Sosial felt-teori

I denne artikkelen skal jeg utforske et nytt fenomen som ligger i grenselandet mellom det individuelle og det kollektive. Jeg kaller dette for sosialt felt-teori. Navnet mitt er litt forvirrende i og med at det innenfor sosiologien finnes mange slike felt-teorier. Felles for alle disse felt-teoriene er at de tar et kollektivistisk utgangspunkt. De forklarer sosiale strukturer og systemer der hvor individene er fullstendig determinert av ytre krefter. Individet eksisterer kun relasjonelt til andre mennesker.

Jeg derimot tar det motsatte utgangspunkt. Jeg starter med individet som aktøren, og sier at sosiale felter oppstår ut fra individets natur. I min felt-teori bruker jeg fysiske felt som analogi.

Så la oss starte med det jeg kaller “naiv” individualisme, hvilket er analogt til et sett med atomer eller partikler som hver for seg handler helt uavhengig av alle andre. Individualisme har i stor grad fokusert på denne siden av individet, den skapende aktør, den som bestemmer sine verdier gjennom egne valg.

Problemet med denne teorien er at den ikke enkelt kan forklare mønstre vi observerer i virkeligheten. Ta for eksempel kinesere som flytter fra Kina til USA. Ut fra en naiv individualistisk modell gjør hver og en av disse individene individuelle valg. Noen flytter dit, andre flytter dit, noen velger å jobbe der, andre velger å jobbe andre steder osv. Ut fra dette burde det ikke være noen klare mønstre i atferd simpelthen ut fra at folk er kinesere.

Dette er dog ikke det vi observerer. Vi observerer at kinesere, merkelig nok, har en tendens til å klynge seg sammen med andre kinesere. Svarte klynger seg sammen med andre svarte. Hvite med hvite, hispanics med hispanics osv. Her er et eksempel på dette fra Los Angeles:

Dersom vi ser på klassetilhørighet for samme område finner vi også at arbeidere (rød) bor nær arbeidere, kreative arbeidere (lilla) bor nær kreative arbeidere, og servicearbeidere (blå) bor nær servicearbeidere.

Og til slutt har vi et kart over hvordan folk i Los Angeles stemte i presidentvalget i 2012. Blått er demokratisk (Obama), Rødt er republikansk (Romney).

Også her ser vi at republikanere har en tendens til å bo i nærheten av republikanere og demokrater har en tendens til å bo i nærheten av demokrater.

Det kommer kanskje ikke som noen bombe at det er stor korrelasjon mellom disse forskjellige kartene. Folk som er republikanere har en tendens til å være hvite. Svarte har en tendens til å være demokrater osv.

Dette er i seg selv ikke så uventet. Det ville vært merkelig dersom det ikke var noen slik korrelasjon. Likevel er det noe som er uventet, nemlig at korrelasjonen langt i fra perfekt, og at det er annet mønster som danner seg. De hvite republikanerne har en tendens til å bo i nærheten av hvite republikanere (sør-vest), mens de hvite demokratene har en tendens til å bo i nærheten av hvite demokrater. Vi ser tilsvarende sub-grupperinger andre steder.

(Som en liten digresjon vil jeg påpeke hvor hysterisk morsomt det er at de såkalte “progressive” hvite demokratene som hyller mangfold og multikulturalisme er akkurat like stammeorienterte som alle andre og insisterer på å bo rundt folk som er prikklike dem selv.)

Det disse kartene (og tilsvarende andre steder) viser er noe de aller fleste vet, nemlig at like barn leker best. Svarte liker å bo nær svarte, hvite liker å bo nær hvite, republikanere liker å bo nær republikanere, arbeidere liker å bo nær arbeidere osv.

Dette kan beskrives ved hjelp av tiltrekningsfelt. Folk som har noe til felles har en tendens til å tiltrekkes hverandre. Vi kan tenke på dette som analogt med en fysisk kraft i fysikken. Gravitasjonskraften gjør at masse tiltrekker annen masse, og masse danner da gravitasjonsfelt.

På tilsvarende vis kan vi se på forskjellige likhetstrekk som forskjellige tiltrekningskrefter mellom mennesker, disse “kreftene” er for eksempel rase, klasse, politisk tilhørighet, religion og etnisitet.

Ofte trekker disse i samme retning, men ikke alltid. Av og til er det motstridende krefter. Hvite tiltrekkes hvite, men demokrater og republikanere frastøter hverandre. Ved å se på bosetnings-, arbeids- og assosiasjonsmønstre mellom folk kan vi kartlegge disse kreftene og analysere hvilke krefter som er sterkest/viktigst.

For eksempel, hva er viktigst av rase og politisk tilhørighet? Det ser ut som om rase er en sterkere kraft. Ultra-“progressive” multikulturalistiske Hollywood-demokrater foretrekker å bo ved siden av andre hvite, og vil ikke bo i nærheten av svarte demokrater.

Vi ser også at etnisitet kan være en sterkere kraft en rase. Hispanics er ofte av forskjellig rasebakgrunn — noen er helt hvite, noen er helt svarte, og noen er midt i mellom. Likevel virker det som om det er naturlig for spansktalende hispanics å bo sammen med andre spansktalende hispanics fremfor folk av sin egen rase, men med annen kulturell bakgrunn.

Per dags dato har ingen (så vidt jeg vet) tatt utgangspunkt i en slik fler-variabel tiltreknings/frastøtningsteori og forsøkt å lage en kvantitativ felt-modell som kan forklare og forutsi bosetnings og assosiasjonsmønstre. Dette er altså et åpent og interessant forskningsfelt for den som måtte være interessert i dette.

Sannsynligvis har det ikke blitt gjort så mye forskning på dette av to grunner: 1) samfunnsforskere er ikke akkurat flinke med tall og datamodeller, 2) temaet er ikke akkurat politisk korrekt i og med at det krever at man erkjenner at alle har preferanser basert på rase, etnisitet, kjønn, seksualitet, klasse, religion og politisk tilhørighet, og kanskje en rekke andre variabler.

Denne modellen gir etter mitt syn litt mer fylde til individet. Individer gjør personlige valg og styrer sitt eget liv, men beveger seg hele tiden beveger i preferansefelter som trekker og skyver på dem i forskjellige retninger, og som vi kan statistisk måle gjennom bosetnings- og assosiasjonsmønstre.

Share this:

This entry was posted in filosofi, vitenskap. Bookmark the permalink.

5 Responses to Sosial felt-teori

  1. Henrik Akselsen says:

    Det er vel vanligere å tenke på det som frastøtning, snarere enn tiltrekning, illustrert ved begrepet “white flight”.

    Svar: både og. Frastøtning og tiltrekning er komplimentære krefter.

    Men kan hende det er riktigere å tenke på det som at man aktivt *oppsøker likheten*, snarere enn at man *unngår ulikheten*.

    Svar: det er nok en kombinasjon av begge deler. Det at en kineser havner akkurat i China Town og ikke ute i villmarka borte fra ikke-kinesere er nok ikke tilfeldig.

    • realist says:

      Ja, det er helt naturlig å omgås de som er samme folkeslag. Unødvendig å lage en stor teori ut av det.

      White Flight er også et naturlig fenomen. Hvite nasjoner er naturlige eksempler på white flight i stor skala. Holmennkollen vs Stovner er eksempler på white flight i Oslo, for å ta et annet eksempel.

  2. Kanskje en kombinasjon?

  3. White Flight er eksempel på frastøtning og hvor man ender er tiltrekning. Har man opplevd mye ille på Stovner, så ender man kanskje i et ekstremt hvitt strøk neste gang.

    Det er absolutt bra å lage en større teori som forklarer dette. Vi som skjønner det intuitivt kan få bekreftet at vi tenkte riktig(eller feil), irrasjonelle har en mulighet til å skaffe seg noe forståelse, selv om sannsynligheten er større for at de lenker seg ennå mer fast til ideologien sin.

  4. Ultima_Thule says:

    Onar skriver: Det ser ut som om rase er en sterkere kraft. og Vi ser også at etnisitet kan være en sterkere kraft en rase.

    Studier av 6-9 måneder gamle barn – som nok ikke har utviklet etnisitet – ser ut til å bekrefte dette: «Following a series of studies, researchers have discovered that six- to nine-month-old infants demonstrated racial bias in favor of members of their own race and bias against those of other races.»Is Your Baby A Racist? The Answer May Surprise You (If You’re A Racist)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *