Den nye fascismen

Etter at Donald Trump ble president har bekymringen økt i Vesten for fremveksten av fascisme. Venstresiden har nærmest gått bananas og en venstreradikal gruppe som kaller seg Antifa (forkortelse for anti-fascisme) har bedrevet voldelige opptøyer mot det de kaller fascisme.

På overflaten ser det ut som om de har et poeng: Mussolini og Hitler var nasjonalister og motstandere av internasjonalisme/globalisme. Det er også Trump. Hitler var rasist, og mente jødene var et stort problem. Trump mener at ulovlige innvandrere og muslimske terrorister er et problem. Mussolini og Hitler var sterke menn, og Trump fremstår som sterk mann. Ergo, Trump er fascist.

Problemet med denne analysen er at dersom man legger disse kriteriene til grunn er omtrent alle partier i verden fascistiske. Winston Churchill var en sterk mann. Var han fascist? Ut fra vanlig klassifisering var han anti-fascist og motarbeidet Hitler og Mussolini. Arbeiderpartiet innførte arbeidsinnvandringsstopp på 1970-tallet for å beskytte norske arbeidsplasser. Nesten samtlige partier på Stortinget har støttet dette forbudet, inkludert SV. Er alle norske Stortings-partier fascistiske? Poenget er at hvis Trump er fascist, er nesten alle politiske partier fascister, og det tømmer begrepet for mening.

Politiske standpunkter er ikke grunnen til at vi i dag skiller så kraftig mellom fascismen og de andre politiske partiene. Skillet går på metode. Mussolini var ikke bare en politiker. Han var også leder for en paramilitær organisasjon (svartskjortene) som brukte vold, trusler og voldelige protester for å true politiske motstandere til stillhet.

På tilsvarende vis hadde Hitler sin egen paramilitære avdeling (brunskjortene) som brukte lignende metoder, inkludert drap og terrorisme. Dette toppet seg under den såkalte Krystallnatten (Kristallnacht) i 1938 hvor flere titalls jøder ble drept og jødisk eiendom ble ramponert og knust, mens politiet stod og så på uten å gripe inn.

Så med andre ord, en del kjennetegn ved fascister er:

  • paramilitære grupperinger
  • voldelige opptøyer
  • forsøk på å stoppe politiske motstandere med vold, drap og trusler
  • ødeleggelse av eiendom
  • lav respekt for rettsstatlige spilleregler

Men vent nå litt. Minner ikke dette mistenkelig mye om Antifa? Antifa stoppet Milo Yiannopoulus fra å snakke på Berkeley University i California gjennom voldelige protester, fysisk angrep på Milo- og Trump-supportere, ødeleggelse av eiendom. Politiet stod bare å så på uten å gripe inn. Dette er oppførsel som aktivt støttes og hylles av mange på venstresiden.

Dette er ikke bare et engangstilfelle, eller noe særegent for USA. Det skjer også i Europa. Lederen av identitærbevegelsen i Østerrike Martin Sellner ble fysisk angrepet av Antifa i Wien for noen dager siden. Når du ser bilder av hvordan Antifa knuser vinduer og ødelegger eiendom, gir ikke dette deg en liten assosiasjon til Krystallnatten?

Hva er forskjellen mellom ANTIFA og SA?

Hva er forskjellen mellom ANTIFA og SA?

Mange vil kanskje reagere på denne sammenligningen og si at likhetene er overfladiske. Det kan godt hende, men i tillegg til disse voldelige aspektene er det flere andre påfallende likheter. Jødene var datidens 1%. Occupy Wall Street-slagordet “We are the 99%” kunne like gjerne blitt brukt av Adolf Hitler, for det er nemlig den samme lille 1% som dagens venstreside og Hitler angrep, nemlig styrtrike kapitalister og finansfolk. Den gang (som nå) var jøder dramatisk overrepresentert i denne gruppen.

Det finnes andre likheter også. Dagens venstreradikale mener at en gruppe mennesker (Trump og hans likesinnede) utgjør en så stor fare at det rettferdiggjør bruk av voldelige metoder. Dette er eksakt hva Hitler mente også om en annen gruppe, nemlig jøder.

Likhetene stopper ikke der. Selv om Hitler i dag omtales som “høyreekstrem” var han først og fremst en sosialist. Hans parti het ikke det tyske nasjonalsosialistiske  arbeiderpartiet for ingenting. Han var en progressiv venstreorientert som stod for en stor velferdsstat, gratis abort og et sterkt natur- og dyrevern. Alle disse er saker som dagens venstreradikale omfavner.

Konklusjonen er altså at vi i dag ser at det vokser frem en ny voldelig fascisme i Vesten, og den vokser frem på venstresiden, slik den som regel alltid gjør. Vi står altså overfor en periode med politisk turbulens, og det står verre til i USA enn i Europa på dette området. Mange snakker nå åpent ut om at perioden vi nå beveger oss inn i er USAs andre borgerkrig. Donald Trump kommer til å gå ned i historien som en kontroversiell president. Vinner han borgerkrigen kommer han trolig til å bli husket som en ny Abraham Lincoln. Taper han vil han gå ned i historiebøkene som sørstatene.

 

 

 

 

 

 

Share this:
This entry was posted in filosofi, politikk. Bookmark the permalink.

2 Responses to Den nye fascismen

  1. realist says:

    Dette er en helt riktig analyse, begge sider har fraksjoner som er villige til å bruke vold. Det er internasjonalisme (antifa) mot nasjonalisme (fa). Dette er to virkelig uforenlige ideologier.

    Svar: nasjonalister er ikke voldelige per se. Vold er i all hovedsak et venstrefenomen.

    Når begge parter har voldelige fraksjoner kan man ikke bruke voldsbruken deres som argument for hvem som har rett. Man må istedet vurdere deres intellektuelle argumentasjon, fullstendig frigjort fra guilt-by-association argumenter.

    Jeg har ennå tilgode å lese et ikke-sensurert ordskifte i mainstream media hvor begge disse fraksjonene får lik taletid med akkurat lik mulighet til å fremme sitt syn uten forvrenginger av hva motparten sier. Hvorfor skjer ikke det? Kanskje andre verdenskrig kunne vært unngått dersom man tillot fri debatt? 50 -100 millioner menneskeliv spart, hmmm…. Verdt et forsøk spør du meg. Det er tross alt bedre at en part må bite i det sure eplet og eventuelt innrømme at de tar feil enn at millioner av mennesker blir slaktet fordi debatten ble sensurert.

    Dersom det hadde skjedd tror jeg folk flest ville gjort opp sin egen mening og volden ville opphørt. Luften ville gått ut av ballongen kan man si.

    • realist says:

      Onar: “Svar: nasjonalister er ikke voldelige per se. Vold er i all hovedsak et venstrefenomen.”

      Det er nok riktig, i alle nasjoner hvor det er fred innad så er jo borgerne fredelige mot hverandre, stort sett.

      Men beviset for hvem som egentlig initierer denne volden får vi ikke før venstresiden (media) tillater en fri debatt mellom fraksjonene. De som har gyldige argumenter trenger ikke å sensurere motparten. Vold blir fremprovosert over tid når den ene parten blir frarøvet sin rett til å si det han tenker. Trykk-koker fenomenet….

      Min personlige erfaring er et venstrevridde folk er mye snarere til å be folk holde kjeft enn mer høyrevridde typer. De tåler ikke at folk tenker annerledes enn dem selv, og det tror jeg skyldes at de innerst inne føler at de tar feil, men ikke vil konfronteres eller vil reflektere over sine tanker. Et slags selvpåført mentalt fengsel som de ikke tør hoppe ut fra. Da er det enklere å demonisere motparten i den grad at man sensurerer og til og med initierer vold mot vedkommende for å få ham til å tie.

      Jeg synes faktisk litt synd på dem, og jeg håper for deres egen del at de kan bryte ut av det snevre tankemønsteret.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *