Kondolerer med dagen

17. mai skal være en dag for feiring. Det er Norges grunnlovsdag, og i år er grunnloven hele 200 år gammel. Dessverre er det blitt en dag for sorg over tapte friheter og rettigheter. Inspirert av den amerikanske grunnloven var den norske grunnloven i sin tid svært progressiv, nærmest revolusjonær.

Men siden den gang har det stort sett bare gått nedoverbakke, og forfallet markeres i år ved at paragraf 101 som beskytter næringsfriheten i landet blir fjernet. (Paragraf 101 lyder: “Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden bør ikke tilstedes Nogen for Fremtiden”)

Stortinget-halv-stangDebatten rundt grunnlovsendringene i Stortinget er et sørgelig kapittel. Venstresiden argumenterer for at FNs menneskerettigheter (som dessverre er semi-sosialistisk fyllerør) bør inn i grunnloven, mens Høyre argumenterer for at grunnloven ikke bør inneholde noen rettigheter fordi dette da ville gjøre staten etterrettelig. Høyre forklarer sitt syn ved at rettigheter i grunnloven ville redusere politikernes makt og overføre politisk makt til høyesterett. At dette er ment å være et selvforklarende argument sier litt om hvor ille det står til med grunnloven.

Høyres argument høres kanskje sært ut, for å si det forsiktig, men det helt i tråd med parlamentarismen som ble innført i 1884 i Norge. Vel, ordet “innført” får det hele til å høres så ordnet ut, for det som i realiteten skjedde i 1884 var et statskupp. Maktfordelingsprinsippet som er selve bærebjelken i rettsstaten ble da avskaffet, og det som før var en tredeling av makt mellom høyesterett, storting og kongen/regjering, ble nå til “all makt i denne [stortings]sal.”

På skolen lærer de aller fleste at parlamentarismen bare har med at regjeringens makt alltid må være forankret i et flertall i parlamentet, men den andre siden av parlamentarismen som aldri blir nevnt er at høyesteretts makt til å regulere stortinget gjennom grunnloven også ble fjernet, i stor grad. Eller sagt på en annen måte: parlamentarismen betyr å vingeklippe grunnloven og dens vokter, høyesterett.

Eller sagt, på en annen måte: i 1884 avskaffet stortinget rettsstaten i Norge, og grunnloven ble omgjort til et nokså verdiløst dokument som fikk samme rolle som kongen: en marionettfigur som hentes frem til pynt hver 17. mai.

Tror du meg ikke, sier du? Høres det for utrolig ut til å være sant? Vel, parlamentarismen ble faktisk ikke formelt innført (dvs. grunnlovsfestet) i Norge før i 2007. Statsvitere sier at før dette var parlamentarismen en “konstitusjonell sedvanerett” men dette er bare en pen måte å si brudd på grunnloven. Etter å ha brutt grunnloven i 120 år kan med rette si at grunnlovsbruddet har blitt en sedvane, men hva med første gangen man bryter grunnloven? Hva kaller man det da? I beste fall en konstitusjonell krise, og i verste fall et statskupp. Hvor mange ganger må man bryte grunnloven før grunnlovsbruddet blir en sedvanerett? 3 ganger? 5 ganger? 7?

Hvorfor endret ikke bare Stortinget grunnloven den gangen i 1884? Hvorfor brøt de grunnloven? Fordi parlamentarismen i praksis var en mistillit til maktfordelingsprinsippet og dermed også til rettsstaten og til grunnloven. Som sagt, har mye av fokuset vært på at parlamentarismen reduserer kongens makt, men Johan Sverdrup sa ikke “alle makt i denne sal, og i høyesterett.” Parlamentarismen var like mye en mistillit til høyesterett, og det er i denne sammenhengen at vi må forstå Høyres argumentasjon mot å innføre rettigheter i grunnloven.

Share this:

This entry was posted in filosofi, historie, jus, politikk. Bookmark the permalink.

11 Responses to Kondolerer med dagen

  1. Andreas says:

    Tankevekkende innlegg! Det jeg lurer på er om det er noen motsetning mellom folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet. Det virker som om mange tror det.

    Svar: det er ikke motsetning mellom disse prinsippene. Problemet ligger i at så mange i dag setter likhetstegn mellom folk og flertall. Demokrati betyr ordrett folkestyre, men er i praksis flertallsstyre. I praksis er de fleste tilhengere av flertallssuverenitetsprinsippet. Det ER en motsetning mellom flertallssuverenitet og maktfordelingsprinsippet, fordi maktfordelingen (især høyesterett) er der for å beskytte HELE folket, især mindretallet. Individet er som kjent den minste minoritet, og høyesterett og grunnloven er der for å demme opp om flertallets lovgivende makt.

    Vi liberalister mener at mindretallet også er folk, ikke bare flertallet, og for oss er derfor maktfordelingsprinsippet en IMPLEMENTASJON av folkesuverenitetsprinsippet. Dette er dog fullstendig uforenlig med flertallsstyre.

  2. Gaudius says:

    Et svært bra innlegg fra Onar som burde ha stått på Aftenpostens forside. Det ser ut som om grunnlovsendringene gir oss en mer venstrevridd og individ-fiendtlig grunnlov. Den nye grunnloven synes å bli en formalisering av ”politisk korrekthet”. Individets rettigheter burde ha blitt stryket og ikke svekket gjennom en oppgradering av Grunnloven. Det virker tvert imot som om det blir en degradering. Jeg mister nesten lysten til å stå foran slottet og følge barnetoget i framtiden.

  3. CBronson says:

    Falsen og gutta som skrev grunnloven vår ville nok snudd seg i graven dersom de visste hvordan rikets tilstand er nå.

    Det er jo ikke så rart heller ettersom våre grunnlovsfedre, de som faktisk skrev grunnloven vår ville blitt kjeppjagd fra hus og hjem dersom de hadde levd i dag.

    Det er et tankekors at dagens befolkning stoler mer på de som har undergravd grunnloven igjennom alle år enn på de som skrev den.

  4. Anders says:

    Hva er det du egentlig mener? Som vanlig er det bare innholdsløs sutring uten substans. Det kan hende du har et poeng denne gangen, i motsetning til dine vanlige bloggposter. Problemet er at du ikke greier å holde deg saklig, så det lille poenget forsvinner ut med all “søla”.
    Du burde skru ned fetisjen for ideologien din et par hakk, og isteden være litt mer konstruktiv.
    Folk som deg har en lei tendens til å skylde på imaginære ideologiske mostandere i media og offentligheten som grunn til at dere ikke kommer til orde, mens den egentlige årsaken er at det stort sett bare er “rants” dere greier å lire av dere. DERFOR er du ikke på forsiden av Aftenposten, som en tilhenger i kommentarfeltet mener du burde være.
    Jeg er på mange måter en ideologisk motstander, men jeg ser gjerne at selv folk som argumenterer for et syn jeg ikke selv står for, greier å holde seg noenlunde saklige, kunnskapsrike og intelligente. Bare på den måten kommer man fram til løsninger som til slutt er gode, selv om jeg selv kanskje ikke er enig i dem fra begynnelsen av. Du derimot, bidrar bare til forsøpling. At du som en voksen person som er politisk interessert, ikke har vokst fra deg din måte å argumentere på etter så mange år, er bare trist.

    • Noen andre enn meg som ser ironien og hykleriet i innlegget til Anders?

    • Lekkerbisken says:

      Dette innlegget er jo fullt av substans og poenger hele veien, og det er etter min vurdering meget saklig. Svaret ditt er imidlertid en rekke med usakligheter, nesten for mange til å kunne gjengi uten å skrive hele innlegget ditt på nytt. Du hevder at forfatteren “sutrer”, at han har en “fetisj” for ideologien han forfekter, at han nærmest hallusinerer, at han er uintelligent og kunnskapsløs, at han argumenterer på en barnslig måte etc. Du skriver også at forfatterens meningsbidrag er “forsøpling”. Selv om dette hadde vært sant, kan det vel neppe kalles saklig argumentasjon. Det er kun ubegrunnede personangrep.

      Dersom du i fremtiden ønsker å påpeke usakligheter ved innlegg (hvilket er helt legitimt), vil det være nyttig for både forfatteren og de andre leserne om du skriver hva usakligheten består i, og hvorfor du mener det er usaklig.

  5. Liberalist1 says:

    Bra skrevet Onar, nå håper jeg bare at så mange som mulig leser dette innlegget og deler det. Den enste måten å ta grunnloven tilbake på er om vanlige folk forstår hvordan våre såkalte “folkevalgte” grafser til seg mer og mer makt.

  6. Kjell Erik Midtgård says:

    Interessant drøfting. Jeg vil innvende, at prinsippene til grunn for grunnloven, Legalitetsprinsippet, som sier at ingen kan utøve myndighet uten lovhjemmel, og at lovens utgangspunkt / autoritet, er de av skaperen gitte rettigheter som mennesket ikke kan fremmedgjøres i fra, gir at det er mennsket som er lovens utgangspunkt / kilde til autoritet, og følgelig er det også menneskets ansvar å se til at loven ikke blir krenket eller misbrukt / feil forvaltet. Historien har lært oss at institusjonene som forvalter loven, slett ikke er lojale til den. Det var tildømes Høyesterett som gav den tyske okkupasjonsmaktens “stortingsutvalg” legalitet, og innsatte Quisling som “ministerpresident.” Det var likeens kong Haakon 7 som gav skinn av legalitet til å ta i fra norske kvinner og deres barn statsborgerskapet og sende dem til det østyske kommunisthelvetet for å gjennomgå stor lidelse der. Hva erfaringene har lært oss, vedrørende grunnlov, maktfordeling og forvaltning, er at vi kan ikke stole på noen andre enn oss selv; folket. Så lenge vi ikke tar styringen, vil vi ha et storting som ikke er representativt for oss, en domstol som er tvers gjennom korrupt, og et kongehus innsatt av vår gamle arvefiende Vatikanet.

  7. Pingback: Kondolerer med dagen | Ekte nyheter

  8. Juristen says:

    Høyesteretts adgang til å “passe på” stortinget og at de ikke brøt grunnloven var fullstendig upåvirket av innføringen av parlamentarismen. De ble IKKE “vingeklippet”. Faktisk, vokste den seg sterkere og ble heller ikke slått fast i grunnloven før i nyere tid!

    Ironisk nok var denne retten som du bedårer en konstitusjonell sedvanerett.

    Svar: når blir et grunnlovsbrudd en sedvanerett? Etter 5 år? 10 år? Hvorfor står det ingenting om sedvanerett i konstitusjonen dersom det er en konstitusjonell ting å gjøre?

    Noe du ironisk nok sier er å bryte med grunnloven. Dette stemmer ikke, og jeg kan anbefale snl.no eller wikipedia for å finne ut hva konstitusjonell sedvanerett er. Parlamentarismen brøt ikke med noen paragraf i grunnloven, og du må gjerne fortelle hvilken du påstår at denne konstitusjonelle sedvaneretten brøt med.

    Svar: “All makt i denne sal” bryter med tredelingen av makt.

    Du lurer på hvorfor det tok 100 år å lovfeste? Vel, det tok 100 år å lovfeste prøvingsretten til høyesterett også.

    Avslutningsvis må det påpekes at parlamentarismen ble innført for å gi makt til FOLKET. Fra før var det kongen som satt sammen sin egen regjering slik han ønsket. Han kunne sette inn fettere og kusiner for den saks skyld, og de herjet som de ville innenfor stortingets rammer. Etter saken i 1884 valgte det folkevalgte stortinget hvem som skulle sitte i regjering hos kongen, slik at vi fikk et fullverdig demokrati. Gratulerer til oss 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *