En ny sentralbank-politikk del 2

Jeg fikk en del spørsmål om hvordan man rent konkret skal gjennomføre forslaget mitt om et stabil lønnsmål, og hva det betyr i praksis for import, eksport og kroneverdien. Jeg skal svare på disse spørsmålene her, og komme med noen utdypinger på spørsmål jeg heller ikke fikk, men som jeg selv har tenkt på.

Hvordan skal man i praksis med sentralbankpolitikk sørge for en stabil gjennomsnittslønn?

I praksis betyr dette trolig at Norges Bank hever styringsrenta. Når styringsrenta blir høyere trykkes det færre penger. Det betyr da at det blir mer lønnsomt å spare penger, og samtidig dyrere å låne penger. Dette vil altså gå kraftig ut over forbrukslån og andre kortsiktige, ulønnsomme former, men det vil også gå ut over huslån. Det vil bli dyrere å ta opp huslån, og dette vil legge en demper på prisveksten i boligmarkedet.

Hvor mye må renta heves?

Det er vanskelig å si på forhånd, men man må heve den så mye slik at man i stedet for å få X% gjennomsnittlig lønnsøkning per år får 0% i snitt. Det er dette som er styringsmålet til sentralbanken i dette forslaget.

Vil ikke dette ramme de som allerede har huslån veldig hardt?

Med dagens system er svaret ja. Heldigvis finnes det en enkel måte å fikse dette på, nemlig at man opererer med TO forskjellige renter. Gamle lån beholder den gamle renten. Den nye renten gjelder kun lån inngått etter at sentralbankens nye politikk trer i kraft (feks. 1 januar 2018).

Effekten av dette er at alle som allerede har lån ikke vil rammes av økte rentekostnader, mens alle som skal ta opp NYE lån vil rammes. Det som i praksis da vil skje er at presset i boligmarkedet vil gå ned. Færre vil på kort sikt ha råd til dagens boligprisnivå, og man vil få stabile eller svakt fallende boligpriser. Man har da stoppet lånekarusellen som driver opp boligprisene.

Hvis det ikke skal være lønnsvekst, hvordan kan man da belønne yrker som det er stort behov for, og få luket bort yrker som ikke er konkurransedyktige?

Spørsmålet bygger på en misforståelse. Man skal ikke faktisk forby endringer i lønnsnivå eller å lovfeste et fast lønnsnivå. I stedet fører sentralbanken en politikk slik at den gjennomsnittlige lønnsøkningen (eventuelt medianen) er stabil over tid.

Det at gjennomsnittsnivået forblir stabilt betyr bare at for de fleste yrker vil lønnsnivået være stabilt, eller tilnærmet stabilt. Det vil derimot selvfølgelig være rom for lokale lønnsforhandlinger og lokale og individuelle lønnsforskjeller. Alle næringer har altså ikke alltid stabilt lønnsnivå. Dette er dog irrelevant for økonomien som helhet. Sentralbanken styrer bare etter gjennomsnittlig (eller median) lønnsnivå. Dette er også dette som gir mest nyttig informasjon til den enkelte forbruker og lønnsmottaker.

Hva er effekten på import og eksport være av en slik politikk?

 

Sett fra utlandet vil effekten være nøytral. La oss anta at kronen er stabil, målt i dollar, med dagens politikk, men at lønnsøkningen per år er 5%. Sett fra dollarens synspunkt øker altså norske lønninger 5% per år. La oss nå i stedet la lønningene være stabile, samtidig som kronen øker 5% målt i dollar per år. Da vil fremdeles norske lønninger stige 5% per år målt i dollar. Altså ingen forandring. Effekten på økonomien er den samme. Politikken påvirker altså ikke import/eksport nevneverdig.

Hva er den langsiktige effekten av en slik politikk?

Siden denne politikken ikke påvirker reallønnsøkningen, kjøpekraften eller import/eksport, har den da i det hele tatt noen effekt på økonomien? Svaret er ja, på lang sikt merker man en effekt.

Effekten er todelt: for det første blir det enklere for forbrukere å se realpriser i markedet. Det blir lettere å se hva som blir dyrere og hva som blir billigere. Dette fører til bedre avgjørelser, som gir en mer effektiv økonomi.

Den største effekten er dog å belønne langsiktig sparing og investering og straffe kortsiktig forbruk og lån. Dette fører til at en større del av økonomien vil være fokusert på fremtidige behov fremfor kortsiktige behov. Folk vil altså bruke mindre penger på unødvendig “dill” og heller bruke penger på ting som er mer effektivt og langsiktig. På lang sikt fører dette både til økt økonomisk vekst og mer effektiv ressursbruk, som gir mindre press på miljøet.

Share this:

This entry was posted in økonomi, politikk. Bookmark the permalink.

6 Responses to En ny sentralbank-politikk del 2

  1. Jone Bjørheim says:

    Ideelt sett bør ikke staten gripe inn og diktere hvilke renter de private bankene eventuelt skal ta på nye og gamle lån. Derfor bør staten ikke for eksempel diktere høy rente på nye lån, mens renta holdes lav på de gamle.

    Svar: ideelt sett, selvfølgelig, men i påvente av et flertall for å legalisere private valutaer kan man gjøre enkle grep for å fikse hovedproblemet med fiat-pengene.

    Den Norske Bank bør egentlig generelt sette opp renta for å bli kvitt ikke verdiskapende “reise til syden” og “kjøpe ny SUV til en million kroner” forbrukslån. Hvordan en slik økning i renta slår ut på gamle lån, bør da håndteres iht. den skriftlige låneavtalen som enhver har med sin bank. For staten å gripe inn her ville bare bli enda mer keynesiansk intervensjonisme, som sannsynligvis hadde fått enda flere uheldige utilsiktede langtidsvirkninger.

    Svar: joda, men når vi snakker om en dramatisk politisk endring som fører til *permanent* høyere rente snakker vi ikke lenger om et normalt kontraktsforhold.

    I et fornuftig system burde det ikke ha vært en statlig bank med monopol på kreditt og på å trykke penger.

    Svar: det er vi alle enige i. Men slik er det, og slik vil det være i overskuelig fremtid. Hvilken politikk sentralbanken fører er derimot noe som kan endres.

    Enhver burde ha lov til å både utstede penger og å gi kreditt. I et slikt system måtte moms og toll på import av gull og sølv og andre råstoffer som kan brukes til penger settes til null. I dag er det generelt sett 25 % moms på innførsel av for eksempel gull og sølvbarrer, noe som gjør det vanskelig for konkurrerende private pengesystemer å etablere seg.

    • Jone Bjørheim says:

      Jeg skal ikke utfordre tilbakemeldingen så mye. Den er bra nok og jeg er stort sett enig. Jeg vil likevel generelt advare mot at staten skal intervenere enda mer for å forsøke å løse de problemene som har oppstått pga. tidligere intervensjoner. Det blir veldig fort en ond sirkel når det offentlige innfører enda flere intervensjoner, for å rette på de dårlige konsekvensene av tidligere intervensjoner.

      Svar: dette er jeg helt enig i. Likevel vil jeg ikke si at det å endre sentralbankens instrukser fra et styremål til et annet er å “intervenere enda mer.” Det å endre fra ett styremål til et annet er samme grad av statlig intervensjon. Forskjellen er altså bare at man med mitt forslag eliminerer hele inflasjonsskatten. Dette er i sum altså en reduksjon i intervensjon, og det kan gjøres uten lovendringer, uten å lage en ny institusjon, og uten å overbevise politikere om at man må legalisere private valutaer. Det kan gjøres I DAG.

      Det å IKKE øke renten for de som allerede har tatt lån er IKKE en form for intervensjon. Det er tvert i mot en form for ikke-intervensjon. Det å kun øke renten for nye lån er altså et MINDRE statlig inngrep enn å endre renten for alle.

      Generelt vi jeg si at det ville i mange tilfeller ha vært bedre å oppheve de opprinnelige intervensjonene som har skapt problemene, i stedet for å intervenere enda mer.

      Svar: helt enig, men slik jeg ser det er mitt forslag i realiteten en oppheving av de opprinnelige intervensjonene (inflasjonspolitikken).

      Ofte er det også slik at den eneste kuren for ei krise faktisk er ei krise. Overgangsordninger kan nok i noen tilfeller ha sin misjon, men ofte er det nødvendig å slutte “cold turkey” både når man har brukt for mye dop og når man i samfunnet har rotet seg inn i et virvar av intervensjoner som man etter hvert ikke ser en løsning på.

      Svar: enig, men det er ikke politisk flertall eller vilje til å gå 100% “cold turkey.” Mitt forslag rammer er en delvis cold turkey, men rammer kun direkte et MINDRETALL (de som skal ta opp NYE lån), og det vil det være realistisk å få et flertall for. Politikken vil jo indirekte ha effekter på alle i og med at det vil bremse prisstigningen på bolig. Mitt forslag vil altså korrigere feilen som intervensjonen har skapt, men litt tregere. Den viktigste effekten er å stanse inflasjonen.

  2. realist says:

    Så lenge renta er ekstremt lav vil boligprisene bare stige og stige slik jeg ser det, det eneste som kan få dem til å synke er om sentralbanken setter opp renta, altså et valg av sentralbanksjefen.

    Svar: sentralbanken handler et politikernes “styringsmål” hvilket er 2% inflasjon. Han styrer IKKE etter eget godtbefinnende.

    Så alle “ekspertene” som analyserer og utleder om hvordan boligprisene utvikler seg gjetter egentlig bare hva sentralbanken vil gjøre, og hvem vet vel hva den bestemmer seg for? Det å gjette hva sentralbanksjefen vil gjøre er like vanskelig og meningsløst som å gjette hvor han skal reise på ferie, hva han skal spise til middag i morgen, eller hvilken farge kona hans foretrekker på gardinene i stua.

    Boligmarkedet er bare en kunstig lekegrind for de som har monopol på å sprøyte dopapir-penger inn i markedet.

    Når renta settes opp vil boligprisene rase, og mange har masse gjeld, men ingen verdier og en gjeld de ikke kan betjene, og de få som har penger kan da sope inn billige boliger, mens de som er nedsyltet i gjeld blir kastet på gata og må bo i telt, slik som det skjedde i USA under finanskrisen.

    Svar: og NETTOPP derfor vil ikke renta settes opp. Og NETTOPP derfor foreslår jeg å ha en egen rentepolitikk for NYE lån slik at man har en viss realisme i å få gjennomført en ny sentralbankpolitikk.

    Etterpå senker de renta igjen, slik at rikingene som i samarbeid med sentralbanken i praksis har “stjålet” boligene fra vanlige folk lettere skal takle den nye økte gjeldsbyrden sin. “Boom and bust-syklusen” i praksis.

    Når alle boligene blir eid av noen få privatpersoner, må store deler av befolkningen leie. De store spekulantutleierne trenger ikke å jobbe, de kan bare sitte på rævva å håve inn penger, mens de selv nyter godt av verdiskapingen som slavene deres gjør for dem. Når noen få spekulanter har stjålet alle boligene, kan de lett samarbeide om å sette opp kunstig høye leiepriser for å tyne vanlige arbeidsfolk for enda mer penger. Ikke ulikt hvordan dagligvarehandelsmafiaen drives i Norge.

    Sentralbank-Kommunisme og Korporativ Kapitalisme hånd i hånd. Kanskje liberalistene i Norge bør spørre seg hvorfor nesten ingen av de store kapitalistene selv er liberalister? Liberalister bør ha like stor forakt for såkalte “kapitalister” som for kommunister. Man kan fint beundre de som skaper verdier og arbeidsplasser på ærlig vis, men de spekulantene som er flinkest til å sno seg i et korrupt system fortjener ingen beundring. Dagens blinde nesegruse beundring for rikinger er foraktelig.

    Det å avvikle det korrupte sentralbanksystemet bør være av meget høy prioritet.

    Svar: det bør det, men det er urealistisk på kort og mellomlangsikt.

    Sentralbanken er et finansielt våpen for korrupte korporativister, så det å gi velmenende råd til sentralbanken er temmelig naivt.

    Svar: jeg ga IKKE et velmenende råd til sentralbanken, men til politikerne. Det er ikke sentralbanken som setter sentralbankens mål. Det er politikerne som gjennom en instruks setter et styringsmål for sentralbanken. Jeg vil at denne instruksen skal endres fra et 2% inflasjonsmål til et stabilt lønnsmål.

    Jeg sier ikke at rådene i denne artikkelen ikke er fornuftige, men det er omtrent like virkelighetsfjernt som å gi råd til en profesjonell leiemorder om at han ikke burde bruke pistolen sin til skyte folk med fordi de kan dø av det.

    Svar: du avslører bare at du hverken forstod hva jeg sa eller hvordan sentralbankpolitikken determineres.

    Dette sitatet er like gyldig for Norge som for USA:

    “I believe that banking institutions are more dangerous to our liberties than standing armies. If the American people ever allow private banks to control the issue of their currency, first by inflation, then by deflation, the banks and corporations that will grow up around [the banks] will deprive the people of all property until their children wake-up homeless on the continent their fathers conquered. The issuing power should be taken from the banks and restored to the people, to whom it properly belongs.”

    -Thomas Jefferson

    Jeg anbefaler denne boken:

    https://www.amazon.com/Creature-Jekyll-Island-Federal-Reserve/dp/0912986212

    • “Kanskje liberalistene i Norge bør spørre seg hvorfor nesten ingen av de store kapitalistene selv er liberalister? Liberalister bør ha like stor forakt for såkalte “kapitalister” som for kommunister. ”

      Ingen av de store “kapitalistene” er liberalister, fordi de er crony-kapitalister/korrupte kapitalister, fordi det er dette som er forretningsmodellen deres. Liberalister er de eneste kapitalistene, rundt oss finner vi alle andre varianter. Jeg har større forakt for kommunistene enn for croniene, fordi de likner mer på AIDS og croniene på en kraftig forkjølelse. Folket tillater kommunismen, politikerne tillater korrupsjon/cronier. Det er lett å stanse cronier, det kan politikere gjøre i morgen, men de må først stanse sin egen hang til korrupsjon og det er selvsagt langt verre. Cronier er ikke voldelige, de bare utnytter et system som folket og politikerne har skapt. Kommunister er det omtrent umulig å bli kvitt. Når de først har fått smaken på å leve som en parasitt på andre, som alle sosialister har, så er det vanskelig å stoppe de. Jeg synes det viktigste å huske på er at folket er en blanding av idioter og sauer og selv setter istand alt kaoset de må leve i, fordi de selv er korrupte egoister. Dette systemet er bare urettferdig mot oss som avviser det, de 99,7% er jo tilhengere av idiotiet som system. De ønsker selvsagt å pynte litt på galskapen med sitt eget personlige krydder, uten å gjøre noen systemendringer. De klager og klager, men aner ikke at det er de selv som er årsaken til at de klager. Man har jo kanskje noen demokratiske venner som man må høre klage i ny og ne, men de ønsker ikke å forstå hvorfor de selv er ansvarlige. “Hørt på sånn tull – JEG ansvarlig for min egen lidelse? Nei, ikke pokker, det er noen andre sin skyld at jeg lider”.

      • realist says:

        Enig, det du snakker om her er å fjerne bjelken i sitt eget øye før du fjerner splinten i andres.

        Men det er likefullt crony-kapitalistene som er de aller største profitørene av det kommunistiske systemet. Den jevne kommunist/sosialdemokrat er ofte bare en arbeider som ikke har fått muligheten til å høre alternativene, han er en nyttig idiot, fordi media og alle andre informasjons kanaler som han støtter seg til er eid av store kapitalkrefter. Media promoterer selv kommunisme som det eneste alternativet til crony-kapitalismen. Men poenget er at kommunismen er grunnpillaren som crony-kapitalisme er tuftet på. Begge deler er korrupsjon, dvs organisert kriminalitet fra øverste hold. Så problemet er korrupsjon. Det vil si menneskenaturens tilbøyelighet til korrupsjon.

        Dersom menneskene ikke var tilbøyelige for korrupsjon ville ikke korrupsjon funnet sted, og kommunisme ville ikke fått fotfeste. Problemet er derfor ikke “alle andre”. Problemet ligger i oss selv, hver enkelt person har sine egne svakheter som de gir etter for i større eller mindre grad, og det er dette korrupsjonen lever av. De som er mest ivrig på å kritisere andre, er ofte de som selv har flest skjeletter i skapet.

        Da jeg var liten lurte jeg ofte på hvorfor myndighetene ikke klarte å slå ned på mafiavirksomhet, fordi jeg trodde mafia var et klart avgrenset kriminelt element i samfunnet, og det var bare politikernes tafatthet som gjorde at mafiavirksomheten fikk fortsette. Men dette har jeg senere innsett er feil. Hele menneskeheten er egentlig en eneste stor mafiabande. Sjefen vår, Tony Soprano heter Pengesystemet, og vi er alle underlagt hans autoritet.

        De største skurkene er ikke de som smugler sprit og skyter hverandre med Tommy-gun i mørke bakgater i Chicago om du skjønner. De som drikker smuglersprit er like skyldige selv.

        Det beste man kan gjøre er å identifisere hvilke aktiviteter det er som fører til korrupsjon, og deretter ha minst mulig med det å gjøre. Du kan ikke klage på at den greina du sitter på sages av når du selv bidrar til å sage den over, om enn aldri så lite.

        Når man ufrivillig er en del av en mafiabande bør man ha ambisjoner om å være absolutt helt nederst på rangstigen. Å bli en “made-man” slik som samfunnstoppene, bedriftsledere og andre høyt respekterte folk er, er ikke noe å hige etter, og kan fort bli en kortsiktig glede dersom du trår feil.

        Du husker vel hvordan det gikk med Joe Pesci i “Goodfellas”? Han var svært positiv og fornøyd med seg selv, men han innså i aller siste øyeblikk hva som kom til å skje like før kula gikk igjennom skallen hans.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *