalin

La oss ta et helt vanlig eksempel. Forbløffende mange mennesker ønsker at narkotika skal være forbudt, og når man ber dem forklare hvorfor trekker de ofte frem enkeltskjebner. Tenk på de stakkars menneskene som roter seg bort i narkotika, blir narkomane og ødelegger sitt eget liv og kanskje også livene til sin familie. For å forhindre slike personlige tragedier bør narkotika være forbudt!

Men når man konfronterer dem med alle de ekstremt negative konsekvensene av narkotikaforbud slik som mafiadannelse, kriminalitet, borgerkrig, overdosedødsfall og prostitusjon for å finansiere bruk blir de bare sinte og avviser en hver form for ansvar for dette. Det er jo ikke de som danner mafia, begår kriminalitet, driver menneskehandel osv. Det er det jo noen andre som gjør. At disse tingene ikke ville skjedd uten forbudet mot narkotika er for dem revnende likegyldig. De har gjort sitt beste, og hvis andre ikke lever opp til deres forventninger er det dumt men til syvende og sist irrelevant.

Disse menneskene kan altså på en og samme tid være ansvarlig for strukturelt massemord uten den minste antydning til bekymring eller dårlig samvittighet, samtidig som de er veldig bekymret for at folk ikke skal bli narkomane, og trekker gjerne frem enkeltskjebner. Hva er årsaken til denne tendensen hos slike totalitært anlagte mennesker?

Vel, som Stalin påpeker er det lettere å kjenne følelsesmessig engasjement og tilknytning til et enkeltindivid enn til en stor statistisk grå masse. Men dette kan ikke være hele forklaringen fordi alle mennesker har det slik, men ikke alle har et totalitært sinn.

Jeg tror at forklaringen ligger i at totalitære mennesker har en pliktetikk. De ser på det som sin moralske plikt til å hjelpe andre mennesker. Gjennom forbud av narkotika føler de selv at de tar ansvar og hjelper narkomane. Når dette forbudet i praksis fører til svært negative konsekvenser for både narkomane og hele samfunnet avfeier de dette med følgende logikk: hvis bare alle var like moralsk høyverdige som dem selv ville det ikke blitt noen negative konsekvenser.

Det er altså ikke forbudet mot narkotika det er noe galt med men alle menneskene i verden som ikke lever opp til deres etiske standard. Og det er jo ikke deres feil at folk er så nedrige. Ergo er det heller ikke deres ansvar når alle disse nedrige menneskene saboterer deres gode intensjoner.

Problemet er altså at de totalitære menneskene har en moral for mennesker som ikke finnes. De vil ha et overjordisk lovverk for overnaturlige vesener.

Dette bunner i grunn ut i at de ubevisst ser på seg selv som Gud. Gud er jo som kjent allmektig og har rett til å blande seg inn i alt som skjer i verden. Begrepet “totalitær” kommer jo fra begrepet “total” som betyr helhet. Når man kombinerer “helhetlig” tenkning med politikk ender man altså opp med totalitær tenkning.

Det store problemet er altså at dette er en form for teokrati. Vi er ikke overnaturlige vesener. Vi er høyst jordiske vesener og må derfor ha lover som er tilpasset vår jordiske eksistens. Dersom man prøver å stille overnaturlige krav til høyst jordiske vesener er resultatet nesten uten unntak meget negativt.

Et stort fremskritt for menneskeheten ville være for folk å anerkjenne at mennesker har begrensninger og at man er nødt til ha et system som spiller på lag med vår høyst begrensete natur for å få et samfunn som er optimalt å leve i for mennesker av kjøtt og blod.

"En manns død er en tragedie. En million døde er statistikk." - Josef Stalin Det finnes en rekke eksempler på at mennesker med et totalitært sinn føler de har en rett til å blande seg inn i livene til all verdens mennesker samtidig som de totalt fraskriver seg ansvaret for statistisk negative konsekvensene av sine handlinger. ...